Faktaboks

P.A.M. Mellbye
Peter Andreas Munch “Pimpam” Mellbye
Født
30. desember 1918, Kristiania
Død
25. juli 2005, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Lege Peter Andreas Munch (“Ajas”) Mellbye (1870–1929) og Helene Christiane Falsen Holm (1881–1960). Gift 1) 1946 med Kristin Schjelderup (16.2.1924–3.10.1998), datter av direktør Gunnar Schjelderup (1895–1972) og Laila Roll (1897–1972), ekteskapet oppløst 1953; 2) 1955 med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (29.1.1924–22.11.1997; hun gift 1) med skuespiller Georg Richter, 1915–72), datter av agent Dag Smedsgaard (f. 1894) og direktør Randi Røslie (f. 1893). Brorsønn av Johan E. Mellbye (1866–1954).

P. A. M. Mellbye hadde en omfattende arkitektpraksis, hovedsakelig med arbeider utført i Oslo. Han virket også som skribent og kritiker, i første rekke gjennom Dagbladet, men også i arkitektenes fagtidsskrifter.

Mellbye vokste opp i Oslo og tok examen artium på Frogner skole 1937. Han begynte på Norges tekniske høgskole (NTH) året etter. Den annen verdenskrig førte imidlertid til avbrudd i studiene, og han oppholdt seg i Sverige 1941–42 og i Storbritannia 1942–45 som befal i de norske styrkene. 1945 vendte han tilbake til NTH og tok diplomeksamen 1946.

1946–47 var Mellbye ansatt hos arkitekt Kurt von Schmalensee i Norrköping i Sverige. Deretter fulgte ansettelse hos arkitektene Karen og Odd Brochmann i Oslo 1948–51, etterfulgt av kompaniskap 1951–52. 1952 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo, som han drev frem til 1990.

P. A. M. Mellbyes arkitektarbeider er bygd på dyp forståelse av oppgavenes funksjonelle krav i kombinasjon med en fast, nærmest fortettet arkitektonisk formgivning. Boligbygging var en hovedoppgave etter krigen, og på dette feltet ble hans evner til rasjonell og prinsipiell tenkning gode redskaper i utvikling av nye løsninger. Sammen med Odd Brochmann tegnet han eksperimenthus i Nydalen i Oslo i et utviklings- og forskningssamarbeid med industribedrifter, hvor ulike konstruksjonsmetoder og plantyper ble prøvd ut. Hans enebolig Slemdalsveien 28 i Oslo, og “Maarudhuset”, et typehus utviklet for Maarud bruk, er uttrykk for arbeidet med å finne utradisjonelle og samtidig funksjonelle løsninger. En betydelig innsats er lagt ned i institusjonsbygg, flere for psykisk utviklingshemmede, som bygningene for Emma Hjorths hjem ved Sandvika i Bærum. Tryvannstårnet i Oslo var en særlig utfordrende oppgave, hvor den elektroniske teknikkens krav måtte forenes med god arkitektonisk form på den vidt eksponerte Tryvannshøgda.

Formmessig kan også Bredtvet kompetansesenter i Oslo og Vekterkvarteret, forretningssenteret sentralt i Moss, stå som representanter for Mellbyes arkitektur, med sin vekselvirkning mellom mørkt treverk og hvitmalt betong. I boligene for Ullevål sykehus i Sognsveien i Oslo gjenfinnes det samme tema, men her brukt i vertikal linjeføring som understreker bygningenes høyde og gir karakter i blokkomgivelsene, mens eksempelvis Vekterkvarteret, som ble belønnet med Betongtavlen 1966, tilpasser seg Moss sentrums lave bebyggelse.

