Ragnvald Kolsson

Orknøyjarl. Foreldre: Lendmann på Agder Kol Kaleson og Gunnhild Erlendsdatter. Hustru ukjent. Sstersønn av orknøyjarlen Magnus Erlendsson den hellige (ca. 1080–1115).

Ragnvald Kolsson ble 1129 jarl på Orknøyene. Han ble kanonisert etter sin død.

Ragnvald Kolsson var døpt Kale. Han vokste opp i Norge og drog fra tidlige ungdomsår på lange ferder bl.a. til England, der han inngikk vennskap med tronkreveren og den senere konge Harald Gille. Han ble regnet som vennesæl og beskrevet som middels høy, med vakre hender og føtter og lysebrunt hår. Ragnvald var en fremragende idrettsmann, og han hadde store evner som skald. Sammen med islendingen Hall Torarinsson diktet han en lærebok i skaldekunst, diktet Håttalykill(Nøkkel til versemålene) på 90 dikt; en god del er bevart.

1129 utnevnte kong Sigurd Jorsalfare ham til jarl på Orknøyene og Hjaltland (Shetlandsøyene). Samtidig fikk han navnet Ragnvald etter den populære tidligere jarl Ragnvald Brusesson. Ragnvald skulle ha den ene halvpart av Orknøyene som morbroren Magnus hadde hatt, men tremenningen Pål Håkonsson hadde nettopp gjort seg til enehersker på øyene og ville ikke avstå noe av dem. Ragnvald forble i Norge som en av kong Harald Gilles ledende menn. Etter at Harald Gille var blitt enekonge 1135, drog Ragnvald på et mislykket tokt til Orknøyene. Han vendte tilbake året etter, fanget Pål jarl og drepte ham. Ragnvald ble hyllet som enejarl 1136.

Ragnvald innledet byggingen av St. Magnus-katedralen i Kirkevåg (Kirkwall). Det praktfulle kirkebygget ble finansiert ved ekstraordinær skattlegging; bøndene måtte betale 1 mark av hvert plogland på øyene mot at de fikk tilbake den odelsrett på gårdene de opprinnelig hadde hatt.

1138 utnevnte Ragnvald den fem år gamle Harald Maddadsson, en søstersønn til Pål jarl, til jarl sammen med seg; Ragnvald ble formynder. Harald hadde arvet Katanes (Caithness) i Skottland, og dermed ble Ragnvald herre også over dette området. Som 17-åring ble Harald med Ragnvald til Norge, der de hyllet kong Inge Krokrygg 1150.

Ragnvald fikk lyst til å dra til Konstantinopel, der væringer tjente ved hoffet. 1153 drog han av gårde som leder for en flåte på 15 skip. Flere lendmenn, bl.a. Erling Skakke, deltok. Ragnvald oppholdt seg lenge i Konstantinopel og reiste landeveien til Norge. Han kom til tilbake til Orknøyene sent i 1155 og laget dikt om ferden.

Mens han var i utlandet, hadde Harald jarl fortrengt søskenbarnet Erlend Haraldsson. Denne ble drept 1156, og Ragnvald og Harald kunne nok en gang dele jarledømmet. Forholdet mellom dem var kjølig, og i august 1158 ble Ragnvald hogd ned på Katanes sammen med sitt følge på åtte mann av Haralds fosterfar Torbjørn Klerk. Liket ble ført til Kirkevåg og gravlagt i St. Magnus-katedralen. Flere jærtegn viste seg ved hans grav og på steinen der han døde, og ved én anledning ble hans legeme, med pavens samtykke, gravd opp. Ragnvald ble kanonisert 1192 av pave Celestin 3.

Mange sørget over Ragnvalds død. Han ble betegnet som hjelpsom, gavmild, vennlig og trofast mot venner. Han etterlot seg bare ett barn, datteren Ingerid, som ble gift med orknøyhøvdingen Eirik Stagbrell.

Kilder og litteratur

  • L. Dietrichson: Vore Fædres Verk, 1908, s. 177 f.
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • Orknøyingenes saga, oversatt av A. Holtsmark, 1970

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.