Faktaboks

Peter Hount
Peter Ulrik Magnus Hount
Født
1769, øya Als, Danmark
Død
17. juli 1815, Christiania
Levetid - kommentar
(døpt 0
Virke
Prest og politiker
Familie
Foreldre: Sogneprest Jacob Nielsen Hount (1731–93) og Anna Elisabeth Bøyesen (død 1776). Gift 1795 med Øllegaard Margrethe (“Grethe”) Jersin (1769 (døpt 20.7.)–9.12.1829), datter av sogneprest Jacob Christian Jersin (1736–1807) og Elsebe Lem (1748–78). Svoger av Georg Burchard Jersin (1767–1827; se NBL1, bd. 7).

Peter Hount var blant de politisk radikale opplysningsprestene i Norge i tiårene før 1814 og møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han ødela sine karrieremuligheter ved å fungere som mellommann for kronprins Karl Johan i fredssonderingene med Christian Frederik i august 1814.

Hount vokste opp i Søgne ved Kristiansand og gikk på byens katedralskole. Han ble dimittert til universitetet i København 1786 og var en sentral skikkelse i studentmiljøet. 1791 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse. Sin geistlige karriere begynte han som residerende kapellan på Voss 1793–1800.

I studietiden ble Hount preget av radikal opplysningsteologi. At han også brakte den med seg til menighetene, viser hans få trykte prekener. På Voss kom han dessuten i kontakt med et radikalt, opplysningsteologisk miljø rundt prestefamilien Jersin, som han etter hvert også ble inngiftet i. Hount ivret for å forbedre fattigstell, skole og allmenn opplysning. 1797 fremmet han overfor Danske kanselli forslag om reform av den gjeldende skoleordning. Forslaget ble et viktig premiss for et reskript tre år senere om endringer i allmueskolen på landet i Bergen stift. Hounts forhold til biskop Johan Nordal Brun var derimot anstrengt, og Brun beskrev ham sarkastisk som vir ad nostri aevi indolem factus et formatus ('en mann skapt og formet etter vår tids egenart').

Svak helse og dårlig økonomi gjorde at Hount måtte søke seg andre embeter, og 1800 ble han sogneprest i Moss. Dette kallet fikk han 1801 byttet med Berg ved Fredrikshald, og 1811 ble han valgt til prost over Nedre Borgesyssel prosti. Her fortsatte han sitt opplysningsarbeid, bl.a. med et forslag om å opprette et lærerseminar for hele prostiet, men planen ble ikke godkjent av Kanselliet. Mer vellykket ble det sogneselskap for Berg prestegjeld som han opprettet 1810.

Allerede i 1790-årene hadde Hount vist seg som tilhenger av borgerlig og religiøs frihet. Senere kombinerte han disse tankene med vidtrekkende krav om indre selvstendighet for Norge. 1809 publiserte han en artikkel om Norges retfærdige og billige Ønsker, som ikke bare omfattet universitet, men også nasjonalbank, orlogsflåte og kornmagasiner. Artikkelen vakte oppsikt, spesielt fordi den ble skrevet i en vanskelig politisk situasjon. Kanselliet forlangte derfor at Hount forklarte seg.

Hount ble valgt til representant for Smålenenes amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her gjorde han seg til talsmann for tiltak som skulle sikre et fredelig forhold til Sverige. Han engasjerte seg også til beste for en liberal religionslovgivning.

Da krigen mellom Norge og Sverige brøt ut sommeren 1814, befant Hount seg plutselig som prost over et okkupert prosti. 7. august ble han, sammen med Fredrikshald-kjøpmannen Carsten Tank, sendt til kong Christian Frederik på Spydeberg prestegård med et fredstilbud fra den svenske kronprins Karl Johan. Dagen etter kunne prosten meddele kronprinsen at den norske konge var villig til å forhandle. Hount mente selv han hadde bidratt vesentlig til at Karl Johan var villig til å forhandle på grunnlag av den nye norske forfatning, og det er tydelig at kronprinsen hadde store planer for Hount, som han utnevnte til ridder av Nordstjärneorden 1815.

Hount ble valgt til stortingsrepresentant høsten 1814 og for perioden 1815–16. Han fikk imidlertid merke at mange mente han hadde kompromittert seg ved å være sendebud for Karl Johan. Hount ble stående i et tvetydig lys, og det gikk rykter om at han både hadde konspirert med svenskene og ledet spionasje på svensk side av grensen. Han var derfor umulig som kandidat til en statsrådstilling, og samtiden ville ha det til at “gremmelse og ergrelse” fremskyndet hans tidlige død.

Verker

    Et utvalg

  • Menneskets Bestemmelse for Tiden og Evigheden. En Tale paa Christi Himmelfarts Dag, Bergen 1799
  • Om Borger- og Religionsfrihed. En Afhandling i Form af en Tale, Bergen 1799
  • Norges retfærdige og billige Ønsker, (anonymt) i Tiden nr. 34/1809, sp. 269–271
  • Forslag til en Plan for Skydsvæsenets bedre Indretning, i Budstikken nr. 42–43/1811, s. 165–168
  • Indberetning om Bergs Sogneselskabs Virksomhed fra dets Oprettelse 1810 til Udgangen af 1812, i Budstikken nr. 10–11/1813, s. 81–88

Kilder og litteratur

  • B. Moe: “En Trykkefrihedssag fra Aaret 1809, et Bidrag til Præsten Hounts Levnet”, i TNPH, rk. 1, 1840–46, s. 162–181
  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 276–291
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • J. N. Brun: Visitats-Journal 1794–1812, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 21, 1951
  • O. Delphin Amundsen: “Eidsvollsmannen Peter Hounts norske avstamning”, i NST, bd. 15, 1956, s. 163–167
  • O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Kobberstikk av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar, Fredrikshald 1915, s. 233