Faktaboks

Rolf Just Nilsen
Født
31. august 1931, Oslo
Død
9. mai 1981, Oslo
Virke
Sanger og skuespiller
Familie
Foreldre: Ekspeditør Bjarne Olav Just Nilsen (1906–61) og Magnhild Herland (1901–79). Gift 24.5.1954 med Arna Aukland (20.9.1932–), datter av byggmester Gabriel Aukland (1897–1982) og Margit Gismerøy (1906–88 el. 1989). Brorsønn av Leif Juster (1910–95).

Fra gjennombruddet 1958 var det varmhjertede multitalentet Rolf Just Nilsen kjent og høyt skattet av kritikere og publikum, som imitator, sanger og skuespiller.

Unge Just Nilsen ble kjent med teateret gjennom onkelen Leif Juster, og årene som medlem i Sølvguttene gav stemmetrening og teknisk musikkunnskap. I skoletiden utviklet han det forbløffende imitasjonstalentet, og 1947 ble han tatt opp ved Studioteatret, der han debuterte i løpet av den toårige læretiden og var til 1950, da han måtte ut i militærtjeneste. Militærrevy i Husebyleiren gav mersmak, og 1952 avla han prøve for Ernst Diesen og Carsten Byhring på Chat Noir. Imitasjonene, blant annet av Byhring, fikk ham ansatt. 1958 slo han igjennom for alvor med Arild Feldborgs lekende, krevende Operasangeren i revyen Så lenge lykken varer. Her startet hans livslange slalåmløp mellom teater, radio, fjernsyn, platestudio, film og personlige opptredener, med arbeidstid fra åtte om morgenen til to om natten. Han var fast ansatt revyskuespiller i 16 år, ved Chat Noir 1952–59 og 1965–68 og Edderkoppen 1959–65. For denne innsatsen ble han 1976 tildelt Leonardstatuetten.

I disse årene etablerte han seg som en av landets mest allestedsnærværende og populære underholdere. Ved siden av hyppige opptredener i fjernsynet skapte han sine mest kjente komedieskikkelser på film, med militærkomediene Operasjon Løvsprett (1962) og Operasjon Sjøsprøyt (1964), vinmonopolfarsen Alle tiders kupp (1964) og den kjærlige hyllesten til Gisle Straume som lektor Tørrdals bror i Stompa forelsker seg (1965). Aller mest glitret han i dobbeltrollen som popstjernen Dickie Dons og lettmatrosen Nils Nilsen i To på topp (1965). Han hadde sitt store seriøse gjennombrudd som Lillemann i den nyskapende britiske musikalen Stopp verden – jeg vil av (Edderkoppen, 1964), som han nok regnet som sitt livs rolle, selv om stykket den gang var for avansert for det store publikum.

Ikke minst nådde han ut gjennom radioen, bl.a. som hyppig gjest i Søndagsposten, der han lanserte mange av de store platesuksessene, med Pappa'n til Tove Mette og Julekveld i skogen blant høydepunktene. Han hadde sin mest aktive tid som plateartist i midten av 1960-årene, ikke minst med monologer og imitasjoner. De fem bestselgende EP-platene (1963–68) fra “Folkehjemmet”, med Just Nilsen i samtlige mannlige roller (særlig som Einar Gerhardsen) og Ragnhild Michelsen som Werna, inneholder imitasjoner av alle ledende samtidspolitikere. Han spilte også inn barneplater, og Superoptikjempefantafenomenalistisk (1965) ble en stor suksess. Men til tross for alt dette tok han seg aldri tid til å lage hele LP-plater, bortsett fra fire barneplater 1977–80, som skaffet ham Spellemannprisen for 1980.

Som skuespiller ved Oslo Nye Teater 1970–76 og Det Norske Teatret 1968–70 og fra 1976 var han særlig aktiv som karakterkomiker, ved siden av krevende musikalroller som Tevje i Spelemann på taket, tittelrollen i Jeppe, Bellami i The Fantasticks og Sancho Panza i Mannen frå La Mancha. Han rygget tilbake for de tunge rollene i ren taledramatikk, og sa fra seg kjemperollen Den Ukjente i Strindbergs Til Damaskus før prøvestart, fordi “rollen vokste som et spøkelse rundt meg”. Som høyt elsket kollega, særlig av de unge og ferske, var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1974–78 og tillitsmann ved Det Norske Teatret fra 1976.