Parallelt med arkitektarbeidet var Mellbye en betydelig bidragsyter i arkitektenes fagblader, Byggekunst og Arkitektnytt, dessuten i Bonytt og i dagspressen, i første rekke Dagbladet, hvor han var fast skribent og leverte 150 artikler i en serie 1986–92. Dette gjenspeiler et bevisst ønske om å løfte arkitekturdebatten frem i det offentlige rom, men han arbeidet også innad og formulert krav til egen yrkesgruppe og til arbeidet med faglige så vel som organisasjonsmessige spørsmål.

Mellbye var formann for Oslo Arkitektforening (OAF) 1959–60 og medlem av Norske Arkitekters Landsforbunds (NAL) styre 1964–72. Her ble han valgt til visepresident og senere president. Deretter fulgte vervet som norsk formann for Nordisk byggedag 1975–85. Han deltok ved stiftelsen av Norges Praktiserende Arkitekter, men forlot senere denne organisasjonen. Mellbye var gjesteprofessor ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1966–67 og har vært sensor for diplomarbeider der og ved NTH i flere perioder.

1959 mottok Mellbye stipend fra Carl Michael Egers legat, OAFs fremste utmerkelse. For sin innsats i arkitektenes organer ble han utnevnt til æresmedlem i NAL 1994. Fra 1998 mottok han stipend fra Statens kunstnerråd.

Også utenfor arkitektkretsene har samfunnet nytt godt av Mellbyes innsats. Han var medlem av det norske Marshall-teamet til USA 1951, som utsending for byggeindustrien, og deltok der i omfattende studier som ledd i gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Han var formann for Krisefondet for Det sørlige Afrika 1959–62 og innvalgt i Oslo bystyre for Natur- og miljøvernlisten 1972–75. P. A. M. Mellbye ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats 1942–45.

Verker

Trykt materiale

  • Småhusbygging (sm.m. O. Brochmann), 1951
  • medarb. i Bonytts byggebok,1953
  • Menneskenes omgivelser (sm.m. C. Boysen m. fl.), 1961
  • Bolig og landskap. Norsk Arkitekturårbok, 1989
  • artikler og fast spalte i Dagbl.(fast medarb.) 1986–92
  • div. artikler i Byggekunst,Bonytt,Arkitektnytt

Bygninger

  • 51 eksperimenthus for 8 norske industrier, Nydalen, Oslo 1948–52
  • Ragna Ringdals daghjem for psykisk utviklingshemmede, Nordre Åsen, Oslo 1951
  • “Maarud pakkehus”, typehus, oppført i Oslo-området 1952–60
  • Gaustatoppen, bane i fjellet og anlegg bl.a. med radiostasjon, Tinn 1955–63
  • Emma Hjorths hjem for psykisk utviklingshemmede, Bærum 1955–75
  • Slemdalsveien 28, enebolig, Oslo 1956
  • Tryvannsanlegget, tårn og elektronisk anlegg, Tryvannshøgda, Oslo 1957–63
  • “Vekterkvarteret”, Moss sentrum 1960–65
  • Bredtvet kompetansesenter, Bredtvetveien 4, Oslo 1962–68
  • Sebbelows stiftelse for ugifte mødre, Bredtvetveien 2B, Oslo 1972
  • Horten sentrum, regulering, 1967–75
  • Røverkollen, tårn og elektronisk anlegg, Oslo 1974–78
  • boliger for Ullevål sykehus, Sognsveien 11, Oslo 1974–77
  • Narvesen-kiosk, bl.a. ved Kirkeristen, Oslo og Engen, Bergen 1977

Teaterdekorasjoner og kostymer

  • Dagen i morgen,Oslo Nye Teater, 1955
  • Dikter i ulvepels,sst., 1962

Kilder og litteratur

  • Byggekunst,1946–93
  • Bonytt,1949–83
  • Arkitektnytt,1956–
  • Stud. 1937,1962
  • E. Seip: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • HEH,flere utg.
  • SNL,flere utg.
  • Bonytts byggebok,1953, 1956 og 1964
  • Norsk Arkitekturårbok,1989–98