Peder Per Veggum

Rosemaler. Foreldre: Korporal og gårdbruker Ole Olsen Leine (1726–1801) og Lisbet Nilsdatter Bjørge (1736–1813). Gift 4.5.1795 med Marit Pedersdatter Holbø (1751 (døpt 12.9.)–25.7.1835), datter av korporal og gårdbruker Peder Halvorsen Holbø (f. ca. 1712) og Ragnhild Christensdatter Aasaaren (f. ca. 1720). Fetter av Frederik Petersen (1759–1825).

Peder Olsen Veggum var først og fremst kjent som en dyktig og produktiv rosemaler. Men han var også skapsnekker og treskjærer. Arbeider etter ham viser en håndverker med ganske omfattende faglige kunnskaper.

Per Veggum ble født på Leine i Kvam, men vokste opp på Austrem i Sjårdalen i Vågå. Etter at han hadde drevet som maler i noen år, kjøpte han i 1797 garden Søre Veggum en mils vei lenger nede i Ottadalen. Men allerede 1800 solgte han Veggum til en bror og tok selv føderåd. Som føderådsmann hadde han husrom og tilstrekkelig utkomme og kunne bruke tiden til arbeidet som håndverker. Det finnes fremdeles mange gjenstander bevart etter ham, og de vitner om at han må ha vært svært produktiv i sin tid. Han må også ha vært ganske velstående.

Veggum virket for det meste i Vågå, som den gang også omfattet Heidal og Sel. Det finnes også arbeider etter ham i Dovre og Lom. Det var mest på større bruk han var etterspurt som maler og skapsnekker. Der hadde de god råd, og de satte pris på hans mangfoldighet som håndverker.

Per Veggum laget tradisjonelle skap med vakre proporsjoner og med begrenset bruk av treskurd. Som treskjærer hadde han tydeligvis lært av Jakob Sæterdalen, for i likhet med ham skar Veggum en vakkert avrundet ranke. Det finnes skatollskap etter Veggum, og det sies at han var den som innførte skatollformen i Ottadalen. Han snekret skap med ekte fyllinger i motsetning til labankdører med utskårne fyllinger, som tidligere var vanlig. Det finnes også eksempler på at han skal ha benyttet intarsia på enkelte klokkekasser.

Det var likevel som rosemaler at Veggum var best kjent. I bygda gikk han under navnet “Målar'n”. Han dekorerte framskap, hengeskap og matskap, kister, spissleder og klokkekasser. Det finnes skap etter ham med rød, svart eller grønn bunnfarge, men de fleste er mørk brune, ofte med dekorative flekker i en lysere nyanse. Han malte rokokkoranker og forholdsvis naturalistiske blomstermotiver – som oftest buketter med roser og knopper.

Per Veggum var eier av ca. 35 kobberstikk utgitt av Johann Georg Hertel i Augsburg omkring 1760. Flere av disse brukte han som forlegg for figurbilder med allegoriske og bibelske motiver, som han malte på kister og skapfyllinger. Mange av bildemotivene benyttet han flere ganger, og arbeidene hans var derfor lett gjenkjennelige i bygda. Dessuten behersket han lakkmalingsteknikken. Han dekorerte klokkekasser og stundom skap med opphøyde kinesiske motiver.

Veggums arbeider vitner om betydelig innsikt i malerfaget, og bygdehistorikeren Ivar Kleiven mener at han fikk opplæring på Røros av en maler som arbeidet på den nye kirken der. Nå var imidlertid treskjærer og maler Peter Friderichsen Kastrud i Fåberg gift med Per Veggums moster, og det er ikke utenkelig at denne onkelen også var en læremester. Dette kan likevel ikke belegges ut fra samtidige kilder.

Per Veggum hadde etterfølgere i Ottadalen, som fortsatte å male figurmotiver etter forlegg, og et par av dem behersket også lakkmalingsteknikken. Men Veggums elev, Rasmus Garmo, var ingen slektning av Pers kone Marit, slik Kleiven og andre hevder.

Verker

  • Arbeider av Peder Olsen Veggum finnes på Maihaugen i Lillehammer, på Jutulheimen i Vågå og på NF

Kilder og litteratur

  • I. Kleiven: I gamle daagaa, 1908, s. 273, 277–284, 291 og 380
  • J. Meyer:Fortids kunst i Norges bygder. Gudbrandsdalen, bd. 1, 1909 s. 17, bd. 3, 1910 s. 20, 22, 25 og 27–34, bd. 5, 1911 s. 13–14, 22 og 28
  • R. Hauglid. Akantus, bd. 2, 1950, s. 302, 305–306
  • E. Grev: “Bjørnstad-skåpet på Gardsøi i Vågå”, i Lillehammer Tilskuer 7.1.1974
  • T. Buggeland: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • N. Ellingsgard: Norsk rosemåling, 1981
  • P. Anker: Norges kunsthistorie, bd. 3, 1982, s. 359–360, 395–397
  • T. Buggeland og S. Aamold: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • A. Engen: Folkekunst, By og bygd nr. 36, 1999, s. 125

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.