Faktaboks

Oscar Mathisen
Oscar Wilhelm Mathisen
Født
4. oktober 1888, Kristiania (nå Oslo)
Død
10. april 1954, Oslo
Virke
Skøyteløper
Familie

Foreldre: Tolloppsynsmann Carl Anton Mathisen (1852–1903) og Pauline Pedersen (1853–1905).

Gift 16.5.1910 med Sigrid Abigael Ellefsen (10.1.1888–10.4.1954), adoptivdatter av justisvaktmester Johannes Ellefsen og Johanne Alm.

Oscar Mathisen under et løp i Davos i 1929. 40 år gammel gikk han her på verdens beste tider på 500 og 1000 m.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oscar Mathisen var en norsk skøyteløper som regnes som Norges første skøytekonge. I årene rundt den første verdenskrig var han verdens beste og mest populære hurtigløper. Med fem VM-gull, tre EM-gull og 14 verdensrekorder som amatør var han sterkt medvirkende til at skøyteløp ble Norges andre nasjonalsport etter skiidretten.

Han ble profesjonell i 1916 og deltok i mange løp i USA. Profesjonell verdensmester ble han i 1920 ved å slå amerikaneren Bobby McLean (1895–1965) på Frogner stadion i Oslo, en berømt tvekamp med tusenvis av tilskuere, der Mathisen vant tre av fire distanser og begge løperne fikk 95 000 kroner i premiepenger.

Oscar Mathisen representerte Oslo Skøiteklub.

Tidlige år

Oscar Mathisen var yngst av en søskenflokk på sju. Faren var tolloppsynsmann, og familien bodde i Ruseløkkveien i Vika, ikke langt fra Vestbanestasjonen. Hans fire år eldre bror Sigurd var også en meget dyktig skøyteløper og ble et forbilde for Oscar. Allerede i 1906 kom 17 år gamle Oscar med på Kristiania Skøiteklubs lag i den legendariske Finnepokalmatchen, hvor han ble nummer to på 5000 meter. Og senere gikk det hurtig fremover. Året etter den internasjonale debuten ble han norgesmester på Hamar, riktig nok uten å vinne en eneste distanse, men ved å vise sitt helt spesielle talent. Og enda et år senere – 19 år gammel – vant han sitt første verdensmesterskap. Den konkurransen gikk i Davos og fikk et dramatisk forløp. Mathisen falt på 500 meter, men maktet å vinne de tre lengste distansene, noe som etter datidens regler ga seier sammenlagt.

På denne tiden konkurrerte Mathisen som amatør, og han hadde derfor arbeid ved siden av idretten. Han begynte som læregutt på Akers mekaniske verksted, men kom i 1911 inn i Hans Erichsens Sportsforretning, som han senere ble medeier av.

Storhetstid

Oscar Mathisen
Oscar Mathisen poserer med mange ac medaljene han vant på skøytebanen.
Oscar Mathisen
NTB.

Det er ikke mulig å behandle Oscar Mathisens mange mesterskapsseirer i detalj, men det er grunn til å dvele litt ved russernes inntreden i internasjonal skøytesport nettopp under hans storhetsperiode. Mathisen måtte lide en del nederlag for både Vasilij Ippolitov og Nikolaj Strunnikov, men først og fremst skapte duellene idrettsfester som de gamle entusiastene snakket om så lenge de levde.

Oscar Mathisen satte hele 14 verdensrekorder i sin karriere, på alle distanser, men først og fremst vil hans 2.17,4 på 1500 meter under et ordinært stevne i Davos bli husket. 18. januar 1914 kom denne noteringen på rekordlisten, og den ble stående i 23 år til Michael Staksrud slo den under europamesterskapet 1937, også i Davos. Mathisens 10 000-meterrekord (17.22,6) sto i 15 år, og hans 500-meterrekord (43,4) i 14 år.

Da den første verdenskrig brøt ut, kunne Oscar Mathisens se tilbake på følgende mesterskapsliste: VM 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, EM 1909, 1912 og 1914, NM 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Seks kongepokaler var på plass i hans premieskap. I VM ble han nr. 2 i 1910, og han tok i alt 16 distanseseirer i disse mesterskapene. I EM fikk han sølv 1908 og 1913, bronse 1910. Her ble det 12 distanseseirer. 16 distanseseirer i NM må også tas med.

