Faktaboks

Paul Steenstrup
Født
10. desember 1772, godset Kjeldkær i nåværende Egtved kommune, Danmark
Død
9. oktober 1864, Kongsberg, Buskerud
Virke
Bergverksmann, industrigründer og politiker
Familie
Foreldre: Godseier Hans Severin Steenstrup (1737–1805) og Charlotte Sophie Resen (1729–97). Gift 26.10.1806 i Kongsberg med Mathea (“Thea”) Bernhardine Collett (13.1.1779–9.10.1847), datter av trelasthandler Peter Collett (1740–86) og Johanne Henriche Ancher (1750–1812). Far til Peter Steenstrup (1807–63); farfar til Eivind Steenstrup (1850–1933; se NBL1, bd. 14); farfars far til Hjalmar Steenstrup (1890–1945); svoger til Peter Collett (1766–1836) og Christian Ancher Collett (1771–1833).
Paul Steenstrup
Paul Steenstrup
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Paul Steenstrup var en visjonær teknolog og en av Norges tidlige industrigründere. Ved nedleggelsen av sølvverket på Kongsberg 1805 fikk han i oppdrag å planlegge et jernverk og senere et tekstilmanufaktur. 1814 var han radikal representant i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og samme år fikk han myndighetenes godkjennelse til å grunnlegge Kongsberg Våpenfabrikk.

Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland og studerte i flere år kirurgi og naturfag ved universitetet i København uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn Erik kom han til Kongsberg 1797, ble student ved Bergseminaret og tok bergeksamen 1800. Hans talenter sikret ham reisestipend til Tyskland og Østerrike 1801–04. Etter hjemkomsten mottok han vartpenger av staten, men fikk snart viktige oppgaver.

Etter en lang kriseperiode ble stordriften ved Kongsberg sølvverk stanset 1805, og mer enn 1700 mann mistet arbeidet. For å motvirke krisen ville myndighetene starte et jernverk, som Steenstrup fikk i oppdrag å planlegge. Han ledet oppbyggingen og var bestyrer av Kongsberg jernverk fra driften startet 1809 til det ble privatisert 1824. En stålfabrikk han anla privat i Den Kongelige Mynts tidligere lokaler, ble kjøpt av staten før den kom i drift, fordi myntproduksjonen ble tatt opp igjen.

Steenstrup virket som myntmester og guardein 1807–09. 1811 ble han statlig bergmester, og samme år ble han engasjert for å planlegge et “Uld- og Linnedmanufaktur” på Kongsberg for det militære. Han deltok siden i styringen av tekstilmanufakturet, som i likhet med jernverket gikk dårlig.

Kongsberg Våpenfabrikk ble en større suksess. Steenstrup fikk prinsregenten Christian Frederiks godkjennelse av forslaget om å anlegge fabrikken 1814. Produksjonen var først enkel, men fabrikken utviklet seg fra våpensmie til allsidig mekanisk industri. Våpenfabrikken overtok med tiden sølvverkets gamle rolle som hjørnesteinsbedrift.

1814 ble Steenstrup valgt som Kongsbergs representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her utmerket han seg som en radikal og stridbar debattant i selvstendighetspartiet og var talsmann for avvikling av de gamle standsprivilegier. Steenstrup representerte Kongsberg på det overordentlige Storting 1814 og på Stortinget 1824. Han var fra 1809 i en årrekke medlem av Kongsberg fattigstyre.

Steenstrup deltok 1815 i kommisjonen som vurderte gjenopptakelse av Kongsberg sølvverk, en beslutning som ble iverksatt 1816. 1831 ble han distriktsbergmester og 1833 førstedirektør ved sølvverket, som nå gikk med store overskudd etter enorme sølvfunn. Flere av hans prosjekter for ny teknologi ble kritisert av sakkyndige kommisjoner, med den tyskfødte bergmester ved blåfargeverket på Modum, Karl Friedrich Böbert (se NBL1, bd. 2) som faglig drivkraft. Finansministeren ønsket en tryggere ledelse og fikk Steenstrup til å fratre sin stilling 1840. Ny direktør ble Böbert, som hadde ledet gruvedriften på Modum gjennom en ekspansiv periode. Steenstrup kom senere i hissig avisfeide med Böbert om gruveventilasjon og andre tekniske forhold.

Steenstrup prøvde seg også som oppfinner, bl.a. med en dampslede som ikke fikk praktisk anvendelse, og han fikk engelsk patent på et skovlhjul for dampskip. Han syslet med tapsbringende private industriprosjekter og viste seg ikke som noen dyktig økonom. Han ble dessuten gjort ansvarlig for betydelige beløp da det ble avdekket uorden ved tekstilmanufakturet.

Paul Steenstrup ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1816. Mot slutten av sitt liv ble han hver 17. mai hyllet som Kongsbergs eidsvollsmann, en markering som byen har fortsatt etter hans død.

Verker

    Et utvalg

  • Motiverede Forslag om Afskaffelse af alle personlige eller blandede arvelige Forrettigheder, i Rigsforsamlingens Forhandlinger, 1814, hf. 3 s. 19f. og hf. 4 s. 99–101 og 103–106
  • Patentmaskine til at drive Skibe frem, i Magazin for Kunstnere og Haandværkere (København) nr. 127 og 134, 1829
  • Om Kongsbergs Sølvverk, i Den Constitutionelle nr. 64–66 og 69/1836
  • Beskrivelse over en Vandsøjlemaskine med Tegning, ibid. nr. 201 og suppl./1837

Kilder og litteratur

  • P. Botten-Hansen: Eidsvold-Galleri, 1856–60
  • NFL, bd. 5, 1901
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. K. Bergwitz: Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624–1924, bd. 2, 1924
  • C. J. G. Steenstrup: Sølvverksdirektør Paul Steenstrup og hans fedreneslekt, 1955
  • I. Flood: Slekten Steenstrup, 1961
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • K. Moen: Kongsberg Sølvverk 1623–1957, 1967
  • B. I. Berg: Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623–1914, STS-rapport nr. 37, Trondheim 1998

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Tegning (brystbilde) av Jacob Calmeyer, 1821; p.e
  • Maleri (brystbilde) av Richter, 1831
  • Maleri (brystbilde) av Chr. Olsen, 1855; Eidsvollsbygningen
  • Byste av Harald Samuelsen, 1914; Kongsberg Våpenfabrikk
  • Byste av Karl Skalstad, 1914; Kirketorget, Kongsberg