Peder Balke

Maler. Foreldre: Innerst og soldat Anders Thoresen og Pernille Pedersdatter. Gift 1834 med Karen Eriksdatter Strand (15.8.1812–), datter av Ingvald Olsen og Kari Alvsdatter. Navneforandring til Balke ca. 1825. Farfars far til Turid Balke (1921–).

Peder Balke var landskapsmaler, men møtte relativt liten forståelse blant samtidige norske kunstnere for sin abstraherende, suggestive malerstil. Han var også sterkt sosialt og politisk engasjert.

“Jeg er født paa Helgeøen i Næs paa Hedemarken i fattige Kaar, og følgelig var min første Stilling i Livet mindre end misundelsesværdig”, forteller Peder Balke i sin selvbiografi (trykt i Kunst og Kultur 1921). Men pågangsmot manglet han aldri. Historien om Peders korte karriere som handelskar er legendarisk. Han skaffet seg en tønne karve, og med niste og lånt båt rodde han alene sørover til Eidsvollbakken, hvor han fikk skyss til Christiania. Han solgte karven med stor fortjeneste, beså byen et par dager og gjorde innkjøp av varer til salg i hjembygda. Men roturen tilbake oppover Mjøsa i sommermørket forbi de dystre “Skreibjerge” var skremmende. “Ankommen Hjem var jeg meget træt, thi for en 12 aars gammel Dreng at roe en Baad 6 Mile er ikke saa let endda.”

Peders morfar hadde vært en ansett bygdekunstner, og meget på grunn av ham, valgte Peder å begynne i malerlære hos en slektning. Han hjalp til med malerarbeid om sommeren, bl.a. ved restaureringen av Balke kirke på Toten. Peder ble værende på Toten og fikk først tilhold hos eidsvollsmannen, gårdbruker Nils Dyhren. Senere bodde han på Vestre Balke hos Dyhrens svoger Anders Balke, etter hvert som en sønn i huset, og Peder tok også Balke som slektsnavn. Han fikk en rekke maleroppdrag, bl.a. malte han Kolbu kirke innvendig og fikk ry som en ung, men dyktig “anstryker”.

Høsten 1827 tok Anders Balke ham med til Christiania, først som lærling hos H. A. Grosch, og fra julen 1827 til høsten 1829 som elev av Den kgl.Tegneskole, under Grosch og Jacob Munch. Balke tegnet også en to års kontrakt som lærling hos den danske dekorasjons- og kunstmaler Jens Funch. Med borgerskap som mester i Christiania kunne han nemlig søke kongen om fritakelse fra verneplikt.

En av Balkes gode hjelpere, professor Jens Rathke, rådet ham til å få seg en utdannelse som landskapsmaler i Stockholm, og fra høsten 1829 til våren 1833 var han elev av C. J. Fahlcrantz ved kunstakademiet der. Sommeren 1830 vandret han gjennom Telemark, Rjukan, Vestfjorddalen, over Røldal og Kinsarvik til Bergen, og deretter tilbake over Vossevangen og Nærøydalen til Gudvangen, videre over Fillefjell til Valdres og derfra over fjellet til Hallingdal. Hele veien tegnet og malte han små skisser som senere skulle utarbeides i malerier.

Tilbake i Stockholm om høsten 1830 skaffet statssekretær Frederik Due ham foretrede for kong Karl Johan, og kongefamlien kjøpte flere malerier. Stockholms notabiliteter kjøpte også bilder av ham, slik at Balke etter en stund var i besittelse av en anselig kapital.

I april 1832 begav Peder Balke seg ut på sin store Nordlandsreise. Hans beretning om denne gir et levende bilde av samtidens reiseliv, med besøkene på ensomme prestegårder og i embetsfamilier nordpå, hvor gjestfriheten var stor og begivenhetene ble feiret grundig med god mat og mye drikke. Fra Trondheim fikk han skipsleilighet til Nordkapp. Ankomsten til Vardø foregikk midt under en orkan. Brenningene mot klippene etter orkanen var et syn som Balke aldri glemte. Seilasen gikk videre til Vadsø og deretter sørover igjen via Skjervøy, Tromsø og Bodø tilbake til Trondheim.

I Stockholm fullførte han flere av de malerier han hadde skissert på Finnmarksturen. Enkelte av disse ble solgt til kongehuset, bl.a. Skibbrudd ved Nordkapp og Sværholtklubben øst for Nordkapp. Disse mørke, dramatiske stormbildene var de første forsøk på å formidle de mektige naturinntrykk han hadde fra reisen.

