Oluf Reed-Olsens dramatiske liv som flyger og etterretningsagent under den annen verdenskrig har gitt ham en fremtredende plass i historien om Norges frihetskamp.
Reed-Olsen vokste opp på Bestum i Aker og ble som ung sterkt tiltrukket av fjellklatring og friluftsliv. Etter middelskoleeksamen på Ullern 1934 tok han handelsgymnasiet og utdannet seg som privatflyger i Widerøes Flyveselskap. Deretter arbeidet han noen år som trafikkflyger i Nord-Norge og var blant de første som fløy til Svalbard.
Da Norge ble okkupert 1940, gikk Reed-Olsen straks inn i motstandsarbeidet. Allerede noen dager etter 9. april drev han farefull spionasje mot de tyske flystyrker som hadde besatt Fornebu. Kort tid etter sprengte han Lysakerbroen sammen med Kaare og Leif Moen. Etter noen måneder bestemte han seg for å flykte fra Norge for å delta i frigjøringskampen utenfra.
2. september 1940 drog Reed-Olsen sammen med sin venn Kaare Moen fra Bestumkilen i en 18 fots motorbåt med kurs for Storbritannia. Etter en dramatisk ferd over Nordsjøen ble de 29. september tatt ombord i en britisk jager utenfor munningen av Themsen. Reed-Olsen meldte seg til tjeneste for norske myndigheter i London og ble sendt videre til Canada. Der gjennomgikk han flygeskolen i Little Norway og var 1941 med i det første kullet som fikk “vingen” der. Med grad av kvartermester i Marinens Flyvevåpen ble han så sendt til Island, der han tjenestegjorde ved den norske 330-skvadron under den britiske Coastal Command.
Reed-Olsen ble 1942 overført til Storbritannia som sjef for det norske flyvåpens transittforlegning “The Grange”. Samtidig utdannet han seg som etterretningsagent, telegrafist og fallskjermhopper. Han deltok i bombeangrep mot Hamburg før han ble klargjort for oppdrag i Norge.
Natt til 20. april 1943 ble Oluf Reed-Olsen sluppet ut i fallskjerm over Eiker i Buskerud. Det ble et dramatisk hopp; en sele hengte seg fast i flyet, han ble slått mot halehjulet, og det ene kneet ble vridd ut av ledd. I denne tilstand landet han i en tretopp. Ved hjelp av en kløftet bjørkestamme klarte han å dra kneleddet på plass. Med en ryggsekk på 36 kilo tok han seg ned til bygda og drog så på sykkel til Sørlandet for å etablere en etterretningstjeneste der. Fra en fjelltopp i Birkenes sendte han og en kamerat meldinger til Storbritannia om tyske festningsanlegg, konvoier, minefelter og skipsbevegelser langs Sørlandskysten.
Utpå høsten ble Reed-Olsen kalt tilbake til Storbritannia. Han drog via Sverige, og underveis var han med på å opprette en hovedradiostasjon for etterretninger fra Oslo-området på Holmevassbua nord for Guriby i Lommedalen.
I mars-april 1944 landet han på ny med fallskjerm i Eikerskogene. Etter mange døgn i granbarhytter fikk han, med god hjelp fra sine venner Ottomar og Carl Sigurd Elligers, organisert transport av radioutstyr og annet viktig materiell til Oslo. Så drog han til Sørlandet for å fortsette oppbyggingen av etterretningsnettet der.
Under sitt siste opphold i Canada under krigen var Reed-Olsen med på å nedlegge Little Norway. Deretter reiste han på foredragsturné gjennom en rekke stater i USA for å samle støtte til gjenreisingen av Norge.
Etter frigjøringen tjenestegjorde Oluf Reed-Olsen som kaptein i Flyvåpenet før han gikk over til Det Norske Luftfartsselskap. Deretter var han i noen år inspektør i Norsk Brændselolje og startet så selvstendig næringsvirksomhet med agenturer for utstyr til handelsflåten m.m. Han viet seg nå også for fullt til sin store interesse fra unge år, speidersaken, med stor vekt på villmarksliv og fysisk trening av ungdom. Sommeren 1951 organiserte og ledet han verdens nordligste speiderleir, med hovedbase i Krossfjorden ved Ny Ålesund, med glasiologi, geologi og fjellklatring på programmet. På sitt gårdsbruk på Håøya i Langesundsfjorden arrangerte han i en årrekke sommerleirer med vekt på naturkunnskap, friluftsliv og sjøsport. I en periode var han medlem av styret i Norges speiderforbund.
Reed-Olsens liv i krig og fred ble preget av dristighet og vilje til å prøve det ukjente. Han skrev to bøker om sitt dramatiske liv under krigen, Contact og Vi kommer igjen.
For sin krigsinnsats ble han høyt dekorert, bl.a. mottok han Krigskorset med sverd og den britiske utmerkelsen Distinguished Service Cross.