Rasmus Hjort

Prest. Foreldre: Ukjente. Gift ca. 1555 med Gidse Frantsdatter Berg, datter av biskop Frants Berg (1504?–1591) og Karine Lauridsdatter. Far til Christoffer Hjort (1561–1616); svigerfar til Hallvard Gunnarssøn (ca. 1550–1608); svoger til Jens Nilssøn (1538–1600).

Rasmus Hjort er kjent som en av Oslohumanistene; denne kretsen tilhørte han ikke bare gjennom sitt arbeid, men også gjennom familiebånd. Kretsen av lærde, knyttet til biskop Frants Berg ved giftermål og til latinskolen og kirken ved sine yrker, representerer det nærmeste Norge kom renessansen.

Om Rasmus Hjorts bakgrunn vites ikke mye – ikke en gang om han var dansk eller norsk av fødsel. Vi har heller ikke kilder til hans utdanning, men han har tydeligvis studert. Første gang vi hører om Hjort, er han hører ved Oslo katedralskole, en stilling han må ha tiltrådt tidlig i 1550-årene. Omkring hans periode ble det tatt tiltak for å styrke skolen økonomisk og hjelpe fattige elever. Søkningen til skolen økte; det ser ut til at Hjort har skjøttet sitt arbeid på skolen godt. Blant hans begavede elever var Hallvard Gunnarssøn og Jens Nilssøn. Sistnevnte ble hører på skolen da Hjort rykket opp til rektor.

Ved et kongebrev av 24. februar 1562 fikk Hjort Tønsbergs prosti i len. På denne tiden var prosten i Tønsberg faktisk en lensherre; han bodde på et gods, hadde inntekten av en mengde gårder, og hadde samtidig ansvaret for bl.a. skolen og fattighospitalet. I tillegg var han sogneprest i Laurentiuskirken. Som representant for geistligheten deltok Hjort ved hyllingen av Christian 4 i Oslo 1591.

Hjort giftet seg med Gidse, datter av Frants Berg, biskop i Oslo 1548–80; Jens Nilssøn, biskop i Oslo 1580–1600, var gift med Gidses søster Magdalena. Også Jon Anderssøn, lektor ved Oslo katedralskole i lang tid, var Hjorts svoger. Skolemannen og latinforfatteren Hallvard Gunnarssøn var Hjorts svigersønn.

Rasmus Hjorts skrifter begrenser seg til et trøstebrev på latin til Jens Nilssøn ved hans (første) kones død. Det er trykt i Epideigma (Eksempel), som er dedisert til avdødes far, den gamle Frants Berg, som også er nevnt i trøstebrevet: “den ærverdige gamle mannen, vår svigerfar, som er vel verd all ærbødighet”. Så har vi skriftene som Hjorts to betydeligste elever tilegnet ham: av Jens Nilssøn et sørgedikt, Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ (Sørgeskrift ved hans lille datter Catharinas død), 1581, og av Hallvard Gunnarssøn det teologiske arbeidet Capita doctrinæ christianæ præcipua(De viktigste punktene i den kristne doktrine), 1599. Fortalene her er blant de få kildene vi har til Hjorts liv. Jens Nilssøn gir uttrykk for at Sjællands biskop Poul Madsen er en gammel venn av dem begge, som sender dem manuskripter. Jens Nilssøn omtaler Hjort også i sine Visitasbøker, men han er aldri til stede, vi får bare høre at han hadde sendt et brev, skulle få en bok, at hans hustru var til stede i et selskap.

Gjennom sine sønner er Hjort herostratisk berømt: Tre av dem ble ved herredagen 1613 tiltalt for katolske tilbøyeligheter. Den ene ble frikjent; de øvrige ble dømt til å forlate kongens riker og land innen tre dager eller forbryte sine liv.

Det finnes et samtidig portrett av Rasmus Hjort, fra Paul Tranes stambok. Den latinske teksten til bildet lyder i oversettelse: “Et livaktig bilde av den ærverdige og berømte herr Rasmus Hjort, Tønsbergs ærverdige prost”. Men kildene til hans liv muliggjør ikke noen personlig biografi. Man kan si at Rasmus Hjort er best kjent, ikke gjennom sitt eget livsverk, men som slektning, som venn og som medlem av Oslohumanistenes krets.

Verker

  • Clarissimo viro, ... Ioanni Nicolai (Til den fremstående mann Jens Nilssøn), trøsteskrift ved hustruens død, i: Jens Nilssøn: Epideigma, Rostock 1583

Kilder og litteratur

  • Jens Nilssøn: Elegidion, Rostock 1581 (med dedikasjon til Rasmus Hjort)
  • Jens Nilssøn: Epideigma, Rostock 1583 (inkludert et trøsteskrift av Rasmus Hjort til forfatteren)
  • Hallvard Gunnarssøn: Capita doctrinæ Christianæ præcipua, in vsum & institutionem piæ iuuentutis, Danice primum contexta. Nunc vero Latine, Græce et Hebraice reddita, Rostock 1599 (med dedikasjon til Rasmus Hjort)
  • Hallvard Gunnarssøn: Chronicon Regum Norvegiæ, 1. utg. Rostock 1606 (ny utg. Norges Kongekrønike, med norsk overs. ved I. Ekrem, 1992; se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)
  • Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597, med innledning av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)
  • H. Rørdam: biografi i DBL1, bd. 7, 1893
  • A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536–1600), 1895, s. 106f.
  • O. A. Johnsen: Tønsbergs historie, bd. 2, 1934, s. 139–143, 146 (bilde med påskrift)
  • S. H. Finne-Grønn: “Fra Humanist-kredsen i Oslo. Biskop Frantz Berg og provst Rasmus Hjort”, i NST, bd. 4, 1934, s. 14–23
  • E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942, s. 33f. og 439 (kilder)

Portretter m.m.

  • Kobberstikk i Paul Tranes stambok, i Thottske samling, Det kgl. bibliotek, København

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.