Per Spook

Moteskaper. Ugift.

Per Spook har hatt en formidabel suksess som moteskaper og er den første norske motedesigneren som fikk eget motehus i Paris.

Allerede i tidlige barneår på Bislett i Oslo begynte Per Spook å forme med nål, tråd og stoffrester på sine hyppige besøk i morens systue. 16 år gammel begynte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Som eneste mannlige elev på motelinjen gjorde han straks seg bemerket. Ved siden av studier i klesdesign og søm var kurs i maling og skulptur obligatorisk. En bredest mulig bakgrunn i kunst og estetikk ble ansett som gunstig av motelinjens leder Jorunn Strømme, søster av den kjente maleren Olav Strømme. Per Spook roser denne grunnutdannelsen høyt. Han hadde alltid vært flink til å tegne; undervisningen i billedkunst fikk disse evnene til å blomstre.

1959 drog Spook til Paris for å gå på École de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne. På grunn av sin solide bakgrunn fra SHKS kunne han begynne direkte i avgangsklassen på denne utdannelsen, som normalt tok fire år. Han avsluttet kurset som beste elev i tegning.

1959–61 var Spook ansatt hos den store moteskaperen Christian Dior. Deretter var han en tid hos motens nye gud i Paris, Yves Saint-Laurent. 1962 ble han tegner hos moteskaperen Louis Féraud. Féraud var ingen kreatør – hans talent var derimot å omgi seg med dyktige mennesker.

Spook var 23 år og ble kastet på dypt vann med det samme; plutselig skulle han lede arbeidet med en ny Féraud-kolleksjon. Han slapp løs et vell av ideer og lekte med konvensjoner; her fikk han frihet til å skape en “look” etter eget hode. Ideene slo an i det etablerte haute couture-miljøet – responsen på Spooks første Féraud-kolleksjon var overveldende. Avisene skrev om den unge norske begavelsen med alle de oppsiktsvekkende nye ideene.

Årene hos Féraud ble en lang leksjon i drift av motehus. Spook leverte kolleksjon etter kolleksjon med stadig større suksess. Samarbeidet med Féraud varte i 16 år. Disse årene la grunnlaget for Spooks enorme suksess, og i løpet av Féraud-tiden skapte han modeller, stiler og trender som er blitt stående som epokegjørende.

1977 startet Spook sitt eget motehus. Første egne kolleksjon ble vist i ærverdige Hôtel Crillon i Paris og ble en historisk suksess. For sin tredje kolleksjon ble han 1978 tildelt Gullsynålen for årets mest kreative haute couture-kolleksjon. Både 1979 og 1993 fikk han den høyeste utmerkelse innen haute couture – Gullfingerbølet (Dé d'Or).

Det at Spook var nordmann gjorde ham fra første stund “annerledes” i Paris' motemiljø, og det var et av nøkkelpunktene for hans suksess. I stedet for å skjule sin annerledeshet og streve for å bli en slags “liksom-pariser”, har Spook vært en mester i å aksentuere og utnytte særpreget på en positiv måte, både kreativt og PR-messig. I sitt arbeid lot han seg stadig inspirere av norsk tradisjon og håndverk. Han introduserte luksusstrikkeplagg levert av norske strikkersker, med ekko av tradisjonsmønstre. Hans antrekk inspirert av samedrakten, med utskrådde skjørt og kroklisser, vakte stor oppsikt. I Norge er nok Spook-genseren, som ble tegnet til Den Norske Husflidsforenings 90-årsjubileum 1981, den av Per Spooks kreasjoner som er mest kjent blant folk flest. Mer enn 46 000 mønstre av denne genseren ble solgt.

Spook har vært tro mot sin overbevisning om at komfort og fri bevegelighet er bra også for kvinner som vil ta seg godt ut. Slik skapte han en åpning for det sporty look i haute couture. Stilen var enkel og ujålete, men elegant og bekvem å bære. En karakteristikk som går igjen hos alle som kommenterer Per Spook-antrekk, er nettopp hvor tiltalende og behagelige klærne er, samtidig som de virker grensesprengende “moderne”. Samtidig satte han lave, komfortable sko på mannekengene – noe som aldri hadde vært sett i Paris, og som ble mottatt som en sensasjon og et brudd med noe grunnleggende i den etablerte oppfatningen av eleganse. Han spiller med overraskende formelementer og sterke farger, gjerne flere i klare kontraster, samtidig som grunnkonseptet er elegant og harmonisk.

Også Spooks tilbehør – smykker, solbriller, hatter og skjerf – var gjennomtenkt. Alt fungerte sammen for å skape en ung, frisk, selvbevisst og ledig kvinnemote, en toneangivende linje i Paris fra slutten av 1960-årene gjennom 1970- og 1980-årene. Hans moderne, løsslupne eleganse passet perfekt sammen med de frigjørende vinder som blåste gjennom hele den vestlige verdens kulturliv på nettopp denne tiden.

1994 ble Spooks motehus avviklet som en følge av lavkonjunkturen i etterkant av Golfkrigen. Siden har han tatt andre designoppgaver. Vertene på flytogene til Gardermoen bærer uniformer i hans design. For Magnor Glassverk har han designet vin- og porselensservisene Kongle, Rim og Sne, og årlig skaper han to kolleksjoner for den japanske kjeden Ikotin.

Per Spook har alltid fremhevet sin norskhet og har samlet inspirasjon til sine kolleksjoner via norsk natur. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2003.

Verker

    Motekolleksjoner (et utvalg)

  • Anna Karenina, vinter 1977/78
  • Lag på lag, vinter 1978/79
  • Feminin – maskulin, vår/sommer 1983
  • Palett, vår/sommer 1985
  • Farver foran alt, vår/sommer 1989
  • Sol og varme, vår/sommer 1992
  • Vinterdrøm, vinter 1993/94
  • Marine, vår/sommer 1994

    Annen design (et utvalg)

  • Spook-genseren, 1981
  • Kongle, krystallservise, 1996
  • Sne, kunstnerserie, 1997
  • Kongle, porselen, 1998
  • Rim, krystall, 1999
  • Rim, porselen, 2001

Kilder og litteratur

  • L. B. Løberg: “Sameinspirert Pariser-mote”, i Aftenp. 24.07.1989
  • M. L. Hoel: Motens hvem, hva, hvorfor, hvordan og når, 1990
  • V. K. Rachline: “Farvel til lusekofta”, i Dagbl. 30.1.1992
  • S. Grindaker: “Vikingenes inntogsmarsj”, i Dagbl. 30.7.1992
  • S. S. Nærø: “Henrykt mottakelse for Spooks kolleksjon”, i Aftenp. 23.07.1993
  • d.s.: “Skamros til Per Spook”, i Aftenp. 20.01.1994
  • “Per Spook slått til ridder”, i Dagbl. 24.05.2003
  • K. Faldbakken: “En kontrollert besettelse”, i Dagbl. Magasinet 4.10.2003
  • d.s.: Per Spook, 2003

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.