Rosemarie Köhn – eller “Rose” blant venner – ble 1993 utnevnt som den første kvinnelige biskop i Den norske kirke. Hun har vært en viktig forgrunnsfigur i kampen for likestilling i kirken og har markert seg i samfunns- og kirkedebatten, bl.a. i saker som gjelder de homofiles rettigheter i samfunn og kirke.
Köhn ble født i den lille byen Rathenow i nærheten av Berlin, med tysk far og norsk mor. Som småjente opplevde hun de alliertes bombing av Berlin, og 1946 kom hun til Norge sammen med moren. Det var ikke lett å innvandre fra Tyskland rett etter krigen, men hun lærte seg raskt norsk, og det hjalp at flere i familien på morssiden hadde deltatt i illegalt motstandsarbeid.
Under konfirmasjonsforberedelsene ble Rosemarie Köhns interesse for Bibelen vekket. Men den gang tenkte hun ikke på å bli prest, det var et valg som modnet senere. Hun tok examen artium 1959, begynte å studere teologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.theol. 1966. Året etter avla hun praktisk-teologisk eksamen. Hun ble ordinert av biskop Per Lønning 1969, som den sjette kvinnelige presten i Norge. I en periode var hun vikarprest i Borg bispedømme, og senere vikarierte hun flere somrer som sykehusprest og menighetsprest.
1968–75 var Rosemarie Köhn vitenskapelig assistent og stipendiat i gammeltestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1976 var hun universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomsskunskap samme sted, og 1978–83 var hun avdelingsbestyrer. Gjennom flere år underviste hun i hebraisk, og 1971 forfattet hun en hebraisk grammatikk som har vært mye brukt av de teologiske studenter. Gjennom flere semestre var hun timelærer i sjelesorg og prekenlære ved Det praktisk-teologiske seminar. 1984 deltok hun i gjennomføringen av en undersøkelse om kvinnelige prester, et arbeid hun fulgte opp som prosjektleder for en større forskningsrapport om presterollen (1989). Hun var leder for arbeidsgruppen “Embete og råd”, oppnevnt av Kirkerådet 1986–87, og redigerte en prekensamling av kvinnelige teologer (1986). 1989 ble hun utnevnt til den første kvinnelige rektor ved Det praktisk-teologiske seminar, som helt siden 1940-årene hadde uteksaminert kvinnelige teologer.
Rosemarie Köhn ble tidlig nevnt som en mulig bispekandidat og dermed første kvinnelige biskop i Den norske kirke. Det var en milepæl da hun ble utnevnt til biskop i Hamar bispedømme 5. februar 1993. I den kirkelige avstemningen som lå til grunn for regjeringens utnevnelse, hadde hun fått sterk støtte hos prester og menighetsråd i Hamar bispedømme og hos alle professorene ved Det teologiske fakultet. Etter 32 år med kvinnelige prester fant kirkestatsråd Gudmund Hernes tiden moden for den første kvinnebiskop. “En kirke som har sagt ja til å ha kvinnelige prester, har samtidig sagt ja til kvinnelige bisper,” argumenterte han. Køhn ble vigslet til biskop 20. mai 1993 – Kristi himmelfartsdag – i en fullsatt Hamar domkirke av bispekollegiets preses Andreas Aarflot, som selv ikke hadde anbefalt henne til bispeembetet. Vigslingsgudstjenesten ble fjernsynsoverført til Norge, Danmark og Sverige. Rosemarie Köhn var Nordens første kvinnelige lutherske biskop og den tredje i verden.
Som biskop viste Rosemarie Köhn et tydelig engasjement for en åpen og inkluderende folkekirke. Hun har i forskjellige sammenhenger lagt vekt på å formidle at alle mennesker er like overfor Gud, uavhengig av våre prestasjoner. Blant annet har hun engasjert seg for de homofiles plass i kirken. Hun tilhørte et mindretall blant biskopene som mente at homofile som lever i partnerskap burde kunne inneha vigslede kirkelige stillinger. Hennes standpunkt gjorde henne omstridt og førte til at enkelte prester i Hamar bispedømme frasa seg hennes åndelige tilsyn. Bølgene gikk høyt da hun 1999, etter grundig overveielse, valgte å la den lesbiske presten Siri Sunde, som hadde inngått registrert partnerskap, fortsette i prestestilling. Det vakte også oppsikt da hun høsten 1998 engasjerte den omstridte teologen Helge Hognestad som prestevikar. En personalkonflikt i hennes nærmeste medarbeiderkrets tok også på kreftene, og hun hadde et lengre sykdomsfravær bak seg da hun gikk av som biskop i Hamar ved oppnådd aldersgrense 2006.
Med sin religiøse toleranse og inkluderende holdning er Rosemarie Köhn blitt en kristen symbolfigur i medieoffentligheten for folkekirkemedlemmer som ikke alltid finner seg til rette blant det aktive kirkefolket. 1999 viste en undersøkelse at biskop Köhn var den biskopen som hadde gjort best inntrykk på folk. Nesten 40 prosent av de spurte mente hun hadde utmerket seg positivt.
Rosemarie Köhn har blant annet vært leder for Norsk Kvinnelig Teologforening og medlem av Mellomkirkelig råd og Norges Forskningsråds faggruppe for teologi og religionsvitenskap. Hun har mottatt en rekke utmerkelser og priser.