Faktaboks

Rolf Stranger
Født
15. januar 1891, Kristiania
Død
18. juni 1990, Oslo
Virke
Forretningsmann og politiker
Familie
Foreldre: Grosserer Anund Hanssen (1847–1931) og Hilda Theodora Jørgensen (1849–1910). Gift 1) 7.4.1916 med Elsa Pihl (12.11.1890–28.8.1931), datter av ingeniør William Roberton Pihl (1859–1945; sønn av Oluf Pihl, 1822–95) og Adèle Elisabeth Holmboe (1869–1917); 2) 14.6.1935 med Else Mølbach-Thellefsen (15.12.1899–7.12.1995), datter av generalkonsul Johan Mølbach-Thellefsen (1863–1948) og Lilla Claudine Birgitte Heiberg (1877–1934). Navneendring til Stranger (det var hans morfars mors navn) 1898; til 1914 brukte han Hanssen Stranger som etternavn. Svigerfar til Christian Lerche (1917–).
Rolf Stranger

Rolf Stranger utenfor Oslo Rådhus sommeren 1972

Rolf Stranger
Av /NTB Scanpix ※.
Rolf Stranger
Av /Stortingsarkivet.

Rolf Stranger var en av 1900-tallets mest betydelige kommunepolitikere i Norge, kjent og aktet fra landsende til landsende. Han hadde en arbeidsdag i fellesskapets tjeneste som få, om noen, kan oppvise maken til.

Etter examen artium ved St. Hanshaugen skole 1909 ble Stranger cand.jur. 1914. I det “sivile” liv satt han som disponent i familiefirmaet Hanssen & Bergh A/S fra 1917 til 1962. Han fant også tid til å være formann i Confektionsfabrikantenes Landsforbund i flere perioder. Men politikk, først og fremst kommunalpolitikk, ble hans liv. Han var medlem av Oslo bystyre 1926–67, ordfører 1956–59 og 1962–63, stortingsrepresentant 1945–53 og formann i Oslo Høyre 1939–70. Styreformann i Norges Varemesse var han fra 1924 til 1971. Han var styreformann i Oslo Nye Teater så sent som 1984. Stranger ble aldri trett av sine offentlige oppgaver.

Stranger stod i bortimot halvparten av 1900-tallet i fremste linje i Oslos offentlige liv. Hans erindringsbok Mitt hjertes Oslo kom 1987. Da var han 96 år gammel og ble intervjuet av Aftenposten, som han stod i jevnlig kontakt med helt til det siste. Festskriftet ble skrevet til hans 70-årsdag 1961, treffende nok av Stranger selv omtalt som “min 700-årsdag”. Hovedstadens ordfører kom han til å være bare i seks år, men det var tilstrekkelig til å befeste hans posisjon i folks bevissthet som “ordføreren med stor O”.

Før han viet seg helt til kommunalpolitikken, var han stortingsrepresentant for Høyre i årene etter krigen. Det var i det kommunalpolitiske liv han blomstret, men han rakk å gjøre en betydelig innsats i nasjonalforsamlingen. Som medlem av finanskomiteen trakk han sammen med Sjur Lindebrække opp det moderne Høyres økonomiske politikk.

Rolf Stranger fikk tidlig en sterk interesse for film, teater, musikk og annen kunst. Dette resulterte i lange perioder med styreverv innenfor film, teater og opera. Med sin bowlerhatt og lytefrie eleganse var Stranger siste forbindelse til en livsstil og et miljø som for lengst er blitt historie. Etter at han pensjonerte seg fra disponentstillingen og noen år senere la ned sine offentlige verv, forsatte han i flere tiår å spille en rolle på den offentlige arena. Når han ikke var å møte på spaserturer eller på hyppige svømmeturer i byens bad, var han en åndsfrisk debattant, forfatter og forteller til han gikk bort etter et kort sykeleie – nesten 100 år gammel.

Det er med rette blitt fastslått at Rolf Stranger ikke bare styrte, men dominerte Oslo Høyre. Han kunne virke egenrådig. Det var ikke mulig å tenke seg hovedstadens Høyre uten ham som den ledende skikkelse. Ved sin sentrale, for ikke å si altomfattende rolle i det kommunalpolitiske liv, ble han simpelthen Oslo personlig.

Stranger stod midt oppe i byens pulserende liv i mange år etter at hans kommunale plikter var endt. Blant hans senere oppgaver var det å være formann i komiteen med det lange navn: Utvalget for tilsyn med byens utseende. Dette formannsvervet hadde han til han var godt over 80 år. En noe sviktende helse de senere år forhindret ham ikke fra å følge med og gjøre sine synspunkter gjeldende – engasjerende opptatt som han var av sanfunnsspørsmål generelt, og det som skjedde i Oslo spesielt. Sviktende syn de siste årene medførte at radioen og hans datters avislesning ble hans viktigste informasjonskilder.

Han opprettet 1982 et eget fond, Rolf Strangers kulturfond, som finansierer vitenskapelig forskning i Oslos historie og kulturhistorie. Stranger fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1924, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1930 og til kommandør med stjerne 1965. Han var kommandør av 1. klasse av den spanske orden Isabel la Catholica for sivile tjenester (El Merito civile), den belgiske Leopold 2s orden, Dannebrogordenen, den svenske Vasaorden, Finlands Lejonorden, offiser av den franske Æreslegionen, kommandør av Ungarns fortjenestekors og innehaver av den rumenske Meritul Comercial si Industrial-medalje. Han var æresborger av flere utenlandske byer. Her hjemme ble han tildelt St. Hallvardmedaljen, Aamotstatuetten og Norges Handelsstands Forbunds hederstegn i gull. Den østre del av Rådhusplassen i Oslo fikk 1998 navnet Rolf Strangers plass.

Verker

  • I all fortrolighet, 1972
  • S. Lange-Nielsen (red.): Mitt hjertes Oslo. En Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, 1987

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1930–84
  • Stud. 1909, 1934, 1959
  • Oslo Høyre (utg.): Rolf Stranger. Til 70-årsdagen, 1961
  • G. C. Wasberg: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • S. Lange-Nielsen (red.): Mitt hjertes Oslo. En Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, 1987

Portretter m.m.

  • Byste utført av Knut Lind, 1970; Norges Varemesse