Roald Aas hørte i en tiårsperiode til verdenseliten på skøyter. På sin spesialdistanse 1500 meter tok han olympisk bronse 1952, og han ble i årene etter kjent som “den evige toer” før han endelig sikret seg OL-gull i Squaw Valley 1960.
Roald Aas vokste opp på Sagene i Oslo, hvor han dyrket forskjellige idrettsgrener inntil han for alvor tok fatt på hurtigløpsporten. Han hadde ingen stor innsats å se tilbake på som junior, men i sin andre seniorsesong, 1951, fikk han en løfterik femteplass i europamesterskapet og tredjeplass i norgesmesterskapet, hvor han bl.a. vant den første av sine seks NM-seirer på 1500 meter. I årene som fulgte, ble Roald Aas nummer to i norgesmesterskapene sammenlagt hele 7 ganger. Han hadde jo Hjalmar Andersen og ikke minst Knut Johannesen å kjempe mot. I disse årene fikk han tilnavnet “den evige toer”, men 1956 fikk han sitt eneste norgesmesterskap under NM på Hamar i nærmere 20 graders kulde. Da ble det distanseseier på 1500 meter og også på 5000 meter, hvor “Kupper'n” ble slått med 3,5 sekunder.
I disse årene var Roald Aas en fast representant på våre lag i EM og VM, og tre ganger – VM 1958 og EM 1957 og 1960 – kunne han glede seg over bronseplass etter at de fire distansene var unnagjort. Femteplass i VM 1952 og sjetteplass 1957 hører også med i hans fremste bedrifter i internasjonale oppgjør.
Det ble likevel mest blest omkring hans OL-innsats. Roald Aas hørte til det fremste favorittsjiktet foran 1500 meter på hjemmebane under lekene 1952. En uheldig parsammensetning gjorde at han kom ut i et voldsomt snøvær, som satte en stopper for gullplanene. Men bronse fikk han i snøværet, og lysten på revansje fikk han med på kjøpet. Og revansjen kom i Squaw Valley 1960. Her var sovjeteren Jevgenij Grisjin den hardeste konkurrenten, men Aas gikk en fenomenal sisterunde, og Grisjin måtte nøye seg med å dele seieren med nordmannen. Grisjin ledet faktisk med tre sekunder da klokken ringte, men en sisterunde på 35,4 gav Aas den revansjen han så ærlig fortjente.
Da Roald Aas la opp som aktiv, kunne han se tilbake på tre norske rekorder på 1500 meter og like mange noteringer på 3000 meter. Hans personlige rekorder er 42,3 – 2.10,4 – 4.37,0 – 8.01,6 – 17.08,2.
Det er ingen hemmelighet at Roald Aas foran sin store 1956-sesong hadde som mål å oppnå Egebergs ærespris for allsidig idrett. Da gullet og kongepokalen fra Hamar-NM var på plass, trente han mer intenst enn noen gang foran sykkelsesongen. Det resulterte i at han vant både individuelt og lag under tremilsmesterskapet på landevei, og da han avsluttet med å ta NM-gull i 4000 meter på bane, var det klart at han hadde gjort seg fortjent til Egebergs ærespris.
Roald Aas er også innehaver av Norges Skøyteforbunds gullmerke, og han er æresmedlem av Oslo Skøiteklub og av Idrettsklubben Hero. Han lever og ånder fremdeles for skøytesporten, bl.a. som leder av hjelpeorganisasjonen “Morgendagens skøyte-ess”, som arbeider for å støtte unge, lovende skøyteløpere. Det er nok å nevne at Johann Olav Koss var en av de aller første som fikk økonomisk bidrag fra denne gruppen av tidligere aktive. I hele sin yrkesaktive karriere var Roald Aas knyttet til Jordan A/S, hvor han var lagersjef i 40 år.