Oluf Roll

Ingeniør. Foreldre: Justitiarius Jacob Roll (1783–1870; se NBL1, bd. 11) og Emilie Pihl (1797–1822). Gift 11.5.1847 i Aker med Hanna Christine Schou (16.9.1825–29.10.1867), datter av kjøpmann og bryggerieier Christian Julius Schou (1792–1874) og Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877). Grandnevø (brordatters sønn) av Abraham Pihl (1756–1821); halvbror av Ferdinand Roll (1831–1921); onkel (fars halvbror) til Karl Roll (1868–1958); svoger til Halvor Schou (1823–79); pleiefar til Thomas Georg Pihlfeldt (1858–1941).

Oluf Roll stod bak store deler av utbyggingen av fabrikkområdene langs Akerselva i Christiania på midten av 1800-tallet. Som havnedirektør 1861–96 gjorde han en stor innsats for utbedring og nybygging av landets havner.

Roll vokste opp i Trondheim. Etter examen artium 1838 tok han anneneksamen ved universitetet i Christiania 1839 og eksamen ved Polytechnische Hochschule i Hannover 1842. Han studerte deretter ved École des Arts et Métiers i Paris 1842–43. Han foretok studiereiser til en rekke europeiske land.

Etter hjemkomsten fra Frankrike, som den første i Norge med tittelen civilingeniør, ble Roll bestyrer ved papirfabrikken på Bentse Brug, som han bygde helt om. Sammen med grosserer Adam Hiorth tok han 1845 initiativet til å starte Nydalens Bomuldsspinderi (senere Nydalens Compagnie). Roll deltok selv meget aktivt i planleggingen og byggingen av det første spinneriet 1845–47, utvidelsen 1856 og veveriet 1864; han tegnet selv alle bygningene. 1850–51 var han medlem av en komité som fikk i stand reguleringen av Akerselva, som tidligere hadde hatt en meget uregelmessig vannføring.

I slutten av 1850-årene foretok Roll betydelige utvidelser av Christianias havn. 1854–56 tegnet han og ledet deretter arbeidet med byggingen av Hjula Væveri for sin svoger Halvor Schou. Veverisalen ble utstyrt med overlys fra nord, etter engelsk mønster, for at solen ikke skulle være sjenerende. Det var første gang en slik bygning ble oppført i Norge. Veveriet ble drevet av en “skotsk turbin”, bygd på Myrens verksted. Sammen med Myrens eiere Jens og Andreas Jensen hadde Roll patent på regulatoren i turbinen, som nå er utstilt i Norsk Teknisk Museum. Roll tegnet også den nye spinneribygningen for Knud Graahs Nedre Vøien Spinderi etter brannen 1859.

Den største innsatsen gjorde Roll som havnedirektør, en stilling han ble utnevnt til 1861. Det stod litt strid om hvorvidt man virkelig kunne utnevne en sivilingeniør til en så viktig stilling. De fleste av hans forgjengere hadde vært marineoffiserer. Frem til 1896 foretok han en rekke nybygginger og utbedringer av havnene i Norge. Den første tiden arbeidet han etter britiske modeller, men disse tilpasset han etter hvert mer norske forhold. Etter hvert fantes det knapt et havneanlegg i Norge som ikke var utbygd etter Rolls planer.

1859–68 var Roll medlem av Christiania formannskap og til 1885 av representantskapet (bystyret). Som medlem av kommunestyret arbeidet han med byens vannforsyning og en ny bygningslov. Han var også med i en rekke byggekomiteer, bl.a. for ombyggingen av Gamle Aker kirke, oppføringen av Vestre Aker kirke, Grønlands kirke og Grønlands politistasjon. Han var også en av stifterne av Polyteknisk Forening 1852, og 1880 ble han utnevnt til æresmedlem. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og til kommandør av 2. klasse 1894. Han var dessuten ridder av den svenske Vasaorden og den russiske St. Annas orden.

Oluf Rolls tid var en særdeles interessant tid for den tekniske utviklingen i Norge. Da han startet sitt arbeid som ingeniør, var det knapt noen som kunne reparere en mekanisk vevstol i vårt land. Da han døde 1906, hadde Norge verdens største vannkraftstasjon. Roll var en av dem som var med å legge grunnlaget for denne utviklingen.

Verker

    Industribygninger i Oslo

  • For Nydalens Compagnie: Nedre Spinderi, Gjerdrums vei 10a, 1845–47, Øvre Spinderi, Gjerdrums vei 12, 1856, Væveri A, Gjerdrums vei 12a, 1864, Gamle farveri, Gjerdrums vei 17, 1867
  • ombygging av Bentse Brugs papirfabrikk, 1851 (revet)
  • Hjula Væveri, Sagveien 23, 1854–56
  • Nedre Vøien Spinderi, Sagveien 21, 1860

Kilder og litteratur

  • A. M. Hanche: Norsk Industri i Text og Billeder. Tekstilindustrien, 1896, s. 3f.
  • nekrologer i dagspressen, 1906
  • nekrolog i TU 1906 s. 433–434
  • M. Leegaard: Havnevæsenets Historie, 1914
  • H. Bull: Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar. 1867–1917. En historisk oversigt, 1918
  • Nydalens Compagnie 100 år. 1845–1945, 1945, s. 25
  • Aker 1837–1937, bd. 5, 1947
  • E. W. Erichsen: 75 år i norsk tekstil. Aalgaards uldvarefabrikker, A/S De forenede ullvarefabrikker, D.F.U. 1870–1945, 1947, s. 144
  • O. Delphin Amundsen: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • J. Wiig: Hjula veveri ”Firma Halvor Schou” 1849–1859, 1973
  • K. Hoel: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999, s. 130–131 og 134

Portretter m.m.

  • Maleri av Erik Werenskiold, 1886; Kystdirektoratet, Ålesund

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.