Ove Bang

Arkitekt. Foreldre: Personellkapellan, senere sogneprest Rudolph Wilhelm Bang (1865–1935) og Maggie Caspersen (1869–1901). Ugift.

Ove Bang var en av de mest produktive og nyskapende norske arkitekter i mellomkrigstiden.

Tolv år gammel flyttet Ove Bang til Fredrikstad, der han tok examen artium 1913. Allerede mens han gikk i gymnasiet, besluttet han å utnytte sine kunstneriske talenter i en yrkesutdannelse og begynte på arkitektlinjen ved NTH, hvor han tok sitt diplom 1917. Samme år ble han ansatt hos Magnus Poulsson i Kristiania, hvor han ble godt skolert i den nasjonalromantiske arkitekturen. Poulsson hadde 1913 vunnet Norsk Hydros konkurranse om utbyggingen av boligområder i det nyanlagte industristedet Rjukan, og 1919 flyttet Bang med Poulssons kontor dit for å delta i utbyggingen. 1922–30 drev han egen arkitektpraksis på Rjukan.

De fleste bygningene som ble til i Rjukanperioden, har en overveiende nasjonalromantisk stilkarakter. Men 1928 drog Bang med Oslo Arkitektforening på studietur til Nederland for å studere den unge modernismen på nært hold. Enkle, redelige former og en planmessig konsentrasjon om lys, luft og grønt virket overbevisende på Bang og ble fra da av hans arkitekturideal.

Det ble snart for trangt for ham oppe mellom Telemarksfjellene, og 1930 flyttet han kontoret til Oslo. Straks etter deltok han med en rekke forslag i Aftenpostens konkurranse om småhus. Konkurransen innbrakte så mange premier og innkjøp at navnet Ove Bang så å si ble kjent over natten. Fra og med denne kometstarten ble han betraktet som en av de viktigste bidragsytere til nyere norsk arkitekturhistorie. Han ble i 1930-årene regnet som en av byens dyktigste og mest arbeidssomme arkitekter.

I løpet av et tiår tegnet han fire store offentlige bygninger, 33 villaer og tofamilieboliger samt flere hytter, og deltok i en rekke konkurranser. Han var aktiv i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Oslo Arkitektforening, og ble ofte benyttet som jurymedlem i arkitektkonkurranser. Han skrev artikler og utredninger, deltok i radioprogrammer om den nye boligen og ble presentert med egne prosjekter i tidsskriftet Byggekunst.

Finansiert av Houens legat foretok Ove Bang en lengre studiereise til Kontinentet 1932. På turen så han viktige verk av bl.a. Mies van der Rohe, Le Corbusier og Dudok. Disse reiseerfaringene slo siden ned i velartikulerte løsninger. Og da Indremisjonens Bibelskole i Oslo, med hollandske konnotasjoner, stod ferdig 1935, skrev Arne Korsmo i Dagbladet at dagen måtte regnes som en “fødselsdag for moderne, norsk arkitektur, som her fikk sitt første storverk”. Evnen til å oversette internasjonale modeller til et regionalt formspråk ble Ove Bangs varige kvalitetsstempel.

Da Bang traff den tsjekkiske Le Corbusier-eleven Jan Reiner i Paris 1934, inviterte han ham straks til Oslo for å innlede et samarbeid. Men da Reiner året etter kom til Norge, forhindret NAL at han fikk arbeidstillatelse. For å markere sin protest mot fagforeningens saksbehandling meldte Bang seg ut sammen med 30 andre medlemmer og dannet Fritt Arkitektlag (1935–36).

Det året Reiner ble i Oslo fikk likevel stor betydning for Ove Bangs fornyende grep på norsk modernisme. Tegningene viser en klarere fransk tone, hvor så vel pilotismotivet som panoramavinduer fra Le Corbusiers modeller fikk plass i norsk arkitektur (f.eks. i Villa Stousland II og Villa Ditlev-Simonsen, begge 1937). Sammen med Reiner utarbeidet Bang også blokkprosjekter for OBOS, skisserte nye reguleringsplaner for Oslo og formet de første utkastene til utvidelsen av Oslo Tinghus (1936–38).

Ove Bangs særskilte bidrag til norsk modernisme var evnen til å smelte tradisjoner fra norsk byggekunst sammen med det nye og det tidsmessige (Villa Steen, Villa Imset, begge 1937). De fleste av disse småhusene kan heller klassifiseres under “den funksjonelle syntese”, hvor man kan spore både tradisjon og modernitet i ett og samme verk, enn å kalle dem funksjonalistiske. Ser vi imidlertid på hans store byggeoppgaver, er påvirkningen fra et internasjonalt klima tydeligere, som for eksempel i Arbeidersamfunnets hus (1938–40).

1942 ble Ove Bang rammet av kreft og døde etter et kort sykehusopphold. Han er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

Verker

    Publisert materiale

  • Den moderne villa, i Hus og Have, 1930, s. 95–98
  • Småhus, i Byggekunst, 1931, s. 55
  • Rjukans første funkis-villa, i Byggekunst 1931
  • En 70 kvm. villa på Frøn, i Hus og Have 1931, s. 218–219
  • Villaen. Nogen hovedpunkter ved planleggelsen, i Forstaden, utg. av Selskabet for Oslo Byes Vel, 1932, s. 17–41
  • Dr. Carl Stouslands villa i Sogn Haveby, i Hus og Have nr. 1/1934
  • Enebolig i Sogn Haveby, i Byggekunst nr. 10/1937 (opptrykt i Byggekunst nr. 4/1995, s. 240)
  • Villa Stousland, i Byggekunst nr. 10/1937 (opptrykt i Byggekunst nr. 4/1995, s. 244–245)

    Bygninger m.m.

  • Fullstendig verkliste og kronologisk oversikt i Findal 1995
  • fortegnelse i Bangs biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 148–149
  • Stasjonsbygning for Krossobanen, Rjukan, før 1930
  • Det Norske Lutherske Indremisjonsselskaps Bibelskole, Oslo, 1934–35
  • utvidelse av Oslo Tinghus, Oslo, 1936–38
  • Villa Ditlev-Simonsen, Vestre Aker (nå Oslo), 1937
  • Villa Imset, Vestre Aker, 1937
  • Villa Steen, Vestre Aker, 1937
  • Villa Stousland II, Vestre Aker, 1937
  • Samfunnshuset (Arbeidersamfunnets hus), Oslo, 1938–40
  • Sarpsborg folkebibliotek, Sarpsborg, 1940

Kilder og litteratur

  • G. Blakstad og H. Munthe-Kaas: Arkitekt Ove Bang, 1943
  • D. Myklebust: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • W. Findal: Mellom tradisjon og modernitet. Arkitekt Ove Bang og den funksjonelle syntese, 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.