Faktaboks

Ole Peder Arvesen
Født
27. mars 1895, Fredrikstad, Østfold
Død
23. januar 1991, Trondheim
Virke
Matematiker
Familie
Foreldre: Fabrikkeier Harald Arvesen (1861–1942) og Lydia Terjesen (1872–1903). Gift 8.6.1929 med Ingeborg Thallaug (2.11.1905–1955), datter av overrettssakfører Axel Andreas Thallaug (1866–1938) og Julie Louise Augusta Prytz (1877–1929).

Ole Peder Arvesen viet det meste av sitt liv til Norges Tekniske Høgskole, hvor han først var aktiv i studentmiljøet og senere lærer i 45 år.

Arvesen tok examen artium i Fredrikstad 1913, og etter et par måneders praksis ved støperiet på Fredrikstad mek. verksted reiste han til Trondheim for å studere ved NTH, hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør 1918. Året etter ble han ansatt som assistent i jernbetong og steinbroer ved NTH, og fra 1921 gikk han over til det som skulle bli hans livsstilling – undervisning i deskriptiv geometri. Han ble dosent i faget 1927 og var professor fra 1938 til han gikk av med pensjon 1965. 1934 fikk han dr.techn.-graden på en avhandling om algebraiske kurver.

Arvesens vitenskapelige produksjon, som omfatter to lærebøker (i henholdsvis nomografi og deskriptiv geometri) og en rekke artikler og mindre avhandlinger på tysk og fransk, er i alt vesentlig videreføringer av franske klassiske arbeider og senere forskning. Han skrev også flere biografier over kjente matematikere og en bok om europeisk karikaturtegning. Også språkdebatten opptok ham; som bokmålsmann kjempet han mot samnorsktendensene i 1940- og 1950-årene.

I sin selvbiografi Men bare om løst og fast fra 1976 forteller Arvesen fra sine mange opphold i Paris, hvordan han kunne nyte fransk kultur og vitenskap. Han beundret fransk vidd og eleganse og i sær den veltrufne replikk. Dette preget ham og gav ham en særegen aura. I en tiårsperiode var han viseformann i Alliance Française i Trondheim. – Det sier seg selv at denne professor kunne gi sine studenter verdifulle kulturelle impulser. Han var en brobygger mellom “de to kulturer”.

I studentkretser og i Studentersamfundet i Trondhjem var Arvesen en sentral skikkelse. Allerede i studietiden var han meget aktiv, som debattant, som medlem av styret i Samfundet (formann 1920), som tegner og som redaktør av studentbladet Under Dusken i fire perioder (siste gang 1945). Da studentene skulle starte egen bok- og papirhandel, var det Arvesens forslag 'Tapir' som ble valgt som navn.

Da krigen kom i 1940, var Arvesen forretningsfører i Studentersamfundet. Han fikk utgitt noen numre av Under Dusken og arrangerte møter i Samfundet til tross for tyskernes advarsler, ble arrestert og satt en tid i Falstad fangeleir. Senere under okkupasjonen hadde han ansvaret for fordeling av i alt 27 tonn matforsyninger til NTHs ansatte som kom som gave fra kolleger ved Danmarks Tekniske Højskole.

Arvesen var en fremragende foreleser, meget avholdt av studentene. Da de elektroniske regnemaskinene begynte å gjøre sitt inntog i universitets- og forskningsmiljøene omkring 1960, ble nomografien uinteressant som undervisningsfag, likeså regnestaven, som Arvesen hadde introdusert for de nye studenter. Faget deskriptiv geometri, som han hadde undervist for tusener av studenter gjennom mer enn 40 år, ble tatt ut av NTHs studieplaner i 1965, samme år som Arvesen gikk av for aldersgrensen. Det var nok med et visst vemod han så denne utvikling, men kontakten med NTH og Studentersamfundet opprettholdt han livet ut.

Arvesens utpregede sans for form og tradisjon, dertil hans statelige skikkelse, gjorde ham til den ideelle seremonimester, både for Trondheim kommune, for NTH og Studentersamfundet. Han utførte også tilsvarende oppgaver ved kirkejubileene 1930 og 1953 og ved kong Olav 5s signing i Nidarosdomen 1958.

Arvesen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1934, og var selskapets generalsekretær 1950–66. Han var også medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1965, var medlem av ordensrådet fra 1958 og visekansler 1967–70.

Verker

  • Quelques études sur la largeur des courbes, særtr. av DNVA Avh. I 1926 nr. 5, 1926
  • Under Duskens billedbok 1928, Trondheim 1928
  • Innføring i nomografi, 1932 (3. utg. 1961)
  • Sur quelques propriétés des courbes algébriques, considérées comme des enveloppes de droites (dr.avh.), Trondheim 1934
  • Mennesker og matematikere, 1940
  • Glimt av den store karikatur, Trondheim 1941
  • Tre språk i Norge?, 1948
  • Lærebok i beskrivende geometri, 1948 (2. utg. 1965)
  • Gi meg et fast punkt, 1950
  • Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem. Beretning om tohundreårsjubileet 6te til 8de mai 1960 (red. sm.m. O. Gjærevoll), Trondheim 1961
  • Fra åndens verksteder, 1973
  • Men bare om løst og fast. Erindringer, Trondheim 1976

Kilder og litteratur

  • G. Brochmann (red.): Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919, Stavanger 1934
  • HEH 1984
  • D. Johnson: “Ole Peder Arvesen. Minnetale i fellesmøte 9. desember 1991”, i DKNVS Forh. 1991, s. 85–90

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett (tegning), 1939; gjengitt i Adr.av. 12.12.1939
  • Maleri (3/4–figur) av Agnes Hiorth, 1965; Studentersamfundet, Trondheim