Per Wendelbo - 2

Pressemann. Foreldre: Kasserer i Norges Banks avdelingskontor Peder Haraldsen (1813–87) og Caroline Mathilde Pedersen (1828–1907). Gift 18.5.1890 i Kalmar, Sverige med Elvira Amalie (“Ellen”) Lindquist (1.1.1865–19.3.1952), datter av postmester Johan August Lindquist (f. 1835) og Amalie Smith. Navneendring til Wendelbo 1888.

Per Wendelbo var utenriksredaktør i Morgenbladet i 18 år og en pioner i norsk utenriksjournalistikk. Han var også svært aktiv i pressens organisasjoner, bl.a. som medstifter av Norsk Presseforbund. Han var pådriver for at norske aviser overtok Norsk Telegrambyrå 1918 og ledet selv byrået etter oppkjøpet og omorganiseringen.

Peder Haraldsen, som han opprinnelig het, vokste opp i Skien og tok examen artium der 1884. Deretter studerte han jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1889. Året etter giftet han seg med datteren av postmesteren i Kalmar, og etter en lengre utenlandsreise bosatte de seg i Stockholm, der Wendelbo, som han nå kalte seg, var med på å starte et forlag. Familien flyttet 1893 tilbake til Kristiania, der Wendelbo var blitt ansatt i den konservative avisen Landsbladet; året etter ble han redaksjonssekretær. Han gikk 1900 over til Morgenbladet og var utenriksredaktør der til 1918. Sin solide fagkunnskap opparbeidet han seg bl.a. under et stipendopphold i London 1902. Parallelt med journalistikken startet han et ukeblad for ungdom, Norske Gutter, som han redigerte i 20 år. Han skrev også flere guttebøker under pseudonymet Rappen Snare; den mest kjente er Haukepatruljen (1911) med tema fra speiderbevegelsen bare to år etter at den kom til Norge.

Wendelbo så tidlig behovet for at journalistene skulle organisere seg i egne foreninger. 1902 ble han formann i Kristiania Journalistklub (KJ), som var datidens største journalistforening. Han var formann der i fire perioder (1902–05, 1910–11, 1913–14 og 1915–16). Samtidig satt han i tremannskomiteen som forberedte opprettelsen av Norges Presseforbund (NP) 1910. Han ble av mange ansett som den naturlige formannskandidat, men stod imot sterkt press om å stille. Først etter at hans fjerde formannsperiode i KJ var over 1916, sa han ja til å bli leder i NP, og han satt som leder 1916–19 og 1921–23. Her arbeidet han bl.a. for å bedre lønns- og arbeidsforholdene i pressen gjennom en normalkontrakt, og han gikk i spissen for å bygge ut lokalforeninger i NP. Wendelbo så med mistro på Norsk Journalistforbund, som ble opprettet 1917, og han mente at NP representerte journaliststanden bra nok uten en egen journalistforening. Av den grunn ble det reist en alternativ kandidat ved årsmøtet 1918, men Wendelbo ble gjenvalgt. Som takk for sin mangeårige innsats ble han 1923, som den første, utnevnt til æresmedlem i NP.

Via sin posisjon som NP-leder og utenriksjournalist ble Wendelbo involvert i flere saker som omhandlet journalistikkens vilkår under den første verdenskrig. Under hans formannsperiode gjennomførte NP 1917 et ekstraordinært årsmøte etter at regjeringen hadde lagt frem forslag om en ny lovbestemmelse som ville straffe medier som skrev ting som kunne skade nasjonens interesse. Forslaget møtte motbør, og regjeringen måtte trekke den mest ytterliggående delen av forslaget. Som et resultat av dette måtte justisminister Andreas Urbye gå av. Siden er saken blitt omtalt som “Lex Urbye” og regnes som en viktig prinsippsak i forholdet mellom pressen og statsmakten.

Under opptakten til den første verdenskrig var det flere norske aviser og journalister som reagerte på det som ble oppfattet som en protysk nyhetsdekning i Norsk Telegrambyrå (NTB). Byrået var privat eid med en bindende tiårskontrakt om nyhetsdistribusjon fra det regjeringsdominerte Wolffs Büro i Berlin. I egenskap av NP-formann drog Wendelbo sammen med Arnold Ræstad til London og sikret en alternativ kontrakt med Reuter. På initiativ fra et utvalg under NPs hovedstyre ble det innbudt til stiftelse av et aksjeselskap; fem pengesterke Kristiania-aviser tegnet seg for 50 000 kroner hver og endte som hovedaksjonærer i det omorganiserte og aviseide NTB. Wendelbo sa seg etter en del overtalelse villig til å bli ny direktør og tiltrådte 1. oktober 1918. Dermed startet en ny karriere med modernisering og teknisk opprustning av NTB. Da han brått døde 1937, 70 år gammel, stod han fortsatt midt oppe i dette arbeidet.

Wendelbos internasjonale engasjement kom også til uttrykk gjennom arbeidet i presseorganisasjonene. Han var bl.a. formann for det norske styret i de skandinaviske pressemøter i flere år og ledet den norske delegasjonen til møtene i Helsingfors 1922 og Malmö 1926. Han var medlem av styret i Kringkastingsselskapet i Oslo fra 1925 til det ble avløst av Norsk Rikskringkasting 1933, og han var medlem av den forberedende komiteen for den norske åndsverkloven av 1930.

Verker

  • Red. Morgenbladet 90 år 1819–1909, 1909
  • Norsk telegrambyrå. Historie, organisasjon og virksomhet, 1935

    Guttebøker (et utvalg; under pseudonymet Rappen Snare)

  • Efter guld i Norge, 1902 (3. utg. 1933)
  • Haukepatruljen. En norsk speidertrops eventyr, 1911

Kilder og litteratur

  • Stud. 1884, 1909, 1934
  • HEH 1934
  • L. Saxe: Norsk Presseforbund 1910–1935, 1935
  • S. Kronstad i Mgbl. 5.9.1936
  • E. Bühring-Dehli: nekrolog i Journalisten 1937, s. 33
  • H. Giverholt: Nyhetsformidling i Norge. Norsk telegrambyrå 1867–1967, 1967
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • Aa. Møst (red.): OJ i hundre ... Oslo Journalistklubb 100 år 1894–1994, 1994
  • R. Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.