Faktaboks

Paul Olaf Bodding
Født
2. november 1865, Gjøvik, Oppland
Død
25. september 1938, Odense, Danmark
Virke
Misjonsprest
Familie
Foreldre: Bokhandler Edward Olsen Bodding (1825–1905) og Betzy Emilie Wennevold (1838–89). Gift 1) 18.12.1891 med Clara Braathen (20.9.1867–26.4.1892), datter av brukseier Christopher Olsen Braathen og Inger Karine Frederiksdatter; 2) 1897 med Vilhelmine Laurentine Ingeborg Bahr f. Børresen (8.11.1863–16.5.1926), datter av sivilingeniør og misjonsprest Hans Peter Børresen (1825–1901) og Caroline Vilhelmine Ernestine Hempel (1832–1914), ekteskapet oppløst 1921; 3) 8.5.1922 med lege Christine Larsen (11.2.1883–21.6.1940), datter av gårdeier Christen Larsen (1834–1918) og Kirsten Jørgensen.

Paul Olaf Bodding var misjonsprest i Santalmisjonen og Skrefsruds medarbeider og etterfølger. Han nedla et stort og betydningsfullt arbeid med oversettelse av Bibelen og litteratur til santali, samt en ordbok i santali.

Bodding vokste opp i Gjøvik i et kristelig borgerhjem preget av interesse for misjonen. Foreldrene hadde siden begynnelsen av 1860-årene vært personlige venner av den berømte pionermisjonæren blant santalfolket i India, Lars Olsen Skrefsrud. Under Skrefsruds norgesopphold 1881–82, bestemte Bodding seg for å reise til Santalistan som misjonær. Han tok examen artium i 1883, og avla teologisk embetseksamen ved universitetet i Kristiania 1889.

Januar 1890 ankom han Santalistan (Santal Parganas) som misjonsprest, og ble i desember samme år styrer for misjonsstasjonen Mohulpahari. Da Skrefsrud døde 1909, overtok Bodding som Santalmisjonens leder samtidig som misjonen ble omorganisert med en mer demokratisk konferansestruktur og dens administrasjonskontor ble flyttet til Dumka. Boddings ønske og interesse var å drive menighetsbyggende misjonsarbeid og språkforskning. Som formann var han saklig og ryddig, men ingen drivende leder av virksomheten. Han innehadde ledervervet frem til 1923. Deretter flyttet han tilbake til Mohulpahari hvor han arbeidet de siste 10 årene av sin tid i India.

For santalfolkets kulturelle historie er Boddings innsats som språkforsker av særlig betydning. Skrefsrud hadde oversatt de fire evangeliene til santalspråket. Bodding videreførte dette arbeidet, og 1906 forelå hele Det nye testamente på santali. I perioden 1906–14 oversatte han hele Det gamle testamente til santali. Dessuten oversatte han salmer og andaktstekster for barn. I 1929 besørget han en nyutgivelse av hele Bibelen på santali. I årene 1923–34 utarbeidet han A Santal Dictionary i fem bind, som ble trykt i Oslo etter hans hjemkomst i 1934.

Bodding var også en ivrig samler av etnografiske gjenstander, og har bidratt med en rekke verdifulle gjenstander til Etnografisk museum i Oslo.

Bodding giftet seg første gang 1891 i Benagaria i India med Clara Braathen fra Vestfossen i Eiker. Hun døde imidlertid alt året etter og 1897 giftet han seg for annen gang med Vilhelmine Laurentine Ingeborg Bahr, enke etter misjonær Halfdan Bahr. Dette ekteskapet var en tragedie, og de to levde atskilt allerede fra 1898 til formell skilsmissedom ble avsagt 1921. Året etter inngikk Bodding sitt tredje ekteskap med legen og misjonæren Christine Larsen fra Ejby på Fyn i Danmark. Bodding fikk ikke barn i noen av sine ekteskap.

Bodding ble allerede 1893 medlem av Asiatic Society of Bengal, og året etter av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). 1907 ble han innvotert som medlem av The British and Foreign Bible Society, London. Han fikk kong Oscar 2s fortjenstmedalje i gull 1901, og 1910 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 1912 mottok han Dehli Durbar Medal og 1931 Fridtjof Nansens prisbelønning.

Etter tilbakekomsten fra India 1934 bosatte Bodding seg sammen med sin danske kone Christine i Odense. Her døde han 1938 og ble gravlagt på Odense Assistens kirkegård.

Verker

  • Missionens nødvendighed og velsignelse, 1904
  • utgaver av NT på santali, 1911, 1920, 1928
  • GT på santali, 1914
  • Bibelen på santali, 1929
  • Salmebok på santali, 1912, 1915, 1918, 1920, 1922
  • A Chapter of santal Folklore, 1924
  • Santal Folk Tales, I-III, 1925
  • A Santali Grammar for Beginners, Bengal 1929
  • A Santal Dictionary, I–V, 1929–35

Kilder og litteratur

  • A. Fleischer/S. Konow: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • Norsk Misjonsleksikon, bd. 1, Stavanger 1965
  • J. Nyhagen: Santalmisjonens historie, bd. 1–2, 1990
  • O. Hodne: Santalmisjonens historie, bd. 3, 1992

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Monument ved Gjøvik kirke, relieff i bauta