Per Enger

Zoofysiolog. Foreldre: Kunstmaler Erling Enger (1899–1990) og kontorfullmektig Aud Stockfleth (1899–1987). Gift 1956 med lektor Aud Lillian Nydal (13.8.1929–), datter av byggmester Andreas Nydal (1898–1951) og hustru Astrid (1903–1977), ekteskapet oppløst 1992.

Per S. Enger er internasjonalt kjent for sine fysiologiske undersøkelser over hørsel hos fisk.

Enger vokste opp i Oslo (Vestre Aker) og tok examen artium 1947 ved Berg høyere skole. Alle ferier og mange helger tilbrakte han imidlertid i Enebakk, der besteforeldrene bodde, og der faren Erling Enger fant motiver til sine malerier. Per Enger ønsket først å bli forstmann som faren, arbeidet et år i skogen som nødvendig praksis, men takket nei til opptak på skogskole. Interesse for zoologi gjorde at han fra 1949 isteden studerte realfag ved universitetene i Oslo og Bergen, med sikte på hovedfag i marin zoologi med Johan T. Ruud som hovedfagsveileder.

På denne tiden var akustiske metoder (ekkolodd/sonar) nylig tatt i bruk som metode til å lete etter fiskestimer. Fiskere og fiskeribiologer var imidlertid urolige med tanke på at lydsignalene kanskje kunne skremme fisken. Et problem i denne sammenheng var det at man hadde lite kunnskap om hørsel hos fisk. Ruud brakte derfor Per Enger i kontakt med Birger Kaada, som nettopp var kommet hjem fra forskningsopphold i USA og Canada, og som hadde etablert et nevrofysiologisk laboratorium ved Anatomisk institutt i Oslo. Ruud sendte også Per Enger et halvt år til sansefysiologen Sven Dijkgraaf i Utrecht for å lære de nødvendige sansefysiologiske undersøkelsesteknikkene. I Kaadas laboratorium registrerte han senere som den første i verden EEG (elektro-encefalo-grafiske) signaler fra hjernen til fisk.

Etter hovedfagseksamen 1956 tilbrakte så Per Enger to år hos den senere nobelprisvinneren H. K. Hartline i New York. Hjemme i Oslo fortsatte han deretter studier av hørsel hos fisk og tok doktorgraden 1963 på avhandlingen Single unit activity in the fish auditory system. Fra da av har Per Enger vært en av verdens ledende eksperter på hørsel hos fisk med en rekke senere grundige arbeider.

Også andre av fiskenes sansesystemer har interessert Per Enger. Han har studert funksjonen til sidelinjeorganet hos fisk. (Den stripen som vi tydelig kan se på siden av mange fisk, f.eks. torsk, er et sanseorgan som reagerer på trykkforskjeller i vannet.) En gruppe elektriske fisk orienterer seg i grumset ferskvann ved å sende ut elektriske pulser. Per Enger har studert funksjonen til de sanseorganene som registrerer strukturen i det elektriske feltet rundt disse fiskene.

Fra 1956 var Per Enger ansatt i forskjellige stillinger ved Universitetet i Oslo, 1975–94 som professor i zoofysiologi. Fiskeundersøkelsene har likevel brakt ham på forskningsopphold og feltarbeid mange steder i verden. Elektriske fisk ble studert i Amasonas ombord på Per Scholanders forskningsfartøy Alfa helix. Enger tilbrakte årene 1963–64 i Los Angeles og 1975–76 i Paris og 1983 igjen i USA (San Diego) i samarbeid med ledende nevrobiologer.

Per Enger er av natur en beskjeden mann. Han har derfor fått mindre offentlig oppmerksomhet og er mindre kjent i Norge utenfor kretsen av fagfolk, enn kvaliteten og betydningen av hans vitenskapelige arbeid skulle tilsi. Når han ikke arbeider med sine undersøkelser, tilbringer han mye tid i skog og på fjell, til fots eller på ski, og som resultat av arv eller miljøpåvirkning fra faren er han meget kunstinteressert.

Verker

  • Single unit activity in the fish auditory system, i Acta Physiologica Scandinavica1963, nr. 59, suppl. s. 210, dr.avh.
  • Activity of central neurons involved in electroreception in some weakly electric fish (sm.m. T. Szabo), i Journal of Neurophysiology1965, nr. 28, s. 800–818
  • Hearing in herring, i Comparative Biochemistry and Physiology1967, nr. 22, s. 527–538
  • Hearing in fish, i CIBA Foundation Symposium on hearing mechanisms in vertebrates,1968
  • Behavioral identification of lateral line and inner ear function (sm.m. A. J. Kalmijn og O. Sand), i Coombs, Gorner og Munz (red.): The mechanosensory lateral lineBerlin, 1989
  • Detection and reaction of fish to infrasound (sm.m. H. E. Karlsen, F. R. Knudsen og O. Sand), i Marine science symposium of International Council for Exploration of the Sea,1993, nr. 196, s. 108–112

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.