Rolf Wickstrøm

Industriarbeider og faglig tillitsvalgt. Foreldre: Platearbeider Johan Albert Wickstrøm (1886–1926) og fabrikkarbeider Mina Fredrikke Hansen (1882–1970). Gift 26.3.1938 med Signe Elvira Hovind (1.8.1913–27.7.1996), datter av tredreiermester Gunder Hovind (1876–1925) og Karen Emilie Sørensen (1876–1966).

Rolf Wickstrøm var klubbformann for de fagorganiserte ved Skabo Jernbanevognfabrikk da han under den såkalte melkestreiken i Oslo høsten 1941 ble dømt til døden av en tysk standrett og henrettet ved skyting sammen med Viggo Hansteen.

Wickstrøm vokste opp i en arbeiderfamilie på 7 personer som delte en leilighet på ett rom og kjøkken på Tøyen i Oslo. Etter folkeskolen var han, som mange av sine jevnaldrende, stort sett arbeidsløs i en årrekke. Først med de bedre tidene kom han 1935 inn på et kurs i elektrisk sveising og ble straks etter ansatt som sveiser på den raskt ekspanderende Skabo Jernbanevognfabrikk.

1940 ble Wickstrøm valgt til klubbformann på Skabo, og han ble gjenvalgt 1941. Han var en lovlydig tillitsmann, som virket dempende på de mer pågående arbeiderne. Ikke desto mindre havnet han i stadige tvister med direktøren ved Skabo, Birger Mørk, som var beryktet blant Oslos jernarbeidere som en forstokket representant for en gammeldags, paternalistisk og fagforeningsfiendtlig arbeidsgivertradisjon.

NS-myndighetene og de tyske okkupantene bestemte at 1. mai 1941 skulle være vanlig arbeidsdag i Norge. Men i Oslo måtte flere bedrifter, blant andre Skabo, stanse kl. 12 fordi arbeiderne bare hadde gått hjem. Tidlig på dagen hadde også Wickstrøm, i strid med direktør Mørks formaninger, forlatt bedriften for å være med på et møte av tillitsvalgte, i den hensikt å stanse aksjonen som var under utvikling. Til politiet forklarte Mørk imidlertid at Wickstrøm med sin opptreden hadde inspirert resten av arbeiderne til å gå hjem. Dermed ble Wickstrøm, sammen med 16 andre arbeidere, arrestert og sittende fengslet på Møllergata 19 frem til 26. mai.

3.–6. september 1941 var øverste sjef for Hitlers sikkerhetspoliti, Reinhard Heydrich, på besøk hos den tyske Reichskommissar i Norge, Josef Terboven, i Oslo. Sammen forberedte de et knusende slag mot fagbevegelsen, som tyskerne anså som sin farligste og best organiserte motstander i Norge. Da de daglige melkeleveransene til arbeidsplassene i Oslo samtidig begynte å svikte, brøt det spontant ut en melkestreik, som i løpet av 8.–9. september omfattet 25 000 arbeidere, også arbeiderne på Skabo. Den faglige sentralledelsen skjønte at aksjonen kunne føre til en katastrofe, og gjorde, sammen med lokale tillitsvalgte som Wickstrøm, alt for å stanse den, noe Terboven var klar over. Terboven brukte imidlertid streiken som påskudd til å slå til mot fagorganisasjonen. Tidlig på morgenen 10. september kunngjorde han sivil unntakstilstand og arresterte flere hundre, for det meste tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen.

Rolf Wickstrøm ble arrestert alt på ettermiddagen 9. september, og i to avhør på Victoria Terrasse, der Mørks rapport fra Skabo 1. mai lå på bordet, ble han kalt “den store oppvigleren”. Han fikk også vite at hvis han ville si at melkestreiken var organisert ovenfra, skulle han få slippe fri. Men han holdt fast ved at aksjonen hadde oppstått spontant nedenfra.

Utpå dagen 10. september ble Wickstrøm av en tysk standrett dømt til døden sammen med LOs reelle leder, juristen Viggo Hansteen, og tre andre faglige ledere – LOs nestleder Ludvik Buland, formannen i Jern og Metall Josef Larsson og fagforeningslederen Harry Vestli. De tre sistnevnte ble benådet, mens Wickstrøm og Hansteen ble kjørt til Oslo østre Skytterlags bane på Årvoll, der de kl. 17.38 ble henrettet ved skyting.

Mens Hansteen ble drept på grunn av sin stilling som en av landets viktigste motstandsledere, falt Wickstrøm som et offer for Terbovens forsøk på å terrorisere befolkningen til lydighet. Etter krigen ble Hansteen og Wickstrøm gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der det 1949 ble avduket et minnesmerke over dem. Et minnesmerke er også reist på henrettelsesstedet. 1945 ble to deler av Store Ringvei i daværende Vestre Aker oppkalt etter Hansteen og Wickstrøm.

Kilder og litteratur

  • K. Haukaas: biografi i NBL1, bd. 19, 1979
  • H. Berntsen: To liv – én skjebne. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, 1995

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff (hode, bronse) av Nic Schiøll, 1949; på Wickstrøms grav på Vår Frelsers gravlund; det samme i dobbeltportrett (sm.m. Viggo Hansteen), 1949; på bauta ved Oslo østre Skytterlags skytebane, Årvollveien, Oslo
  • Billedteppe Freiheit av Hannah Ryggen, 1941

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.