Richard Furuholmen

Fløtningsinspektør. Foreldre: Fløtningsinspektør, lensmann og gårdbruker Christen Rasmussen Furuholmen (1818–81) og Elen Gurine Amundsdatter Vartvedt (1820–62). Gift 23.3.1860 med Oleane Gøtesdatter Røstad (1.6.1835–24.7.1913), datter av gårdbruker Gøte Olsen Røstad og Christiane Jensdatter Borge. Farfar til Thor Furuholmen (1899–1984).

Richard Furuholmen var fløtningsinspektør ved flere lenser i nedre Glomma i 25 år. Han konstruerte en maskin for sammenbunting av tømmer, og han la frem planer for en ny gren av Glomma, slik at man skulle unngå problemene ved Sarpsfossen.

Furuholmen vokste opp på farens gård Furuholmen ved Glomma. Ved gården ble det 1859 anlagt en tømmerlense i elven, og faren var fløtningsinspektør der. Richard fikk liten formell utdannelse ut over den vanlige allmueskolen; han er oppført som elev ved Sarpsborg realskole i ett år.

Det var fløtningen som ble hans livsvei. Fra 1860 arbeidet han som assistent ved lensen i en del år inntil han 1874 overtok stillingen som fløtningsinspektør etter faren. Da faren døde 1881, overtok han dessuten gården. Fra 1885 til sin død var han inspektør ved Hvitsten lense (nedenfor Sarpsfossen) og bodde på Hanestad i Tune.

Den nedre delen av Glomma er ganske bred, og elven flyter ganske langsomt. Det var store tømmermengder som skulle til sagbruk ovenfor og nedenfor Sarpsfossen. Under slike forhold kan det være formålstjenlig å forlate løsfløting, hvor stokkene driver enkeltvis, for isteden å samle dem i “sopper” (bunter av stokker). Tømmerstokkene kunne ligge parallelt (ofte kalt “mose”), og ble da holdt sammen av tau og/eller kjetting, eller de kunne være krysslagt. Ofte ble slike sopper slept ved hjelp av båt over vann eller strekninger hvor strømmen er svak.

Metoden med å “soppe” tømmeret var meget arbeidskrevende. Furuholmen konstruerte derfor 1876 en maskin som kunne gjøre den grøvste delen av arbeidet. Maskinen ble stadig utbedret og ble tatt i bruk også ved noen andre anlegg.

En god del av tømmeret i den nedre delen av Glomma skulle til sagbruk nedenfor Sarpsfossen. Den var ikke så lett å ha med å gjøre: Tømmeret kunne kile seg fast, eller det kunne brekke under nedfarten. 1847 ble det bygd en tømmerrenne på Borregård-siden, men den ble ødelagt av flom like etter. I årene som fulgte var det mange forslag til tiltak, men i begynnelsen av 1880-årene ble man enig om en renne, som ble konstruert og bygd av Furuholmen. Den stod ferdig 1888 og gjorde tjeneste på en utmerket måte frem til 1908. Da ble fløtingen omlagt til Glommas vestre løp, gjennom Mingevann og Isnesfjorden til Visterflo.

Furuholmen var også politisk engasjert. Han var ordfører i Varteig 1880–84 og i Tune 1888–95. 1889–91 representerte han Høyre i Smålenenes amt på Stortinget (hans bror Anders var samtidig suppleant). 1895 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hans eldste sønn, Gunnerius Furuholmen (1861–1947), etterfulgte ham som fløtningsinspektør både ved Furuholmen og Hvitsten lenser, og var dessuten stortingsmann for Smålenene 1910–12.

Richard Furuholmen døde 1899 og ble begravd ved Tune kirke.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • R. Bødtker: Norsk fløtnings historie, bd. 2, 1945
  • G. Furuholmen: Christen Furuholmen og hans slekt, 1945

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.