P A Jensen

Prest, forfatter og lesebokutgiver. Foreldre: Kjøpmann, senere feierinspektør Andreas Blomhoff Jensen (1787–1857) og Sirene Pedersdatter (1781–1816). Gift 1) 25.9.1838 i Bergen med Wilhelmine Dorothea Thrap (29.8.1816–9.10.1851), datter av sorenskriver, senere rådstuskriver Lauritz Thura Thrap (1786–1839) og Gjertrud Garmann Astrup (1782–1827); 2) 27.8.1854 i Aker med Mette Marie Riddervold (9.8.1827–4.5.1895), datter av residerende kapellan, senere biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876) og Anne Marie Bull (1803–70). Svoger til Conrad Langaard (1823–97).

P. A. Jensen var prest og skjønnlitterær forfatter, men huskes i dag først og fremst som utgiver av en lesebok for folkeskolen, som fikk stor utbredelse i siste halvdel av 1800-tallet.

Jensen kom fra et småborgerlig bergensmiljø, som han har gitt levende bilder av i sin selvbiografi, Autobiografiske Meddelelser. Av særlig betydning for hans utvikling ble det at han på Bergen katedralskole fikk Lyder Sagen som morsmålslærer. Denne vakte til live hos ham den litterære og estetiske interessen som skulle komme til å spille en så sentral rolle i hans liv. Om Sagen skrev Jensen i sin selvbiografi at han hadde hatt “en uberegnelig Indflydelse paa mig; jeg elskede hvad han elskede, og vragede hvad han vragede”.

Etter examen artium 1831 oppholdt Jensen seg et par år i Christiania, der han kastet seg inn i studentlivet som leilighetsdikter, foredragsholder og debattant på Welhavens og “intelligenspartiets” side mot Wergeland og hans “norskhetsparti”. Ved siden av sine teologiske studier var Jensen opptatt av dansk og tysk samtidslitteratur (Heinrich Heine, H. C. Andersen, Fr. Paludan-Müller, Christian Winther, Henrik Hertz). I studietiden og de første årene etter at han tok teologisk embetseksamen (1836) livnærte han seg som privatlærer i Bergen, samtidig som han fortsatte å dyrke sine litterære interesser og også forsøkte seg som amatørskuespiller.

Først 1843 gikk Jensen inn i prestetjenesten, der han gjorde en rask karriere – først som residerende kapellan i Lindås menighet i Nordhordland og fra 1848 i det tilsvarende embetet i Aker. 1849 ble han lærer i kateketikk ved universitetets praktisk-teologiske seminar, og 1851 hadde han en stipendreise til Danmark og Tyskland for å studere praktisk teologi. 1859 ble Jensen utnevnt til stiftsprost i Christiania og sogneprest ved Vår Frelsers kirke. Fra 1862 var han også “overhoffpredikant”, og ved bispevalgene i Bergen 1863 og Hamar 1864 fikk han de fleste stemmene, men unnslo seg å bli biskop.

Jensen var i sin samtid og nære ettertid kjent som en veltalende og representativ geistlig, som salmedikter og som lyriker og dramatiker. Personlig var han sosial og kulturåpen, noe som bl.a. kommer til uttrykk i hans medlemskap i Frimurerlosjen. Hans to diktsamlinger (Et Snees Digtninger og Blade af min Mappe) og hans dramatiske forsøk (Dramatiske Digtninger og Kongens Magt) er i dag glemt. Men noen få av de salmene han offentliggjorde i samlingene Freidighed i Herren og Kirkeaaret. En Julegave til Menigheden har overlevd i norske salmebøker, bl.a. Alt er skapt av dig, o Gud og O, var min sjæl av tak så fuld. Begge er karakteristiske for Jensens lyse, grundtvigiansk påvirkede kristendomssyn (uten at han selv noen gang erklærte seg som grundtvigianer).

Når Jensen i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som en fremragende lesebokredaktør. Allerede 1843 hadde han utgitt en Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer (for de private skolene som den gang forberedte borgerskapets gutter for latinskolen og universitetet). Men først og fremst er hans navn knyttet til den epokegjørende Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, som han utgav 1863.

Bakgrunnen for denne var en ny lov for allmueskoler på landet 1860. Her ble det fastslått at skolens oppgave ikke lenger bare var å gi elevene den kristendomskunnskapen de trengte for å bli konfirmert; nå skulle de også bibringes “de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Samfundet bør besidde”. Undervisningsfagene skulle være lesning, kristendomskunnskap, skrivning, regning og utvalgte lesestykker, spesielt slike som angikk “Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie”.