Våren 1833 vendte Balke tilbake til Toten. Han dekorerte stuene på gårdene Dyhren (brent 1978), Vestre Balke, Rognstad (brannskadet 1960) og Billerud. Veggmaleriene viser landskaper og panoramaer, dels av gårdene med omgivelser, dels fantasimotiver eller motiver fra Nord-Norge. Dekorasjonene var på mange måter en takk for den økonomiske støtte han hadde fått av Toten-bøndene i de første studieårene. I flere av disse maleriene bruker han den samme suggestive teknikk som rendyrkes i hans sene produksjon. I 1834 giftet han seg, og ekteparet fikk etter hvert overlatt professor Rathkes gård i Christiania-forstaden Fjerdingen, like ved Akerselva.

Salg av malerier, bl.a. til Karl Johan under dennes opphold i Christiania, gjorde Balke i stand til et nytt utenlandsopphold. I november 1835 reiste han, først til Berlin, og derfra videre til Dresden, hvor han oppsøkte sin landsmann J. C. Dahl; etter et opphold her gikk han til fots tilbake til Berlin. Fra mai 1836 oppholdt han seg i flere måneder hos Dahl, og innflytelse fra professoren vises bl.a. i maleriet Eidsvoldsbygningen 19. mai 1814 (1837). Et bilde som Måneskinn over havet (1842) tyder på at han også hadde studert Caspar David Friedrichs visjonære kunst.

Balke ville også besøke Paris, og på denne delen av reisen benyttet han en mer komfortabel reisemåte — den nye innretningen jernbanen, og postdiligence. Etter 14 dager i Paris tok han diligencen til Le Havre, hvor han fikk båtplass til Arendal. I september 1836 var han tilbake i Christiania hos kone og barn.

Fra 1838 forpaktet Balke i 7 år en løkke i den nåværende Slottsparken, samtidig som han fortsatte å utdanne seg som maler og fullførte en rekke malerier. Sommeren 1841 var han atter på reisefot med tre ukers opphold i St. Petersburg.

Til stortingssamlingen i Christiania 1842 fremmet Peder Balke gjennom presidenten, den senere statsråd Hans Riddervold, et forslag om en bevilgning fra statskassen på 3000 spesidaler til stipendier for kunstnere til utenlandsstudier. Forslaget gikk igjennom, og Balke selv ble innvilget et reisestipend som gav ham anledning til et nytt besøk i Dresden hos professor Dahl fra våren 1843. Året etter vendte han hjem, for sammen med Dahl å foreta en reise i Norge om sommeren via Toten gjennom Valdres og over Fillefjell. Fra Lærdalsøyri tok de dampskip til Bergen, hvor Dahl ville tilbringe en måned. Balke dro sjøveien tilbake til hovedstaden. Fra denne reisen malte han sitt første fyrtårnbilde.

Den franske kongen Ludvig Filip hadde 1795, i sin tid som flyktning fra revolusjonen, besøkt det nordlige Norge like til Nordkapp, og Balke håpet å få anledning til å få foretrede for kongen og vise ham noen av sine skisser. 1846 kom han til Paris med sin familie, men med lite penger og uten større utsikter til fortjeneste. Han forfattet et brev til kongen, og til alles overraskelse fikk han innvilget audiens tre dager. Til audiensene brakte han med seg flere av sine malerier. Samtalene med kongen foregikk på tysk. Ludvig Filip fortalte om sin reise i Norge og bestilte to malerier av Balke, med motiver fra henholdsvis Trondheim og Nordkapp, og på det siste ville han ha seg og sin ledsager avbildet. Balke fikk også bestilling på utførelse av 30 av 33 skisser fra forskjellige deler av Norge. De to maleriene ble levert gallerisjefen, men etter at familien hadde oppholdt seg to år i Paris, trakk politiske skyer opp over den franske hovedstad. Familien Balke foretrakk å forlate Paris et par måneder før februarrevolusjonen 1848, som endte med kongens avsettelse og flukt fra Frankrike.

1849–50 bodde Balke med familien i London, og han skrev til Ludvig Filip, som nå bodde på et gods utenfor byen, med spørsmål om de øvrige bestilte bilder skulle fullføres. Dagen etter fikk han brev om at det under omstendighetene ikke “for det første var at tænke ...”. Fra 1850 var Balke igjen bosatt i Christiania, avbrutt av kortvarige reiser til Berlin, Hamburg og Dresden i årene 1851–53.

Blant samtidens norske kunstnere ble ikke Balke vurdert særlig høyt. I disse årene ble malerne av Düsseldorf-skolen nesten enerådende her hjemme, og Balkes bilder ble bedømt “ganske værdiløse”. Balke ble dessuten mer og mer opptatt av politiske spørsmål og sosiale problemer. Fra 1850 var han aktiv i thranitterbevegelsen og ble en ivrig samfunnsreformator. I 1851 fremsatte han for Stortinget det oppsiktsvekkende lovforslag om en pensjonskasse for arbeidere, samt enke- og invalidepensjon. Forslagene ble gjentatt 1869 og 1873, men uten resultat. Han ble valgt inn i herredstyret i Aker, og skrev om vannforsyningen i de vestre bydeler, om jernbanetrafikken og skips- og handelsinteresser i Christiania.

