Oskar Mendelsohn

Skolemann, forfatter og historiker. Foreldre: Grosserer Aron Mendelsohn (1871–1943) og Thora Paltiel (1874–1943). Gift 1938 med Sussi Melamed (1910–95), datter av verksmester Tobias Melamed, Sverige, og hustru Eva Elisabeth.

Oskar Mendelsohn arbeidet i den høyere skolen i hele sitt yrkesaktive liv. Han huskes i dag særlig for sin innsats for å dokumentere jødenes historie i Norge.

Til forskjell fra sin far og to av sine brødre som var forretningsmenn, følte Oskar Mendelsohn en sterkere dragning til det akademiske. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1930 og ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1937 med norsk, tysk og fransk i fagkretsen. Deretter arbeidet han som lektor i Trondheim fra 1938 til 1942, da han flyktet til Sverige etter at flere i familien var blitt arrestert og fabrikkene konfiskert. Hans foreldre og eldste bror ble deportert og tatt av dage i Auschwitz.

Mendelsohn var lektor ved Det Norske Gymnas i Uppsala til fredsslutningen. Etter krigen tok han opp igjen sin lektorgjerning i Trondheim. 1948 begynte han som lektor ved Ullern Gymnas i Oslo, hvor han fortsatte til han pensjonerte seg 1978. Mendelsohn var en meget respektert skolemann, en pedagog av og for sin tid, og svært godt orientert i norsk og europeisk åndsliv. Hans fremtoning var kontinentalt sikker og elegant på sitt beste, selv om han ikke var mer bereist enn andre akademikere av sin generasjon. Mendelsohn var ikke den som snobbet nedover med akademisk form og standard. Mangeårig tillitsvalgt for Ullern Gymnas var han også, og en i beste forstand grå eminense i Norsk Lektorlag, hvor han fungerte som desisor og leder av vedtektsnemnden og ble utnevnt til æresmedlem 1977.

Jødenes historie og liv i Norge gjennom 300 år er Mendelsohns livsverk. Disse to massive bøkene leses ikke på strak arm (dertil er detaljrikdommen for stor), men gjerne kapittelvis, systematisk og oversiktlig bygd opp som de er, etter hvilke tema leseren er interessert i, det være seg jødisk slekts- og menighetshistorie, antisemittisme i Norge før 1940, krigen og Holocaust, eller rettsoppgjøret og antisemittisme i nyere tid m.m. En del problemstillinger og temaer gikk han meget allsidig og grundig inn i, fordi han hadde vært midt oppe i dem eller brukte kilder som gav nærhet; i andre sammenhenger baserte han seg på sekundære kilder. Som andre forskere gjorde han sine valg med hensyn til problemstillinger og hva han ville gå nærmere inn på, men uansett var han norsk pioner innen dette feltet, som i perioder må ha medført et ganske ensomt forskerliv, foruten en stor emosjonell påkjenning, ettersom han selv var jøde og hadde mistet flere av sine nærmeste i Auschwitz.

Den nøkterne og nesten leksikalske måten han omtaler rettsoppgjøret på når det gjelder norske medløpere, som han for øvrig meget sjelden navngir, er et talende eksempel på de kravene han stilte til seg selv, også i denne sammenhengen. Han var ikke av dem som fortrengte eller “glemte” krigen, men han var heller ikke konfronterende, og slik sett nokså typisk for sin generasjon av overlevende norske jøder, som gikk ganske stille i dørene i årene etter krigen.

Mendelsohn visste at hans store livsverk stilte høye krav til leseren, og gav derfor ut kortversjonen Jødene i Norge: Historien om en minoritet 1992. Han utgav også en del mindre publikasjoner om jødisk historie, foruten artikler i utenlandske tidsskrifter og diverse leksika.

Det tredje løpet i Mendelsohns karriere og offentlige liv var hans tillitsverv i jødiske menigheter og organisasjoner. Bl.a. var han sekretær for Det mosaiske trossamfunn i Trondheim i slutten av 1930-årene, formann samme sted 1945–48, styremedlem i Det mosaiske samfunn i Oslo og medlem av menighetens skolenemnd 1952–60, samt mangeårig redaktør av Jødisk Menighetsblad, som var et annet av hans pionerprosjekter. 1989 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Jødiske innslag i Oscar Levertins diktning, 1938
  • Friundervisningen i Oslo gjennom 75 år, 1939
  • Henrik Wergelands innsats for å skaffe jødene adgang til Norge, i Ord och Bild 60, Stockholm 1951, s. 593–602
  • Jødisk Ungdomsforening, Oslo 1909–1959 (sm.m. I. Dworsky og E. Scheer), 1959
  • Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bd. 1: 1660–1940, 1969, bd. 2: 1940–1985, 1986
  • Det mosaiske Trossamfund i Oslo gjennom 90 år, 1982
  • Jødeforfølgelsene i Norge i europeisk perspektiv, Bergen 1989
  • Jødeforfølgelsene i Norge under 2. verdenskrig, 1990 (engelsk utg. The Persecution of the Norwegian Jews in WW II, 1991)
  • Jødeforfølgelsene under Hitlerveldet, sett med norske dikteres øyne, 1991
  • Jødene i Norge. Historien om en minoritet, 1992

Kilder og litteratur

  • Stud. 1930, 1955
  • D. Rian : En jødisk humanist og hans verk. Oskar Mendelsohn in memoriam, i Nordisk Judaistik, bd. 14, nr. 1, 1993

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.