Rasmus Hatledal

Offiser. Foreldre: Gårdbruker Lars H. Hatledal (1848–1910) og Johanne Knutsdatter Hatledal (1845–1910). Gift 30.10.1912 med Ragnhild Berge (8.5.1887–6.9.1951), datter av sogneprest Ole Christian Berge (1855–1950) og Fredrikke Brøcher (1852–1929).

Rasmus Hatledal vil bli husket for sin rolle under mobiliseringen 5.–9. april 1940 og som generalstabssjef 1938–40. Både før og under det tyske angrepet forsøkte Hatledal å mobilisere større styrker enn regjeringen hadde bestemt, og han var en sentral kraft i de desperate forsøkene på å styrke beredskapen etter at ekstrabevilgninger begynte å strømme inn til Forsvaret fra 1937.

Hatledal vokste opp i Stryn, på gården Hatledal, som slekten hadde ryddet og eid siden 1585. Etter examen artium i Kristiania 1904 tok han eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling 1907 og Den militære høiskole 1909. I tillegg hadde han studert bergverksfag på fritiden. Etter endt offisersutdanning hadde han variert tjeneste i hæren, hovedsakelig ved 4. og 5. divisjon (på Vestlandet og i Trøndelag/Møre og Romsdal). Han ble utnevnt til kaptein i infanteriet 1917. 1916–18 var han topograf i Norges Geografiske Oppmåling. 1931–33, da forholdene for faste offiserer var særdeles usikre, var Hatledal ute av Forsvaret.

Den viktigste arena i Hatledals karriere var generalstaben, hvor han ble tatt opp som aspirant 1909 og avla eksamen 1910. Han var adjoint i staben 1918–23 og ble utnevnt til generalstabskaptein 1923. I kraft av sin stilling i generalstaben ble han 1925 beordret som stabssjef for 5. divisjon, og 1934 ble han major og avdelingssjef. Han ble utnevnt til oberst og etterfulgte Otto Ruge som generalstabssjef 1938.

Generalstaben var da inne i sin mest hektiske periode noensinne. Fra om lag 1936 trodde myndighetene i de fleste land at en storkrig kunne bryte ut som følge av de stadige konfliktene. Hovedutfordringen i Norge var å gjøre nøytralitetsvernet mobiliseringsklart etter lang tids dvaletilstand. Både hæren og marinen var rammeorganisasjoner, som etter 1918 hadde blitt dramatisk operativt svekket som følge av få øvelser og skrikende mangel på offiserer, mannskaper og materiell. Til dette kom at forsvarsordningen av 1933 på langt nær var iverksatt.

Gjennom betydelige tilleggsbevilgninger forsøkte Stortinget å bøte på manglene. I årene 1937–40 ble det utdannet nye offiserer, innkallingene av mannskaper økte, og det ble arrangert øvelser i større forband. Depotene ble forsøkt komplettert med våpen, ammunisjon og annet materiell. Hatledal var en nøkkelperson i denne prosessen. Fordi kommanderende general Kristian Laake var syk, økte presset på generalstabssjefen. Det dobbelte ansvar og den galopperende arbeidsmengden tappet Hatledal for krefter, spesielt fra vinteren 1940, da Laake til dels var handlingslammet på grunn av sykdom.

Etter krigsutbruddet i september 1939 måtte Forsvaret drive løpende krisehåndtering parallelt med arbeidet for å heve beredskapen. I begynnelsen av april 1940 begynte det å versere rykter om et angrep på Norge. 5. april mente Hatledal at indikasjonene var så klare at han bad om nye mobiliseringstiltak. Dette ble avvist av regjeringen. Da angrepet kom, innkalte Hatledal på eget ansvar flere avdelinger enn regjeringen hadde bestemt. Dette fikk han etter krigen anerkjennelse for av Undersøkelseskommisjonen av 1945.

15. april 1940, under det første møtet den nyutnevnte kommanderende general Otto Ruge hadde med de alliertes representanter, fikk Hatledal et illebefinnende som følge av overanstrengelsene over lang tid. Ruge erkjente med stor smerte at hans gamle venn, kollega og etterfølger – “utvilsomt en av de beste offiserer i arméen” – måtte skiftes ut. Dette gikk sterkt inn på den energiske og pliktoppfyllende Hatledal, som måtte avslutte sin militære karriere på det tidspunkt landet trengte ham mest.

Hatledal satt i styret i Bondeungdomslaget 1912–14, og 1918–20 var han kretssekretær i Norges Forsvarsforening og sekretær i Kristiania Forsvarsforening. Han var medlem av Kontrollnemnda for den frivillige militæropplæring 1933–36 og lærer i taktikk, generalstabstjeneste og anvendt krigskunst ved Den militære høyskole 1936–38.

Etter krigen var Hatledal sjef for flykartkontoret ved Norges Geografiske Oppmåling 1948–55. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1949 og var kommandør av den svenske Svärdsorden og innehaver av Deltagermedaljen.

Verker

  • Topografiske og statistiske opplysninger om Nore herred, 1942
  • Attersyn fram til 1907, i H. Sindre m.fl.: Nordfjord Skyttarsamlag 50 år, Sandane 1956

Kilder og litteratur

  • Biografi i Barth, 1930
  • HEH 1959
  • O. Ruge: Felttoget. Erindringer fra kampene april–juni 1940, 1989

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.