Etter at professor Rathke var død 1855 kjøpte Balke hans løkkeeiendom Carlstad (nord for Bogstadveien ved nåværende Industrigata) og bygde seg hus der. På den store eiendommen begynte han å utparsellere tomter med sikte på å etablere en ny bydel for arbeidsfolk. Området døpte han Kunstnerlund, men på folkemunne ble det kalt Balkeby. 1872 etablerte han en landhandel i Balkeby, som sønnen Karl Petter overtok.

I 1879 ble Balkes eget hus og store deler av Balkeby ødelagt av brann. Samme år fikk Peder Balke slag, hans gjeld økte, og han døde 1887 som en ruinert mann. Under inntrykket av hans aktive deltakelse i politiske og sosiale spørsmål ble maleren Balke glemt allerede i samtiden. Nekrologene omtalte bare samfunnsborgeren.

Maleren Hans Ødegaard hentet kunstneren Peder Balke frem fra glemselen da han fikk hans bilder med på jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914. I 1954 arrangerte Kunstnernes Hus i Oslo en minneutstilling som for første gang gav en samlet oversikt over hans egenartede produksjon. Interessen samlet seg først og fremst om hans sene malerier.

I ettertid kan man forstå at Balkes samtid ikke var moden for å akseptere tendensen til abstraksjon, fargeforenkling og den helt spesielle maleteknikk som særlig preget Balkes senere sjø- og kystmotiver. Med sin bakgrunn som dekorasjonsmaler malte ham mer med kost og svamp enn med pensel, og mest karakteristisk er de raske, flytende strøk av mørke fargetoner over lys undermaling. Dette gir et frapperende, nesten ekspressivt uttrykk i beskrivelsen av naturfenomener som vind- og stormkast over opprørt sjø, sol gjennom skydekke og over blankt hav, fjell i nordlys, måneskinn og tåke osv. Balke var ingen stor kolorist, men arbeidet ofte med valører av umbra, grågrønt, blått og grått eller enkle kontraster av mørke og lyse partier. Bildene var gjerne i store formater, men han malte også en rekke meget små landskapsbilder i samme rause teknikk, bl.a. motiver som En foss, Fugleflokk over opprørt hav, Nordlys over klippekyst, Kystlandskap med vrak (alle 1860–årene) i Nasjonalgalleriet.

Fra 1896 ble de to maleriene Balke hadde solgt til Ludvig Filip, og som hadde hengt i Louvre, deponert i rådhuset i Le Tréport i Normandie. 26 av de malte skissene Balke etterlot hos kongen er fremdeles i Musée du Louvre, og han er dermed den norske kunstner som er best representert i Louvre. Foruten 17 malerier i Nasjonalgalleriet er Peder Balke også representert ved flere store kunstsamlinger i Norge og Sverige.

Verker

    Malerier og dekorasjonsarbeider

  • En rekke malerier er omtalt i Balkes biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Skibbrudd ved Nordkapp, 1832, Rosendal slott, Sverige
  • Sværholtklubben øst for Nordkapp, 1832
  • landskapsbilder utført som veggmalerier i hovedbygningene på gårdene Billerud, Dyhren, Rognstad og Vestre Balke i Østre Toten, 1833–34
  • Eidsvoldsbygningen 19. mai 1814, 1837, Oslo Børs, Oslo
  • Måneskinn over havet, 1842, Bergen Billedgalleri, Bergen
  • Fyrtårnet, 1845, NG, Oslo
  • Vue du Cap Nord, 1847, Hôtel de Ville, Le Tréport, Frankrike
  • Vue de Drontheim, 1847, Hôtel de Ville, Le Tréport, Frankrike
  • Sjöstycke, 1849, Nationalmuseum, Stockholm
  • Vardøhus festning, 1860-årene, Bergen Billedgalleri, Bergen
  • Vardø fyrtårn, 1860-årene, p.e

    Publisert materiale

  • Opfordring til Storthinget om at bevilge Midler til Skydepræmier for den værnepligtige Ungdom, i Oplandsposten 1850
  • Til Odelsthinget om Oprettelse af Arbejder-Pensjonsindretninger, i Arbejderforeningernes Blad nr. 25/1851
  • Om Pensjonsindretninger for Søfolk og Arbejdere, i Mgbl. nr. 8/1873
  • Om Nybyggerstrøgene ved Kristiania, i Mgbl. nr. 109/1873
  • Bør det nye Skulpturmusæum anlægges i Studenterlunden?, i Mgbl. nr. 76b/1874

Kilder og litteratur

  • “Peder Balkes selvbiografi. Meddelt ved Harry Fett”, i Ku&K 1921, s. 65–122
  • W. Keilhau/C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • H. Alsvik: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 1, 1982

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Siegwald Dahl, 1844

    Fotografiske portretter

  • Brystbilde av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Ku&K 1921

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.