Silje Nergaard

Vokalist og komponist. Foreldre: Lærer Hans Nergaard (1933–) og lærer Bodil Nilsskog (1935–). Gift med sangeren Heine Totland (1970–).

Som komponist, vokalist og bandleder har Silje Nergaard etablert seg som en av de mest interessante og originale artistene innen europeisk jazz på begynnelsen av 2000-tallet.

Nergaard bodde sine tre første år på Malm i Nord-Trøndelag, deretter flyttet familien til Hamar, der hun vokste opp. Hun viste tidlig tegn til musikalitet, sang rent som toåring og begynte snart å spille piano. I Tensing-koret “Praising” fikk hun raskt soloppgaver, og som 16-åring deltok hun på jazzseminar. 1983 ble hun kåret til Hedmark-vokalist og fikk som premie spille inn en singelplate med profesjonelle musikere som Dag Arnesen og Audun Kleive.

Etter en jamsession under Moldejazz samme år, der hun sang med musikerne til Jaco Pastorius, kom Silje Nergaard for alvor i mediebildet. Som 18-åring deltok hun i Melodi Grand Prix med sin egen sang Si det, si det. Like etter at hun flyttet til Oslo i 1985, startet hun bandene “Blue Girls”, med bl.a. Kristin Berglund og Knut Reiersrud, og “Mellow Yellow”. Hun ble tildelt Hamar Arbeiderblads kulturpris som 19-åring.

Mot slutten av 1980-årene flyttet Nergaard til London for å samarbeide med produsenten Richard Niles. Hennes debutplate Tell Me Where You're Going (1990) oppnådde en Top 40-plassering på de britiske hitlistene, og den lå i 15 uker på Top 100-listene. På albumet spiller Pat Metheny gitar til tittellåten. Platen ble en stor hit i Japan, hvor den havnet på førsteplass på de nasjonale J-Wave-lister. Silje Nergaard var den mest spilte artisten på mange japanske radiokanaler, og hun var den aller første norske artisten som fikk opptre på fantastiske “Heian Shrine” i Kyoto. I Japan fikk hun også et vinmerke oppkalt etter seg!

Så fulgte albumet Silje (1991) og Cow on the Highway (1993), det siste en dristig kombinasjon av jazz og country and western. Etter tre album på engelsk reiste Silje Nergaard hjem til Norge og utgav i rask rekkefølge to album på norsk: Brevet (1995) og Hjemmefra (1996), begge på Kirkelig Kulturverksted.

I desember 1999 mottok Nergaard den prestisjefulle “Honorable Mention Award” fra USA Songwriter Competition for sangen I Don't Want To See You Cry. Sangen On and On ble brukt i den koreanske filmen Interview, og den japanske artisten Cass Phang har spilt inn sangen “Brevet” på en singelplate som er gitt ut i Taiwan, Japan, Singapore, Malaysia og Kina. Den norske gruppen State har spilt inn to av hennes sanger på sitt album, og en av disse – It's A Crying Shame – ble brukt som temasang i den årlige innsamlingsaksjonen i NRK Fjernsynet 2002.

Nergaards sjette album, Port of Call, som kom ut 2000, ble hennes “nye” gjennombrudd som jazzartist. Albumet kom etter fire års pause, hvor hun brukte mye tid på å finne ut i hvilken musikalsk retning hun ønsket å gå. Endelig stod hun fullt og helt frem som jazzvokalist – selv om jazzen også tidligere hadde vært en viktig ingrediens i musikken hennes. Med Port of Call var hun tilbake til røttene. Albumet ble også en salgssuksess, og det la grunnlaget for hennes internasjonale gjennombrudd.

At First Light, Nergaards neste album, ble en stor suksess både i utlandet og her hjemme. Den gikk rett inn på toppen av hitlistene – noe som er helt uvanlig for et jazzalbum. Med 17 uker på VG-listen skapte det historie. Albumeet har solgt til platina og ble nominert til Spellemannprisen.

2002 ble At First Light gitt ut internasjonalt, og Silje Nergaard reiste verden rundt for å holde konserter, være med på fjernsynsshow og gi intervjuer. Hun opptrådte på alle de viktigste jazzfestivalene, som North Sea Jazz Festival, Montreal Jazz Festival, Stockholm Jazz Festival, Perugia Jazz Festival, Victoria Jazz Festival (hvor publikum stemte henne inn som “Most Favoured Act”), og mange, mange flere.

Med Nightwatch (2003), innspilt i Oslo og Stockholm, videreutviklet Silje Nergaard sin musikalske stil med melodisk jazz i sofistikerte arrangementer. Platen inneholder nesten bare originalt arbeid av Nergaard og hennes tekstforfatter Mike McGurk. Med unntak av This Is Not America tar hun skrittet helt ut og lar sine egne sanger bære hele albumet.

Siden 2000 har Silje Nergaard samarbeidet tett med pianisten Tord Gustavsen, bassisten Harald Johnsen og trommeslageren Jarle Vespestad. I forbindelse med materialet til en ny CD, Darkness Out Of Blue, som er planlagt for 2007, er Gustavsen og Johnsen erstattet med Helge Lien på piano og Finn Guttormsen på bass.

Verker

  • Tell Me Where You're Going, 1990
  • Silje, 1991
  • Cow on the Highway, 1993
  • Brevet, 1995
  • Hjemmefra, 1996
  • Port of Call, 2000
  • At First Light, 2001
  • Nightwatch, 2003
  • Be Still My Heart – The Essential (samlealbum), 2005

Kilder og litteratur

  • Silje Nergaards offisielle hjemmeside: www.siljenergaard.com
  • SNL, bd. 11, 2006, eller: www.snl.no, 2006

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.