Per Hurum

Billedhugger. Foreldre: Grosserer Hans Hurum (1869–1934) og Anna Ording (1876–1956). Gift 1937 med billedhugger Asbjørg Betty Borgfelt (1900–76).

Per Hurum er best kjent for sine foler og danserinner og for de store fonteneskulpturene foran Oslo Rådhus – populære verker i våre felles uterom.

Per Hurum tegnet og var kunstinteressert allerede som gutt. Han tok examen artium og handelsskole før han ble elev i malerklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1929–30. Etter et års tegneundervisning på Ateneum i Helsinki ble han elev av Halfdan Strøm på Kunstakademiet 1931–32, før han endte med leire mellom hendene som elev av Wilhelm Rasmussen 1932–34.

Hurum var meget belest, kunne tidlig sin kunsthistorie, studerte både eldre og nyere europeisk historie og viste seg raskt som en billedhugger man stilte forventninger til. Blant de tidlige arbeider er portrettene av vennen Olav Mosebekk, bysten av Gudolf og portrettet av moren. Det siste er laget etter studiereisen til Paris 1937, hvor han mottok varige inntrykk og inspirasjon fra den klassiske og frodige form som Aristide Maillol og Charles Despiau representerte. Senere foretok han reiser til Tyskland og i flere år til Italia, hvor han lærte seg italiensk og hadde kontakt med kunstnere som P. Fazzini og G. Manzú.

Hurum vant flere konkurranser om offentlig utsmykning. 1939–44 fullførte han de to fonteneskulpturer på sjøsiden av Oslo Rådhus. De frodige sittende kvinneskikkelser med hver sine to barn har en iboende ro og er tidløse som selve moderskapet. En lignende gruppe ble 1946 krigsminnesmerke i Fredrikstad. Et sentralt arbeid er også fontenen på Strømsø torg i Drammen. Tre smålubne piker står hånd i hånd med ryggen mot hverandre og danner en vennskapsring, som en allegori for bydelene Bragernes, Strømsø og Tangen.

Eksempler på Hurums mannsfigurer er soldaten i granitt ved Altagård til minne om Alta Bataljons falne, og monumentet over fabrikkeier Hans Mustad i Vardal ved Gjøvik. Sammen med sin hustru, Asbjørg Borgfelt, vant han 1951 konkurransen om Christian Krohg-monumentet. Den massive skikkelsen sitter på en spinkel stol med en tegneblokk i fanget og måler med pennen et motiv foran seg. Hele skulpturens ladning ligger i spenningsfeltet mellom stift og tegneblokk. Monumentet ble avduket 1960, plassert med front mot Stortinget. Kunstnerne hadde selv ønsket at den gamle mester skulle skue nedover selve gateløpet i Karl Johans gate. Per Hurum var meget kresen og selvkritisk og brukte flere år på et enkelt arbeid. Hans produksjon ble derfor kvantitativt begrenset, og han hadde sin første separatutstilling som 60-åring i Nasjonalgalleriet.

1955 mistet Hurum synet på det ene øyet. Hans liv som kunstner fortonet seg som et evig kappløp med et svinnende syn, men han gav ikke opp. Han konsentrerte seg etter hvert mer om bevegelsen i rommet, bl.a. i en rekke ballettstudier med danserinner i små og store format. “Bildende kunst er å eliminere tyngdekraften. Skulpturen skal bevege seg i rommet, men hvile i seg selv,” sa Hurum. Hans dyreskulpturer er også høyt verdsatt, spesielt folene som på sine utstø ben er like grasiøse som danserinnene. Mindre kjent er hans steilende bronsehest i full størrelse over inngangen til Viken Energinetts innføringsstasjon på Sogn.

Et av Hurums få nonfigurative arbeider er Slekters gang, abstrahert i en oppadstrebende spiral. Portrettbystene og de mindre skulpturer er alle klassisk klare og avbalanserte. Han var også en betydelig tegner og en klar eksponent for en klassisk tradisjon, med vekt på ren formdyrking uten litterære innslag. I hans arbeider forenes det formale med det grasiøse.

Hurum hadde en rekke tillitsverv, bl.a. i Bildende Kunstneres Styre, Unge Kunstneres Samfund, Kunstnernes Hus og NG og er representert i alle større kunstsamlinger i Norge og i en rekke norske kommuner.

Verker

    Et utvalg

  • Gudolf (to versjoner), NG, 1936
  • Mor og barn, 2 grupper, Rådhusplassen, Oslo, 1939–44
  • Viggo Hansteen, gravmonument, Vår Frelsers gravlund, Oslo, 1949
  • Rolf Wickstrøm, gravmonument, Vår Frelsers gravlund, Oslo, 1949
  • fontene, Strømsø torg, Drammen, 1952
  • Liggende folunge, Torshovparken, Oslo, 1952
  • Steilende hest, Sogn innføringsstasjon for Viken Energinett AS, Oslo, 1952
  • Hans Mustad, Gjøvik, 1953
  • Christian Krohg (sm.m. Asbjørg Borgfelt), Stortings plass, Oslo, 1950–60
  • Olaf Holtedahl, byste, Geologisk institutt, UiO, 1955
  • To foler, Nedenes Sparebank, Arendal, 1961
  • Foler, Torget, Veitvedt, Oslo, før 1970
  • Folunger, Kruseløkka skole, Sarpsborg, før 1970
  • Danserinne, Åsstranda fylkessykehus, Ålesund, 1972

Kilder og litteratur

  • O. Thue: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • Norges Kunsthistorie,bd. 6, 1983, s. 296–97
  • Per Hurum 1910–1989. Minneutstilling,katalog, 1991
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett i kull, 1929; p.e., gjengitt i katalog Galleri K, 1991

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.