Faktaboks

Ole Olsen Five
OleOlsen Five Ola Five
Født
21. mai 1846, Stod (nå Steinkjer kommune), Nord-Trøndelag
Død
26. april 1930, Steinkjer
Virke
Skolemann, gårdbruker, politiker og skytterleder
Familie
Foreldre: Lærer, klokker og gårdbruker Ole Larsen Sunde og Olava Andersdatter Kirkol. Gift 1876 med Charlotte Mortensdatter Elden (27.4.1850–1.10.1925), datter av gårdbruker Morten Christoffersen Elden og Barbro Anfindsdatter.

Ola Five blir først og fremst husket som initiativtaker til og stifter av Folkevæbningen, en radikal forsvarsorganisasjon som ble en motpol til den konservative Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Men senere ble hans navn uløselig knyttet til det organiserte skyttervesen, der han hadde fremtredende lederposisjoner i nærmere 40 år.

Five vokste opp på gården Østre Five i Stod. Han tok eksamen ved Klæbu lærerseminar 1865 og var deretter lærer i Beitstad 1866 og på Tranøy 1866–70. Han ble vernepliktig offiser 1872, og 1876 avla han – etter å ha fått fritak fra å ta examen artium – cand.real.-eksamen med beste karakter. Samme år ble han tilsatt som bestyrer for amtsskolen i Inntrøndelag, en stilling han hadde frem til 1892. Skolen flyttet fra bygd til bygd, og Five ble ikke bare godt kjent med folket, men også svært avholdt. I noen år var han også gårdbruker i Verdal, på gården Hallem søndre, som han kjøpte 1889. Han flyttet fra Verdal 1892, da han ble tilsatt som lærer ved Kristiansands seminar. Gården solgte han året etter.

Allerede som ungdom var Five en god skytter. I hjembygda Stod stiftet han skytterlaget Mjølner, og i slutten av 1870-årene arbeidet han energisk for en reform av Centralforeningen. Da dette ikke lyktes, begynte han å arbeide for en helt ny organisasjon på bredt folkelig grunnlag og med et videre mål: “Folket i våpen”. Da Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag ble stiftet 1881, var det helt og holdent etter Ola Fives initiativ og forslag. Også navnet “folkevæbningssamlag” var hans idé. Etter hvert kom flere folkevæbningssamlag til, og 1882 ble det nedsatt et fellesstyre for Folkevæbningen, med Five som formann.

Da Centralforeningen og Folkevæbningen ble slått sammen 1893 (til Det frivillige skyttervesen), ble Five den naturlige formann for den nye organisasjon. Dette betydelige tillitsverv hadde han frem til 1908, da han gikk av for å overta stillingen som Skyttervesenets kontorsjef. Nå ble altså styreformannen daglig leder for landets samlede skytterhær. Allerede 1896 hadde han for øvrig sagt opp sin sikre stilling som lærer, for å bli DFS-formann på heltid med en meget beskjeden godtgjørelse. Som kontorsjef arbeidet han frem til 1919, da han trakk seg tilbake, 73 år gammel. Da var det gått 38 år siden han stiftet landets første folkevæbningssamlag. Han hadde vært en kampens mann, og det er skrevet at “knapt noen person i dette land er, på samme tid, blitt så forgudet av sine tilhengere og hatet av sine motstandere”.

Men Ola Five var også politiker. Mens han bodde i Verdal, ble han valgt inn både i herredsstyret og skolestyret, og han ble også lansert som ordførerkandidat. Han var stortingsrepresentant for Venstre i Nordre Trondhjems amt 1900–03 og vararepresentant i til sammen 12 år. Han var også en ivrig talsmann for nynorsk som skriftspråk og interesserte seg sterkt for Det Norske Samlaget, samtidig som han var med i den første byggekomiteen for Det Norske Teatret og i styret for bladet Den 17de mai. Da han ble pensjonist 1919, stiftet han Nord-Trøndelag historielag. Han satt lenge som lagets formann og redigerte dets årbøker.

Ola Five fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1914 og var innehaver av Det frivillige skyttervesens fortjenstmedalje. På Steinkjersannan reiste nordtrønderske skyttere en bauta over ham. Ved avdukingen sa daværende formann i Norges skytterstyre, Ole Tobias Olsen, bl.a.: “La steinen bli Inntrøndelagens mest lysende trofé, og la oss alle fra steinen hente noe av Ola Fives ånd, så vil intet offer anses for stort, når det gjelder arbeidet for fedreland, dets forsvar og velferd.”

Da Ola Fives arbeidsdag i Skyttervesenet var over, flyttet han tilbake til Inntrøndelag og bosatte seg i Steinkjer. Han døde 1930, nær 84 år gammel.

Verker

  • Mjølner skyttarlag i Inntrøndelag. 30. juli 1871 – 30. juli 1921. Eit minneblad, Steinkjer 1921

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Vigander: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • M. Veimo: Skyttersaken i Intrøndelag og Namdal, 1983
  • H.-M. Ystgaard: Ola Five. Best å vera budd! Nasjonalbygging og frigjøring, utstillingskatalog, Steinkjer 1998