Faktaboks

Salo Grenning Pedro
oppr. Goldfarb Pedro
Født
5. april 1918, Bergen
Død
1. februar 1986, Oslo
Virke
Tegner
Familie
Foreldre: Forretningsmann Leopold Goldfarb (1878–1933) og Sonja Epstein (1888–1970). Gift 29.7.1961 i Stavern med Bjørg Sigrunn Støland (7.4.1924–23.9.1998), datter av marinekaptein Edvard Støland (f. 1875) og hustru Hildur Marie. Tok kunstnernavnet Pedro 1940; navneendring fra Goldfarb til Grenning 1945.

Pedro var en av Norges mest allsidige avistegnere. Gjennom sine politiske tegninger i VG satte han i en årrekke sitt preg på avisens nyhetsformidling. Hans daglige satiriske “annenside”-tegning og ukerevyen i lørdagsutgaven var begge institusjoner i norsk presse.

Pedro – eller Salo Goldfarb, som han egentlig het – var av jødisk famile. Han var født og oppvokst i Bergen, men hadde sine røtter i Øst-Europa. Foreldrene var født i Øst-Preussen (nå nordøstlige Polen), faren i Rajgrod, moren i Suwalki. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet ekteparet Goldfarb til Bergen; en venn av Leopold hadde slått seg ned der og anbefalte byen. I Bergen bygde Leopold Goldfarb opp en herreekviperingsforretning. Han døde imidlertid da Salo var bare 15 år gammel.

Salo var den fødte tegner. Han tegnet overalt og til enhver tid, også i skoletimene. En vidsynt rektor så hans begavelse og sørget for å pense ham inn på kunstnerbanen. Han var elev ved School of Art i Belfast 1935–36, deretter et år ved BHKS og 1937–38 ved SHKS under Per Krohg.

Da den annen verdenskrig nådde Norge, ønsket den unge kunstneren å gjøre en innsats for landet. Februar 1941 kom han seg over til Storbritannia på Leif Larsens (Shetland-Larsens) første tur. Det var ved den anledning han tok dekknavnet Pedro. Etter en kort tid ved den norske brigaden i Skottland ble han overført til de britiske styrker. November 1944 gjorde han seg bemerket under de alliertes fremrykning på øya Walcheren på sørvestkysten av Nederland. Ved dristighet og forslagenhet fikk han, med bare én panservogn og 11 mann i ryggen, den tyske hovedkommandoen i byen Middelburg til å overgi seg betingelsesløst. Episoden vakte berettiget oppsikt, og Pedro ble dekorert og utnevnt til æresborger av Middelburg. Samme år ble han stasjonert i London. Der tegnet han for Norsk Tidend, som ble utgitt av den norske eksilregjeringens informasjonskontor.

Da Pedro kom tilbake til Norge etter frigjøringen mai 1945, ble han ansatt i den nye avisen Verdens Gang, som ble startet av fremtredende personer i Hjemmefronten. En av grunnleggerne, journalisten Asbjørn Barlaup, kjente Pedro fra London-tiden og fikk overbevist redaksjonen om at å sikre seg Pedro som medarbeider var et kupp. Og det var det utvilsomt. Pedro kom til å prege avisens ansikt kanskje mer enn noen annen. Han ble i VG resten av sitt liv; selv ikke et flatterende tilbud fra Walt Disney kunne lokke ham bort fra Akersgata.

Pedro var en allsidig avistegner; hans repertoar omfattet politiske kommentarer, portretter, reportasjeillustrasjoner og teatertegninger. På annensiden i VG tok han for seg det offentlige liv fra dag til dag, og han fanget opp både hjemlige og internasjonale hendelser. Fra 1953 av ble avisen beriket med figuren “Laffen”s underfundige kommentarer. Pedro arbeidet usedvanlig hurtig, rettet sjelden på en tegning og foretrakk “tegn og kast”-metoden fremfor retusjering.

Hans styrke lå i personkarakteristikken; i sine portretter grep han lynraskt fatt i objektets personlighet og utleverte den i en sjeldent sikker pennestrek. Men om portrettene er treffsikre, henfalt Pedro aldri til ondskapsfull karikatur; modellene er skildret med varme og gemyttlighet.

En mindre kjent side ved Pedros produksjon er de mange stemningsmettede, lyriske skissene, særlig av bymotiver. Eksempler på hans mangfoldige tegnekunst ble vist på Høstutstillingen en rekke ganger i 1950-årene og på Tegnerforbundets utstillinger i 1960- og 1970-årene. Pedro var også mye benyttet som bokillustratør. I løpet av 40 år illustrerte han flere hundre bøker og større artikler. Hans arbeider finnes i en rekke museer og samlinger i Norge, samt i Montreal Museum of Fine Arts.

Pedro mottok flere norske og utenlandske krigsdekorasjoner for sin innsats under den annen verdenskrig, bl.a. Deltagermedaljen med rosett og den britiske Defence Medal. 1965 fikk han en pris på Salon International de la Caricature i Montreal, Canada.

Verker

  • People I met, grafisk mappe, 1957
  • Pedros Årsrevy, 1956, 1967–78

    Illustrasjonsarbeider (et utvalg)

  • Peruso og Pedro (pseud. for P. Øisang og S. Grenning): Trønderhumor. Hain Nilsen å Littl-Laura å andre nottabiliteter fra Østersundgata, Trondheim 1945
  • O. Eidem: Det norske språk fra uke til uke, 1949, 1951, 1953, 1956, 1960, 1961, 1964
  • P. Boardman: We looked at Norway, 1950
  • L. Borthen: En suppe i solen, 1961
  • H. Mjøen: Den lykkelige hverdag, 1973
  • E. Askeland og L. Borthen: Matveien gjennom Europa, 1974
  • K. Siem: Klokkene ringer for meg, 1979

Kilder og litteratur

  • A. B. Sundseth og A. C. Melhus: Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, 1952, s. 54
  • A. Hetland: “Pedro til veggs”, i VG 22.5.1976
  • HEH 1979
  • E. Rafto: “Pedro og Pedro – fru Grenning. Kjuagutt – og verdensborger”, i Bergens Arbeiderblad 6.4.1981
  • N. Gram: biografi (Grenning, Salo) i NKL, bd. 1, 1982
  • B. Aa. Lund: “Ikke karikaturer, men karakteristiske portretter”, i Aftenp. 16.1.1982
  • N. Gram: Pedro's streker, 1983
  • A. Norland: minneord i VG 3.2.1986
  • Verdens gang med Pedro, utstillingskatalog Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus, Drøbak 1999

Portretter m.m.

  • Selvportrett (tegning); gjengitt i Farmand 26.3.1977
  • Tegninger av Ulf Aas; gjengitt i Aftenp. 13.4.1957 og 4.4.1978
  • Tegninger av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl. 18.9.1976 og 4.4.1978
  • Maleri av Harald Dal, u.å