Sally Olsen

Norskamerikansk pinsemisjonær og sosialarbeider. Foreldre: Maskinist Oscar Ingebrigtsen (død 1917) og syerske Alma Dahl. Gift i USA med Olsen; ekteskapet oppløst.

Sally Olsen var en av de mest kjente norske misjonærer i nyere tid og en pioner for evangelisk og sosialt arbeid for kriminelle og for foreldreløse og forsømte barn i San Juan i Puerto Rico. Hun grunnla og ledet barnehjemmet “Sarons Rose” i Puerto Rico og fungerte som uoffisiell fengselsprest med tilnavnet “Fangenes engel”.

Sally Ingebrigtsen ble født i Bergen, men vokste opp i Andenes på Andøya i en søskenflokk på fire jenter. Faren var maskinist i utenriksfart, og moren var syerske. Familien var fattig, og da faren døde da Sally var fem år, maktet ikke moren å holde familien samlet. Sally ble “satt bort”, først til en eldre enke som behandlet henne dårlig, senere til et ektepar, hvor hun fikk det godt. Disse barndomsopplevelsene gjorde et dypt inntrykk og medvirket til hennes livslange engasjement for foreldreløse og forsømte barn. Da Sally var 12 år, kom familien sammen igjen i Kristiania, hvor moren arbeidet som husholderske. Sally ble tidlig kjent for sitt vakre og lyse utseende og var bl.a. barnemodell i konfeksjonsfirmaet Adelsten Jensen i Oslo.

17 år gammel reiste Sally sammen med sin familie til USA, hvor de bosatte seg i Brooklyn, New York. Hun gjennomgikk en radikal kristen omvendelse på et pinsemøte og engasjerte seg deretter sterkt innen pinsebevegelsen. Hun begynte umiddelbart et aktivt evangeliserende og diakonalt arbeid blant barn og unge i New York. Hennes spesielle omsorg for og evne til å nå frem til barna ble snart lagt merke til. Hun tok misjonærutdannelse ved bibelskolen til Philadelphia Church i Chicago, hvor den kjente svensk-amerikanske pinselederen Joseph Mattsson-Bozè var forstander, og ble deretter ordinert til “minister” (prest) for å arbeide i søndagsskolen, noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.

Sally giftet seg i USA, men ekteskapet var ulykkelig og endte i skilsmisse etter fem år. Gjennom sitt arbeid blant barn og unge i New York kom Sally Olsen i kontakt med mange puertoricanere og andre fra Karibia. Hun opplevde et tydelig kall til tjeneste på de karibiske øyer da hun hørte en røst som sa: “Havets øyer venter på mitt Ord.” 1952 reiste hun til Puerto Rico som søndagsskolemisjonær utsendt av menigheten i Brooklyn. Uten kontakter, språkkunnskaper eller økonomisk støtte måtte hun begynne helt fra bunnen av. Hun kom i kontakt med pastor Frank Hernandez i menigheten Roca de Salvacion ('Frelsens Klippe') i Barrio Obrero og etablerte et samarbeid med ham som skulle bli varig.

I denne kirken møtte hun allerede 1952 den lille foreldreløse piken Carmencita, som inntrengende bad Sally Olsen om hun kunne bli moren hennes. Sally Olsen opplevde bønnen som et kall fra Gud. Hun tok først Carmencita til seg i sitt hjem og senere flere andre. Dette førte til etableringen av et barnehjem i bydelen Guaynabo utenfor San Juan. 1955 ble det formelt etablert som stiftelsen Sarons Rose. Over tusen barn har bodd på barnehjemmet i kortere eller lengre tid. 1975 overlot Sally Olsen den daglige ledelsen av Sarons Rose til andre. Hun bosatte seg senere i Florida, men var fortsatt sterkt involvert i hjemmets drift. På grunn av de store endringene i den sosiale situasjon i Puerto Rico siden starten av arbeidet og en større innsats fra myndighetenes side, er Sarons Rose i dag et dagsenter for barn med særskilte behov.

Samtidig som Sally Olsen drev barnehjemmet, engasjerte hun seg i et evangelisk og humanitært arbeid i det store fengselet i Rio Piedras utenfor San Juan. Hun besøkte fengselet hver dag og fungerte som frivillig “fengselsprest” med møter, sjelesorg og praktisk hjelp til fangene. Mange av fangene kom til tro og ble rehabilitert som et resultat av Sally Olsens arbeid. På grunn av sitt arbeid blant fangene fikk hun tilnavnet “El Angel de los Presos” ('Fangenes engel').

Sally Olsen oppnådde stor anerkjennelse både i Puerto Rico og internasjonalt for sitt arbeid og mottok flere utmerkelser og priser fra kirkelige, humanitære og offentlige institusjoner. På 80-årsdagen 1992 utnevnte Puerto Ricos guvernør henne til territoriets “adoptivdatter”. Hun besøkte Norge flere ganger og talte i ulike kirker og menigheter. Det norske støttearbeidet for Sarons Rose har helt siden 1960-årene vært knyttet til Maran Ata-menigheten i Oslo. Det meste av den økonomiske støtten til Sally Olsens arbeid har kommet fra frivillige bidrag i Norge.

Kilder og litteratur

  • M. Manus: Sally Olsen. Fangenes engel i Puerto Rico, 1975
  • E. Mentzen: Men Gud ga vekst. Jubileumsboken om Sarons Rose og Sally Olsen, fangenes engel på Puerto Rico, 1987

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.