Sigrid Stray

Jurist og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Kjøpmann og fabrikkeier Reier Kluge (1859–1921) og Anna Gausel (1863–1939). Gift 26.3.1921 i Sandnes med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat Christian Stray (14.1.1894–31.7.1981; se NBL1, bd. 15), sønn av trelasthandler og skipsreder Torkild Stray (1852–1912) og Marie Nodeland (1859–1947). Mor til Signe Marie Stray Ryssdal (1924–) og Anne Lise Stray (1926–2008); svigermor til Rolv Ryssdal (1914–98).

I sin samtid var Sigrid Stray en av landets mest profilerte kvinnelige jurister med sosiallovgivning og kvinnerelaterte emner som sitt spesialfelt. Hun var også en av kvinnebevegelsens mest fremtredende skikkelser. Fra landssvikoppgjøret etter krigen huskes hun bl.a. som Knut Hamsuns forsvarer.

Hun vokste opp i Sandnes. Etter examen artium i Stavanger 1914 studerte hun jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1919. Deretter var hun sekretær i Sosialdepartementets lovavdeling i tre år og byfogdfullmektig i Arendal i ett år før hun ble tilsatt som sakførerfullmektig hos sin mann, høyesterettsadvokat Christian Stray i Arendal 1924. Hun ble Norges andre kvinnelige høyesterettsadvokat 1929, og fra 1934 var hun medeier i firmaet Stray, Stray & Vinje (senere Stray & Stray). I tillegg til kvinne- og familierett viste hun sin faglige bredde ved å være en svært dyktig forretningsadvokat med shipping som spesialfelt. 1945–46 var hun konstituert som lagdommer i Agder lagmannsretts avdeling for landssviksaker.

Sosiallovgivning, barnevern og kvinnespørsmål opptok Sigrid Stray både som jurist og som samfunnsmenneske. Allerede mens hun som ung jurist arbeidet i Sosialdepartementet, påtok hun seg oppgaven å forelese i sosiallovgivning på kurs Norske Kvinners Nasjonalråd arrangerte. Dette var foredrag om barnelovgivning, sosiale oppgaver, kvinner og politikk, kvinnenes rettslige stilling og om formuesforholdet mellom ektefeller. Også NRK gjorde bruk av hennes kunnskaper, i radio holdt Sigrid Stray foredrag om ekteskaps- og skilsmisselovgivningen og om kvinners rettigheter etter den nye arveloven av 1937.

1938 ble hun valgt til formann i Norske Kvinners Nasjonalråd. Da krigen kom, rettet organisasjonen en henstilling til okkupasjonsmakten om særskilt behandling av kvinnelige fanger og en oppfordring om å ha kvinnelig politi i Oslo. Våren 1941 var Norske Kvinners Nasjonalråd blant de 42 organisasjonene som protesterte mot nazifiseringen. Etter dette overtok tyskerne Nasjonalrådet. Februar 1944 ble Sigrid Stray arrestert av Gestapo og satt 7 uker i kretsfengselet i Kristiansand før hun ble løslatt. Da krigen var over, påtok hun seg igjen oppgaven som formann i Norske Kvinners Nasjonalråd frem til 1946 og stod bak flere viktige forslag, bl.a. forandringer i landssvikanordningen for å beskytte kvinner som hadde vært gift med NS-medlemmer uten selv å ha vært medlem. Andre saker hun kjempet for, var likelønn, endret beskatning av ektefeller, enkemannspensjon osv. Fra landsmøtet 1946, som hun ledet, ble det sendt en henstilling til president Truman i USA om ikke å tillate prøver med atomvåpen.

1948 var Sigrid Stray en av flere kjente kvinner som stilte seg bak kravet om opphevelse av dødsstraffen. Da var hun viseformann i Nasjonalrådet med internasjonale saker som spesialfelt, og hun var også visepresident i Det internasjonale kvinneråd, I.C.W. 1949 ble hun æresmedlem i Nasjonalrådet for sin håndtering av forholdet til den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Under krigen hadde hun vært forsvarer i flere krigsrettssaker, bl.a. i den første krigsrettssak på Sørlandet.

Sigrid Stray er i ettertid mest kjent som advokat for forfatteren Knut Hamsun og forsvarer for ham under rettssaken etter den annen verdenskrig. Hun ble advokat for Hamsun allerede 1930. Den gang gjaldt saken Nørholm-navnet: Hamsun kjøpte gården Nørholm i Grimstad 1918, og han protesterte mot at familien som hadde eid gården, fortsatt ville bruke gårdsnavnet som slektsnavn. Senere var hun hans advokat i flere andre saker som gjaldt Hamsuns forfatterrettigheter og driften av gården Nørholm.

3. juli 1945 ble det reist offentlig tiltale mot Knut Hamsun for hans forhold til okkupasjonsmakten under krigen. Hamsun hadde spurt Sigrid Stray om hun kunne ta saken hans, men hun var da allerede konstituert lagdommer i Skien i landssviksaker og var dermed forhindret. 1946 fratrådte hun som lagdommer, og deretter førte hun saken for Hamsun for Sand herredsrett i Grimstad og senere for Høyesterett. I boken Min klient Knut Hamsun, som kom ut etter hennes død, beskrev hun hvordan hun som fagperson opplevde å føre denne saken, og sitt forhold til klienten og mennesket Knut Hamsun. Boken bygger på brev hun mottok fra Hamsun. Sigrid Stray fortsatte som Knut Hamsuns advokat frem til han døde.

Sigrid Stray var medlem av Norges Venstrekvinnelag og deltok aktivt i det politiske liv med foredrag og artikler i pressen. 1953–64 satt hun som medlem i rådet for Verdens Gang og var også styremedlem i A/S Agderposten, som var eid av hennes mann. Hun var aktiv motstander av “det planøkonomiske system” og førte bl.a. sak for de “frie melkeprodusenter” i Vest-Agder. 1947 deltok hun aktivt i kampen mot regjeringens forslag til pris- og rasjonaliseringslover med foredrag over store deler av landet.

Det var politiker hun helst ville ha vært. Men hennes mann Christian Stray var stortingsrepresentant for Venstre, og hun skal derfor ha uttalt at det fikk holde med én stortingsrepresentant i familien. På det lokale plan stilte hun seg derimot til disposisjon. Hun var medlem av Tromøy vergeråd og barnevernnemnd og Tromøy skolestyre. Hun var formann i byggekomiteen for Roligheten skole, medlem av styret for Aust-Agder og Arendal sykehus og medlem av plankomiteen for Aust-Agder sentralsjukehus.

Sigrid Stray var medlem av ordensrådet for St. Olavs Orden fra 1945, ble visekansler 1954 og var ordenens kansler (som den første kvinne) 1956–67.

Verker

  • Min klient Knut Hamsun, (posthumt) 1979 (ny utg. 1995)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1914, 1939, 1964
  • Norske Kvinners Nasjonalråd 1904–1954, 1957
  • B. Aagaard Strøm: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • HEH 1973
  • Agderpostens klipparkiv, Arendal

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.