I 1970-årene overrasket han mange som skarp satiriker i fjernsynet, særlig som fast narr i Erik Byes kontroversielle serie Lørdagskveld. Til ham skrev Bye den mesterlige Hersker og Narr (melodi Finn Ludt), som han dessverre aldri spilte inn på plate. Erik Bye skriver: “Han næret en intens angst for den tiden han levet i, og hadde omsorg for den generasjon som aldri hadde kjent en verden uten atombomben, som var født etter at det moderne menneske for alvor tapte sin uskyld i Hiroshima, født inn i en tid da bare de færreste våget å være “forelsket i fremtiden”.”

I TV-portrettet Si det som det er (1976) beskrev han sitt hjerteinfarkt to år tidligere; men det var ikke lett å sette ned tempoet for en som ikke kjente til ordet “nei”. Etter Taube-kabareten Så lenge skuta kan gå (1978) gjorde han og Sølvi Wang fra 1979 showet L/L Wang & Nilsen. Under den 108. forestillingen, 9. mai 1981, falt han om rett før en entré og døde før han kom på sykehus, bare 49 år gammel. I nekrologen skrev Arne Hestenes at Rolf Just Nilsen kunne “få det til å lysne mellom dystre graner i sørpevær, og få oss til å glemme at vi lever i ullunderbuksenes traurige fedreland av gul misunnelse og grå granitt”.

Verker

    Plateinnspillinger – enkeltsanger, sketsjer og monologer (et utvalg)

  • Lån meg din kone, 1958
  • Eventyr, 1962
  • Dagligliv i Folkehjemmet (med Ragnhild Michelsen), 1963
  • Jul i Folkehjemmet (med Ragnhild Michelsen), 1963
  • Hemmeligheten (med Birgit Strøm og Carsten Byhring), 1964
  • Blah blah blah blah blah blah blah blah, 1964
  • Fiskeribølgen, 1964
  • Repetisjonsøvelsen, 1964
  • Besøk i Folkehjemmet (med Ragnhild Michelsen), 1964
  • Sjåførlæreren, 1964
  • Eventyr på sengekanten (med Birgit Strøm), 1964
  • Pappa'n til Tove Mette (med Birgit Strøm), 1964
  • Til Snåpen (med Arve Opsahl), 1965
  • Superoptikjempefantafenomenalistisk, 1965
  • Trafikk og musikk i Folkehjemmet (med Ragnhild Michelsen), 1965
  • Stor skandale i familien, 1966
  • Julekveld i skogen, 1966
  • Lille Jensen drar til Mandalay, 1966
  • Morsevisa (med Nora Brockstedt), 1967
  • Debatt i Folkehjemmet (med Ragnhild Michelsen), 1968
  • Bingo, 1970
  • Annen fiolin, 1978
  • Ikke bare små, 1978
  • Operasangeren, 1979
  • KNS, 1979

    LP/CD (et utvalg)

  • Radio Skagerak (med flere artister), 1965
  • Tam-Tam Trommelom. Rolf Just Nilsen forteller, 1968
  • Mannen frå La Mancha (Teateropptak), 1970
  • Rolf Just Nilsen (Samleplate), 1972
  • Robin Hood (Norsk Soundtrack), 1974
  • Flåklypa Grand Prix (Soundtrack), 1975
  • Jeppe (Teateropptak), 1976
  • Barnas viser 1, 1977
  • Barnas viser 2, 1978
  • Så lenge skuta kan gå (Teateropptak), 1979
  • Jeg har mitt hjerte i Oslo (med flere artister), 1979
  • Barnas Eventyrserie vol. 1 og 2, 1980
  • Lange herr Streng og strenge herr Lang (med Kirsti Sparboe og Anne Marit Jacobsen), 1981
  • Superoptikjempefantafenomenalistisk. De beste av Rolf Just Nilsen (samleplate), 2000

Kilder og litteratur

  • HEH 1979
  • E. Bye: ...å skyte en teddybjørn, 1984
  • L. T. Braaten, J. E. Holst, J. H. Kortner: Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år, 1995
  • F. Wandrup: En latterkonge i folkehjemmet, innleggsbok i albumet Superoptikjempefantafenomenalistisk. De beste av Rolf Just Nilsen, 2000
  • G. Underdøl: Plateutgivelsene, innleggsbok i albumet Superoptikjempefantafenomenalistisk. De beste av Rolf Just Nilsen, 2000
  • Oslo Nye Teaters arkiv
  • Det Norske Teatrets arkiv
  • Arne Bendiksens arkiv
  • NRKs platearkiv
  • opplysninger fra Rolf Just Nilsens enke, Arna Aukland Nilsen, 2002

Portretter m.m.

  • Et frimerke med Rolf Just Nilsens portrett, tegnet av Arne Roar Lund (pålydende kr 5,50) ble utgitt 2002