Rolf Sagen er en litterær altmuligmann. Han har ikke bare utprøvd de fleste skjønnlitterære sjangere, men også utgitt sjangeroverskridende bøker. Som prosaforfatter har han både dyrket den tradisjonelle realistiske romankunst og beveget seg innenfor ulike modernistiske registre. Han har også skrevet sakprosa og barnebøker.
Sagen var bare tre år gammel da familien flyttet fra Høyanger til Sævareid i Midthordland. Senere bodde familien på Askøy, i Eivindvik og i Sykkylven. 1958 flyttet Sagen til Ålesund for å gå på gymnaset der. En generell vestlending har Sagen kalt seg selv, og forfatterskapet er dypt forankret i et vestnorsk miljø og landskap.
Sagen tok examen artium 1961 og studerte deretter psykologi ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand.psychol. 1971. 1972–74 var han ansatt som klinisk psykolog i Hordaland fylke. Han var leder for Skrivekunstakademiet i Hordaland 1985–93 og har senere vært en inspirerende lærer ved samme institusjon.
Han debuterte 1968 med diktsamlingen Dørklinker, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Prisen til tross var det først med den eksperimentelle collage- og dokumentarromanen Kvengedal, et tidlig eksempel på litterær “sampling”, at det litterære miljø for alvor ble oppmerksom på ham. Boken, som ble lansert som en ny form for “heimstaddiktning”, består av utklipp fra to-tre årganger av to lokalaviser på Sunnmøre, ordnet på en slik måte at boken som helhet får et sammenhengende preg, men uten andre “litterære” tilføyelser enn det fiktive navnet Kvengedal.
Collage-preg har også Morgonmannen held utstilling, men her har de sammenføyde tekstbitene fiksjonskarakter. Boken består av en serie historier om jevne mennesker i lett gjenkjennelige hverdagssituasjoner. Slik befinner den seg i skjæringspunktet mellom 1960-årenes “nyroman”-inspirerte prosamodernisme og 1970-årenes sosialrealisme. Diktsamlingen Båten til Bergen, med undertittelen Småborgar-songar, er en kavalkade over lokalhistoriske motiver og er knyttet tematisk til de to foregående bøkene.
Med Mørkets gjerninger beveget Sagen seg i mer tradisjonell retning. Det er en roman om ungdommelig begjær og usikkerhet, med handlingen konsentrert om en fest på lokalet. Den skaffet ham ikke bare flere nye lesere, men også årets Kritikerpris, og senere ble det laget en fjernsynsfilm på grunnlag av den. I 1980-årene fulgte Sagen opp med flere nye romaner som ikke vakte samme oppmerksomhet – Finne seg ei grein, Sval luft strøymer mot andletet, Springfart ved fjorden og Mercedesryttaren. Den siste tar utgangspunkt i en sak om politivold i Bergen som var mye omtalt i pressen.
1990 kom den Kafka- og Beckett-inspirerte Lyden av vatn, som er en av Sagens beste romaner. Den tar opp en klassisk identitetsproblematikk på en ny og annerledes måte. Den drømmeaktige handlingen er lagt til et stilisert landskap med vestnorsk preg der en navnløs person streifer omkring på jakt etter sin identitet. De to novellesamlingene Blendverk og Reisa til D. knytter an til Lyden av vatn. På nytt handler det om tid, identitet og fremmedfølelse, men formen er mer realistisk. Forut for disse ligger romanen Frå Samuel Eydes tid, som er formet som en fiktiv biografi over den berømte industrigründeren.
Sagen fortsatte sitt lyriske forfatterskap med Eg reiste gjennom dette mørke landet og møtte deg, På søvnen høyrer eg, Kjærasten min – og andre dikt for store og små og Sørgedans. 1989 gav han ut sin første barnebok, Reisa til Leit. Foreløpig er det i alt kommet 7, hvoriblant de tre billedbøkene om Bergfri, illustrert av Malgorzata Piotrowska.
Sagen har vært et aktivt medlem i Den norske forfatterforening. 1985–89 satt han i foreningens styre, de to siste årene som nestleder. Han har også vært aktivt med i etableringen av distriktshøyskolene i Bø og i Volda. 2003 mottok han Samlagsprisen for sitt forfatterskap.