Profesjonell

Oscar Mathisen etter seieren over Bobby McLean i 1920.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter dette satte Oscar Mathisen kursen mot USA, hvor han gikk en del løp som profesjonell, men kom temmelig skuffet tilbake. I et av løpene der hadde han blitt slått av den fem år eldre Bobby McLean, et tap som resulterte i en revansjematch i Kristiania. Konkurransen fant sted i 1920 og gikk over de fire tradisjonelle distansene. Etter en strålende 500 meter av nordmannen kom skuffelsen på 5000 meter da McLean slo Mathisen ettertrykkelig. Men alt rettet seg under søndagsløpene, da Mathisen på ny viste sine utrolige fighterevner og vant begge distanser. Dermed var han også profesjonell verdensmester, selv om tittelen var svært så uoffisiell. Det ble oppgitt at de to løperne fikk 95 000 kroner hver for innsatsen – dette i en tid da idealet for idrettsfolk tilsa at man ikke skulle tjene penger på idretten man drev.

Men Mathisen fortsatte å imponere på isen. Han satte ikke punktum før han i 1929 gikk på tidene 43,0 og 2.19,4 i Davos, vel 40 år gammel. Hans notering på 500 meter var sågar under gjeldende verdensrekord for amatører. Blant hans mer kuriøse opptredener kan nevnes at han tapte i parløp mot travhesten Prins Custer på Bjerke Travbane 11. mars 1929. Mathisen var også en dyktig stuper (NM 1910) og syklist. Han har beskrevet sin karriere i boken Mitt livs løp.

Utmerkelser

Oscar Mathisen ble hedret av Norges Skøyteforbund med deres gullmerke, og på 50-årsdagen ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Utenfor Frogner Stadion – hans hovedarena – er det reist en statue, utført av Arne Durban. En miniatyr av statuen, Oscar-statuetten, er siden 1959 blitt utdelt for årets skøytebragd.

Ettermæle

Oscar Mathisen
Oscar Mathisen poserer foran premiesamlingen, trolig en gang på 1920-tallet.
Oscar Mathisen
NTB.

Den kjente sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen skrev: «Naar Landets Skøitehistorie skal skrives, vil et av de skjønneste Blade bli viet Skøitekongen Oscar Mathisen. Helten i det Eventyr jeg vil rulle opp og om hvis fantastiske Bedrifter jeg vil flette en Krans til evigt Minde om den Esben Askelad, som ble Kongernes Konge over alle Skøiteriker.»

Aftenpostens P. Chr. Andersen uttrykte det slik: «Oscar Mathisens charmerende vesen, hans vakre ansikt og hans harmoniske kropp virket umiddelbart besettende. Den lille barten og den skråsittende kalotten var finesser som traff det store publikum midt i blinken.»

Etter andre verdenskrig fikk Norge nye skøytehelter, som Hjalmar Andersen, og det ble det mindre oppmerksomhet rundt Oscar Mathisen. Mathisens kone hadde i lengre tid lidd av alvorlige depresjoner da han i april 1954 skjøt først henne og deretter seg selv.

Rekorder

Mathisens personlige rekorder som amatør er 43,4 på 500 m – 2.17,4 på 1500 m – 8.36,3 på 5000 m – 17.22,6 på 10 000 m. Som profesjonell gikk han altså 500 meter på 43,0.

Mathisen satte i alt 14 offisielle verdensrekorder: 500 meter (4), 1000 meter (1), 1500 meter (4), 5000 meter (2) og 10 000 meter (3). Bestetider som amatør: 43,4 på 500 meter i 1914 (verdensrekord i 14 år), 1.31,8 på 1000 meter i 1909 (rekord i 21 år), 2.17,4 på 1500 meter i 1914 (rekord i 23 år), 8.36,3 på 5000 meter i 1916 og 17.22,6 på 10 000 meter i 1913 (rekord i 15 år). De tre første rekordene ble satt i Davos, de to siste på Frogner stadion. Han satte også 17 norske rekorder.

Mathisen var også en dyktig stuper (uoffisielt NM-gull i 1910) og syklist.

Verk

Oscar Mathisen, statue

Statuen av Oscar Mathisen er plassert utenfor Frogner Stadion i Oslo.

Oscar Mathisen, statue
Av /NTB.
  • Mitt livs løp, Oslo 1946

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2
  • Brenden, Steinar Åge: Fire store: skøytekongene Oscar Mathisen, Ivar Ballangrud, Hjalmar Andersen, Knut Johannesen, 2007.
  • Høidal, Eldar: To indre og vekk me’n: norsk skøytesports historie, 2012.
  • Mathisen, Oscar: Mitt livs løp, 1946. Les boka på nb.no
  • Skøitekongen Oscar Mathisen (Utgitt av venner til 50-årsdagen), 1938. Les boka

Faktaboks

Oscar Mathisen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052721031796

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg