Per Kure

Elektrotekniker og næringslivsleder. Foreldre: Handelsmann Søren Kure (1840–1926) og Helene Roer (f. 1844). Gift 1904 med Kitty Lovise Moe (f. 8.2.1876), datter av prost Lars Anton Moe (1842–1922) og Selma Caroline Frederikke Riiser (1846–96). Brorsønn av Anne Kure (1845–1914).

Gjennom hans egen virksomhet, men også gjennom firmaet som i 90 år bar hans navn, var Per Kure sterkt knyttet til elektrifiseringen av Norge.

Kure vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Moss. Etter noen læreår i verkstedindustrien i Moss tok han teknisk utdannelse, først ved Hortens tekniske skole, deretter ved den tekniske høyskolen i Mittweida i Sachsen 1894–97. Her utdannet han seg ved maskinlinjen og ved det helt nye studiet i elektrisitetslære.

Etter 1870 var det skjedd en banebrytende utvikling innen elektroteknikken, noe som la grunnlaget for etablering av allmenn elektrisitetsforsyning i en rekke europeiske land og USA fra 1880-årene. Da Kure kom tilbake til Norge og etablerte seg i Kristiania 1897, var man likevel fortsatt i elektrisitetens barndom: Byens dampdrevne elektrisitetsverk dekket bare det innerste sentrum.

28. september 1897 startet Per Kure sin egen elektriske installasjonsforretning i en bakgård i Kristian Augusts gate i Kristiania. Forretningen drev installasjon og montasje og forhandlet elektriske apparater, lyspærer og motorer. Som den første i Norge solgte Kures forretning også elektriske koke- og varmeovner, de sveitsiske Elektra-ovnene. 1911 overtok Kure rettighetene til Elektra for Norge og Sverige og startet egen produksjon.

1905 flyttet Kure sin virksomhet til Universitetsgata 24, og disse lokalene (1915 utvidet med nabogården, nr. 22) ble kjent som Kureselskapets gård. Her var selskapets hovedadministrasjon og forretning; lenge fantes her også et lite verksted for fremstilling av lysekroner.

Etter hvert som kraftutbyggingen økte og industrien tok i bruk elektrisitet, fikk Per Kure stor avsetning for sitt sortiment av motorer, generatorer og dynamoer, og under den første verdenskrig økte etterspørselen sterkt. Fra 1912 hadde Kure representert det svenske Nya Förenade Elektriska Aktiebolaget, og da dette firmaet gikk inn i svenske ASEA, ble det på svensk initiativ gjennomført en fusjon på norsk side, mellom A/S Per Kure og Norsk Motor- og Dynamofabrik, som hadde representert ASEA.

Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet, A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik. Hovedvirksomheten var på Hasle i Aker, der Norsk Motor- og Dynamofabrik hadde bygd sin fabrikk 1913. Etter hvert som vannkraftutbyggingen i Norge skjøt fart utover på 1900-tallet, ble det her produsert stadig større transformatorer. Ved siden av produksjon av transformatorer og salg av ASEAs generatorer og motorer fortsatte selskapet produksjon og salg av koke- og varmeapparater under navnet Elektra. 1937 ble også denne virksomheten lagt til Hasle.

Per Kure deltok etter hvert aktivt i elektrisitets- og verkstedindustriens organisasjoner, bl.a. som formann i Mekaniske Verksteders Landsforening 1920–22 og Norsk Elektroteknisk Forening 1924–29, og han hadde også andre tillitsverv innen finans og næringsliv. I en særstilling står hans innsats for Norsk Teknisk Museum. Kure talte museets sak i industriens organer, og han fikk bl.a. gjennomslag for sin idé om at næringslivet frivillig skulle støtte museet med 50 øre per ansatt, noe som dramatisk bedret museets økonomi. Per Kure ble valgt inn i styret 1931 og satt som museumsstiftelsens formann i ti år fra 1934. Han var ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Kure beskrives som en person med foretaksomhet, energi og forretningsmessig dristighet, kombinert med et rolig og vennlig sinnelag. Han ledet sin egen bedrift i 40 år, fra starten 1897 med to ansatte, til han trådte tilbake 1938 som administrerende direktør for et foretak med 500 ansatte.

Etter Per Kures død 1945 fortsatte virksomheten i hans navn. ASEA overtok etter hvert hele selskapet under navnet ASEA-Per Kure. 1967 ble Elektra-produksjonen utskilt og siden solgt. 1988 forsvant Per Kure-navnet i den store EB/ABB-fusjonen. Det nye konsernet la 1989 ned transformatorproduksjonen på Hasle.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Hoffstad, 1935
  • R. Henriksen (red.): I elektrisitetens tegn. A/S Per Kure 1897–1937, 1936
  • HEH 1938
  • Kristiania Nærings- og Forretningsliv, flere utg

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Herbert Andersson, 1942; Norsk Teknisk Museum, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.