Per Schreiner

Sosialøkonom og embetsmann. Foreldre: Kommunikasjonsrådmann Fredrik Elster Schreiner (1905–88) og Signy Rønneberg (1903–83). Gift 1955 med Berit Nilsen (7.12.1931–), datter av kjøpmann Leif Nilsen (1904–61) og Berit Ruud (1904–76). Sønnesønn av Alette Schreiner (1873–1951) og Kristian Schreiner (1874–1957); brorsønn av Johan Schreiner (1903–67).

Per Schreiner tilhørte den krets av unge, dyktige og ambisiøse sosialøkonomer som i etterkrigsårene fikk vesentlig innflytelse på norsk politikk og samfunnsliv. Han tilbrakte nesten 30 år med økonomisk planlegging i Finansdepartementet.

Schreiner tok examen artium 1950 og studerte deretter sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.oecon. 1958 og var deretter ansatt ved Sosialøkonomisk Institutt. Her refererte han (og utgav som kompendium) Trygve Haavelmos forelesninger om økonomiske problemstillinger i økonomisk underutviklede områder og samarbeidet med Ragnar Frisch om aggregerte realfinansmodeller. Han hadde studieopphold ved Centraal Planbureau i Nederland og var forskningsassistent ved Stanford University, USA 1961–62. Han hadde også et studieopphold ved Harvard University etter at han hadde forlatt Finansdepartementet 1992.

1963 begynte Schreiner som konsulent i Finansdepartementet, som da var under omforming, og i dette departementet arbeidet han i nesten 30 år av sitt yrkesaktive liv. Han ble byråsjef 1965, planleggingskonsulent 1969, og ekspedisjonssjef i Planleggingsavdelingen 1971. Han fulgte med plansakene da Planleggingssekretariatet under statsråd Kleppe var i virksomhet 1980–81. Per Kleppe skriver i sin selvbiografi at han “arvet” Schreiner som ekspedisjonssjef og at Schreiner ikke alltid var “så lett å ha med å gjøre”. Men de to fikk likevel etter hvert et godt samarbeid. Schreiner forlot avdelingen 1989 og satt til slutt som seniorrådgiver frem til 1992. Da gikk han over som seniorkonsulent i firmaet ECON, Senter for økonomisk analyse.

I Finansdepartementet hadde Schreiner den store oppgave å lede arbeidet med stortingsmeldingen om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn, og han arbeidet også med de fireårige langtidsprogrammene. Målet for disse var dels å skape større helhetssyn og bedre samordningsprosess i statens mangslungne virksomhet, dels å gjøre det lettere for opposisjonen i Stortinget å profilere alternativer. Han arbeidet også med metodespørsmål knyttet til utvikling av ny planleggingsteknologi, i forbindelse med langtidsprogrammene og langtidsbudsjetteringen.

Schreiner la vekt på tverrrfaglighet og kontakt med forskningsmiljøene. Man var nå i tiden med sosialøkonomenes fremmarsj i statsstyringen og særlig i Finansdepartementet med – ifølge Einar Lie – “initierende og drivende kraft for nye reformer”.

Schreiner sluttet i Finansdepartementet fordi han var skuffet over at det etter hvert ble lagt økende vekt på “tildekkende formuleringer” og mindre på problemanalyse og problemforståelse. Landets økonomiske problemer krevde upopulære tiltak, samtidig som skiftende regjeringer hadde en svak stilling i Stortinget. Planleggingsfunksjonen måtte etter Schreiners oppfatning sees som en politisk funksjon og styres av en politisk ansvarlig statsråd og fortrinnsvis med en valgordning som kunne lette etablering av flertallsregjeringer.

Schreiner var medlem av den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap. Han var formann i styret i Pax forlag og hadde en rekke andre tillitsverv.

Verker

  • Økonomiske problemstillinger i underutviklete områder. Professor Haavelmo's forelesninger i høstsemesteret 1959, 1960
  • “Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn”, St.meld. nr. 25 (1973–74), 1973
  • red. Planlegging og budsjettering i staten (sm.m. T. Moe), 1976
  • Er Ola Nordmann smart nok? Inflasjonen setter den fulle sysselsettingen i fare! 1982
  • Norges vannkraft i Nordens energiforsyning, Sosialøkonomen, 1965
  • Vitenskap og urtemedisin, i Nytt norsk tidsskrift nr. 3 1987, s. 73–76
  • Økonomi og ledelse (sm.m. H. Skånland og T. Moe), 1987
  • Norsk ressurspolitikk. Utvinningstempoet for norske petroleumsressurser, Econ-rapport nr. 341/1995
  • Makt over kunnskapen, i Dagbl. 26.9.2002

Kilder og litteratur

  • E. Lie: Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945–1965, 1995
  • H. Skoie: “Var Ola Nordmann smart nok?” intervju med Per Schreiner i Forskningspolitikk nr. 2/2002
  • P. Kleppe: Kleppepakke, 2003

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.