Ragnar Fjørtoft

Meteorolog. Foreldre: Døveskolebestyrer Lauritz Hansen Fjørtoft (1877–1941) og Anne Birgitte Marie Schultze (f. 1881). Gift 29.3.1939 med Ragnhild Nordskog (14.3.1918–), datter av skomaker Nils Nilsen Nordskog (1880–1948) og meieribestyrer Signe Andrea Nilsdatter Kjeåsen Dalen (1894–1983). Brorsønns sønn av Ingebrigt Andreas Fjørtoft (1859–1927).

Ragnar Fjørtoft var i en årrekke direktør ved Det Norske Meteorologiske Institutt og ble internasjonalt anerkjent for sine vitenskapelige arbeider innen meteorologi og hydrodynamikk.

Fjørtoft tilbrakte sine første år i Kristiania, men da han var 14 år gammel, flyttet familien til Trondheim. Etter examen artium der 1933 flyttet han tilbake til Oslo for å studere realfag. Som hovedfag valgte han meteorologi. Professor i faget var Halvor Solberg, som var elev av Vilhelm Bjerknes og internasjonalt anerkjent for sine arbeider om polarfronten og dens betydning for vekst av lavtrykk og høytrykk i atmosfæren.

I Fjørtofts studietid var pionertiden for utforsking av polarfronten for lengst over. Men i mellomtiden var det dukket opp nye ideer. Disse gikk ut på at vindfeltet i atmosfæren kan være ustabilt og dermed den egentlige energikilden for veksten av lavtrykk og høytrykk – istedenfor polarfronten. Vindfeltet i atmosfæren kan, fra et standpunkt utenfor Jorden, tilnærmet beskrives som en sirkulær virvel med akse langs jordaksen. Det var derfor en viktig forskningsoppgave å kartlegge stabilitetsegenskapene for en slik virvel.

Fjørtoft ble interessert og arbeidet med dette og beslektede problemer i atskillige år. Han flyttet imidlertid til Bergen 1939, for å bli meteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet. Han var nygift, ikke ferdig med hovedfaget og i full jobb. Så det ble liten tid til forskning. Men han publiserte likevel et par mindre arbeider, og 1946 kom hans første store avhandling, om stabiliteten hos den sirkulære virvel. Den vakte betydelig oppmerksomhet og ble et internasjonalt gjennombrudd for Fjørtoft som vitenskapsmann. Samme år ble han utnevnt til meteorolog ved Det Norske Meteorologiske Institutt i Oslo. Her fikk han nær kontakt med bl.a. Einar Høiland, dosent i aero- og hydrodynamikk, og Arnt Eliassen, som var hans kollega på Meteorologisk institutt. Selv om Fjørtoft var en usedvanlig selvstendig forsker, kom disse to kollegene til å bety mye for hans videre utvikling.

1949 ble Fjørtoft invitert til Institute of Advanced Study i Princeton, USA, for sammen med meteorologen Jule Charney og matematikeren John von Neumann å arbeide med numerisk værvarsling. Deres resultater ble publisert 1950 og var en milepæl i meteorologiens historie. For første gang ble et værvarsel utarbeidet ved bruk av en datamaskin. De benyttet seg av en sterkt forenklet modell av atmosfæren, og det tok et helt døgn å utarbeide et 24-timers varsel. Likevel var bruken av den nye teknikken svært oppmuntrende og ble registrert med den største interesse i det meteorologiske samfunnet.

Fjørtoft oppholdt seg i USA i to år. Etter hjemkomsten til Norge 1951 tok han den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på et arbeid om stabilitet av atmosfæriske strømninger. Arbeidet ble under disputasen karakterisert som et mesterverk. Det inneholder en mengde nye resultater, og flere av disse siteres mye i litteraturen. 1953 var han tilbake i Princeton, denne gang for ett år.

Fjørtofts kanskje mest berømte arbeid ble publisert 1953. Han viste her at energifluksen i en to-dimensjonal væskebevegelse følger helt andre lover enn i tre-dimensjonal væskebevegelse. Resultatene er av grunnleggende betydning for studiet av energitransformasjoner i atmosfæren. Men de er også mye benyttet for tolkning av to-dimensjonal væskebevegelse i mindre skala.

1952 ble Fjørtoft utnevnt til professor i teoretisk meteorologi ved Universitetet i København. Men allerede 1955 forlot han Danmark for å overta stillingen som direktør ved Det Norske Meteorologiske Institutt. Han satt i denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen 1978. I årene 1967–83 hadde han dessuten en professor II-stilling ved Universitetet i Oslo.

Fjørtoft var fullstendig klar over hvilket potensial det lå i numerisk værvarsling og gikk straks inn for å anskaffe en datamaskin til instituttet. Da instituttet 1961 fikk sin første datamaskin, var det i Europa bare ett meteorologisk institutt som allerede hadde slikt utstyr. Til tross for at hans plikter som direktør tok mye av hans tid, fortsatte Fjørtoft å produsere vitenskapelige arbeider av høy kvalitet. Hans siste avhandling ble skrevet sammen med vennen Arnt Eliassen og handler om indre bølger med store amplituder. Slike bølger forekommer ofte f.eks. i norske fjorder.

Fjørtoft var hele sitt liv samfunnsmessig engasjert. Allerede i sine første studieår i Oslo deltok han aktivt i politisk arbeid på venstresiden. Dette fortsatte han med under sitt opphold i Bergen, hvor han bl.a. var formann i Sosialistisk Studentlag. Det kan nevnes at et møte i denne foreningen med “den mørke meteorologen” som møteleder er skildret i en humoristisk tone av Agnar Mykle i Sangen om den røde rubin. I senere år deltok Fjørtoft aktivt i fredsarbeidet. 1977–78 var han formann i Norsk Geofysisk Forening.

Ragnar Fjørtoft var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1956. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1967 og mottok flere utmerkelser for sin forskning, bl.a. Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1977 og IMO-prisen, den høyeste internasjonale utmerkelse innen meteorologi, 1991.

Verker

  • Bibliografi i E. Palm: “Minnetale over Dr.philos. Ragnar Fjørtoft” (se nedenfor, Kilder og litteratur)

    Et utvalg

  • On the deepening of a Polar front cyclone, Meteorologiske annaler bd. 1 nr. 1, 1942
  • On the frontogenesis and cyclogenesis in the atmosphere. P. 1: On the stability of the stationary circular vortex, Geofysiske publikasjoner bd. 16 nr. 5, 1946
  • Application of integral theorems in deriving criteria of stability for laminar flows and for the baroclinic circular vortex, dr.avh., Geofysiske publikasjoner bd. 17 nr. 6, 1950
  • On the change in the spectral distribution of kinetic energy for twodimensional, non-divergent flow, 1953
  • Statistical-dynamical meteorological predictions, 1965
  • A study on the wave climate in the Norwegian Sea. Algorithms in Markov models for deriving probabilities of certain events, 1981
  • A study on the joint precipitation climate of eastern, western and northern Norway (sm.m. D. Bjørge), 1985

Kilder og litteratur

  • Fjørtofts egne arbeider (se ovenfor)
  • Stud. 1933, 1958
  • E. Palm: “Minnetale over Dr.philos. Ragnar Fjørtoft”, i DNVA Årbok 1998

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.