Ragnvald Øysteinsson Mørejarl

Jarl. Foreldre: Øystein Glumra; morens navn er ikke kjent. Gift med Hild Rolvsdatter, datter av Rolv Nevja. Far til orknøyjarlen Einar Ragnvaldsson (omkring 900) og Gange-Rolv (omkring 900); morfars far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca. 935–995); farfars farfar til orknøyjarlen Sigurd Lodvesson Digre (død 1014).

Ragnvald skal ha vært en av flere jarler Harald Hårfagre knyttet til seg da han samlet Norge. Ved siden av Håkon Grjotgardsson, som ble jarl på Lade, er Ragnvald den som særlig fremheves i sagaene. Snorre sier at Ragnvald var Haralds “kjæreste venn”, og at det var han som gav kongen tilnavnet “hårfagre”. Én grunn til at det er disse to jarlene som står sterkest i tradisjonen, er nok at de begge fikk etterkommere med stor makt og innflytelse – for Ragnvalds vedkommende var det jarlene på Orknøyene.

Men ellers er opplysningene om Ragnvald i sagaene svært knappe. Det er derfor umulig å danne seg et bilde av ham som person, og for så vidt heller ikke av hovedtrekkene i hans livsløp. Vi må likevel tro at opplysningene om samarbeidet mellom ham og Harald er riktige, og at han faktisk var jarl på Møre. Dette svarer til det som synes å være et mønster, nemlig at Harald Hårfagre selv direkte bare kontrollerte et mindre sørvestnorsk rike, mens han i områdene lenger nord samarbeidet med flere “jarler”, som ser ut til å ha hatt en nokså selvstendig stilling.

Om Ragnvalds bakgrunn er ikke annet kjent enn at hans far het Øystein Glumra. Han skal ha vært sønnesønn av Halvdan Gamle, som var en legendarisk skikkelse mange slekter ble regnet fra. Men i de forskjellige genealogiene er Halvdan som regel plassert 10–12 ledd forut for Harald Hårfagre. Dette og andre forhold gjør at Ragnvalds slektslinje forut for faren må oppfattes som uhistorisk.

Det medfører antagelig heller ikke riktighet når sagaene fra de første tiårene av 1200-tallet (Orkneyinga saga og Snorres Heimskringla) lar Ragnvald få jarledømme også på Orknøyene. Harald Hårfagre skulle ha gitt ham det etter et erobringstog de foretok sammen. Toget gikk helt sør til Irskesjøen, og formålet var ifølge sagaene å bekjempe vikinger som hadde tilhold i de vestlige farvannene. Men etter alt å dømme gjorde ikke Harald Hårfagre noen erobringer her i vest. (Derimot kunne de kongevennlige sagaskriverne rundt 1200 ha interesse av å gi de samtidige norske kongenes krav på overherredømme i dette området et historisk fundament.) Ragnvald skulle så ikke selv ha beholdt Orknøyene, men ha overlatt jarledømmet først til broren Sigurd og senere etter tur til sønnene Hallad og Einar (sistnevnte med tilnavnet Torv-Einar).

Torv-Einars orknøyiske jarledømme er historisk, sikkert også det forhold at Ragnvald var hans far; de senere orknøyjarlene var deres ætlinger. Skaldestrofer som Einar diktet, synes å bekrefte sagaenes beretning om Ragnvald Mørejarls død, i det minste i hovedtrekkene. Han skal ha blitt drept av Halvdan Hålegg, en av Harald Hårfagres mange sønner. Motivet til Halvdan var angivelig misnøye med maktstillingen Ragnvald hadde, som han misunte. Einar beklager i de bevarte versene at ikke brødrene hans – Rolv, Rollaug og Tore navngis – var ivrige nok etter å hevne faren. Han forkynner med stolthet at det var han, Einar, som stod for hevnen, og oppfordrer mennene sine til etter seieren å “kaste stein over Håleggen” (dvs. lage gravrøys over ham).

Ragnvalds sønn, Tore Teiande, skal ha etterfulgt faren som mørejarl. Han ble gift med Ålov, datter av Harald Hårfagre. Det er intet overlevert om hvor Ragnvald eller Tore skal ha bodd, men man har gjettet på Giske. En annen av Ragnvalds sønner, Rolv med tilnavnet Gange-Rolv, ble i den norrøne tradisjonen identifisert med hertug Rollo av Normandie. Denne identifikasjonen er omdiskutert.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • P. Sawyer: “Harald Fairhair and the British Isles”, i R. Boyer (red.): Les Vikings et leur civilisation, Paris 1976, s. 105–109

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.