I overensstemmelse med dette delte Jensen stoffet i sin nye lesebok i fem avdelinger – “Hjemmet”, “Fædrelandet”, “Verden”, “Kirken” og “Forskjelligartede Indhold” – som går igjen i de tre skoletrinnene verket omfatter. Leseboken er både en skjønnlitterær antologi og et encyklopedisk kunnskapsverk. I de skjønnlitterære tekstene skulle elevene møte de fremste forfatterne i norsk og dansk litteratur i barnevennlige tekster (B. S. Ingemann, Wergeland, Welhaven, Grundtvig, H. C. Andersen, Jørgen Moe, Bjørnson, Aasen, Vinje og mange flere). Ved siden av dette inneholdt leseboken en rekke informative tekster fra forskjellige fagområder (særlig naturkunnskap), skrevet av samtidens fremste fagfolk.

Med skoleloven av 1860 og Jensens lesebok gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Dette var folk flest uvant med, og flere steder utover landet ble leseboken møtt med bekymring og en hardnakket motstand, noe som utløste en av de heftigste kulturkamper i Norge på 1800-tallet. Et hovedankepunkt mot leseboken var at den samtidig og på samme nivå formidlet “verdslig” kunnskap, fiksjonslitteratur og den tradisjonelle kristne “barnelærdom”, noe man mente ville virke forvirrende på barna. Særlig vakte det motstand at Jensens lesebok side om side med religiøse tekster også inneholdt norske folkeeventyr.

Tross den uventede sterke motstanden gikk Jensens leseverk likevel sin seiersgang over landet og ble inntil 1882 trykt i seks store opplag. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet har blitt betegnet som “et pedagogisk mesterverk” (Einar Molland), og kirkehistorikeren Ivar Welle kalte boken “den største seier som er vunnet for almenmenneskelig oplysning i Norge i det 19. århundre”.

P. A. Jensen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1865. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1863 og var dessuten ridder av den svenske Nordstjärneorden og Carl XIIIs orden.

Verker

  • Bibliografi i NFL, bd. 3, 1892, s. 140–143

    Et utvalg

  • Et Snees Digtninger, Bergen 1838
  • Læsebog, til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer ved Underviisningen i Modersmaalet, Bergen 1843 (4. utg. 1860)
  • Blade af min Mappe. Digte, 1849
  • Dramatiske Digtninger, 1852
  • Kongens Magt. Dramatisk Digtning, 1853
  • Freidighed i Herren. Hundrede nye Psalmer, 1855
  • Bibelsk og kirkelig Historie om Guds Rige paa Jorden, udarbeidet til Brug for den christelige Skole, 1856
  • En Erindring (novelle), 1857
  • Kirkeaaret. En Julegave til Menigheden, 1861
  • Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, 3 bd., 1863 (6. opplag 1881–82)
  • Autobiografiske Meddelelser, 1908 (først trykt i Ill.Nyh. nr. 1–2, 5–6, 10, 12, 15, 17, 21–23 og 48–52/1863)

Kilder og litteratur

  • P. A. Jensen: Autobiografiske Meddelelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1831, 1881
  • biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie, 1912–20, s. 893–894
  • I. Welle: Kirkens historie, bd. 2, 1931, s. 316
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 7, 1934
  • S. Hammersbøen: P. A. Jensen og hans “Læsebog for folkeskolen og folkehjemmet”, 1937
  • E. Boyesen: “Kampen om en lesebok. Fra almueskole til folkeskole”, i Edda 1950, s. 117–134
  • R. Sanderud: Fra P. A. Jensen til Nordahl Rolfsen. Et skolehistorisk bilde, 1951
  • P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg, bd. 2, 1954, s. 48–51
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1, 1979, s. 276f. og 285–287
  • T. Steinfeld: “Lesebok blir folkeeie”, i E. B. Johnsen og T. Berg Eriksen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1985, bd. 1, 1998, s. 471–479

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Portrett gjengitt i Ill.Nyh. nr. 1/1863
  • Portrett gjengitt i Skilling-Magazin nr. 26/1867
  • Portrettmedaljong på Jensens gravstein på Vår Frelsers gravlund, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.