Faktaboks

Ole Mørk Sandvik
Født
9. mai 1875, Helgøya i Nes (nå Ringsaker), Hedmark
Død
5. august 1976, Oslo
Virke
Musikkforsker, folkemusikksamler og pedagog
Familie
Foreldre: Skoleinspektør Paul Knutsen Barstad Sandvik (1847–1936; se NBL1, bd. 12) og Nikoline Petrine Mørk (1847–1927). Gift 7.7.1906 med pianist Anna Margrethe (“Nanna”) Rønneberg Munthe-Kaas (22.2.1880–13.4.1965), datter av sogneprest Hjalmar Ahasverus Schjelven Munthe-Kaas (1851–1904) og Anna Rosamunda Rønneberg (1858–1934).

Ole Mørk Sandvik var en av de aller fremste og mest produktive musikkforskerne vi har hatt her i landet, og han skrev en lang rekke betydelige bøker og artikler om emner tilknyttet norsk folkemusikk. Han la samtidig ned et omfattende innsamlingsarbeid og reiste over store deler av landet for å skrive ned folkemusikk. Dessuten hadde han mange tillitsverv innenfor ulike deler av kulturlivet.

Sandvik ble født på Helgøya i Mjøsa. Da han var tre år gammel, flyttet familien til Hamar, der han vokste opp. Han tok examen artium ved Hamar offentlige skole 1893 og begynte deretter å studere ved universitetet i Kristiania. Samtidig avla han lærereksamen ved Hamar seminar sommeren 1895. Han vikarierte 1895–96 ved folkeskolen i Florø og 1896–97 ved Hamar offentlige skole. 1897 tok han fatt på teologistudiet og ble et drøyt år senere fast knyttet til Vestheim høyere skole i halv stilling. Her ble han ansatt i full stilling etter teologisk embetseksamen 1902. Han arbeidet på Vestheim til 1913, da han ble overlærer, senere lektor, ved Hegdehaugen skole, hvor han virket til 1945. Samtidig var han 1916–47 lærer i messe- og kirkesang ved Det praktisk-teologiske seminar ved universitetet og 1916–52 lærer i samme fag ved Menighetsfakultetet. Hans store interesse for kirkemusikk førte til bøkene Norsk kirkemusikk og dens kilder, Graduale og Norsk Koralhistorie.

Sandvik var også svært opptatt av pedagogiske spørsmål, og 1913 fikk han stipend for å reise til Tyskland og studere morsmålsundervisningen og skolevesenet i landet. For å forbedre sangundervisningen i skolen gav han ut flere sangbøker for barneskolen og den høyere skolen. Han gav også ut flere musikkhistoriske publikasjoner, bl.a. redigerte han Norges musikhistorie i to bind.

Allerede fra han var barn, var Sandvik blitt kjent med folkemusikken. Foreldrene kom fra Ørsta og Volda, bygder med rike musikktradisjoner, og det var flere kjente musikere og sangere på både fars- og morssiden. Da han var ferdig med studiene, ble han oppmuntret av faren til å begynne å arbeide med folkemusikken. Faren foreslo at han kunne undersøke og karakterisere folkemusikktradisjonen i en enkelt del av landet. Siden familien ofte hadde tilbrakt somrene i Gudbrandsdalen, var det naturlig å velge dette området. 1911 fikk han stipend fra universitetet for å samle og studere folkemusikk, og samme sommer kom han i kontakt med den rike kilden Mari Holbø i Vågå.

Året etter ble Sandvik kjent med dikteren Olav Aukrust i Lom, som selv satt inne med et stort repertoar av folketoner. Aukrust hjalp også Sandvik med å få de rette kontaktene ved å reise sammen med ham gjennom Gudbrandsdalen. 1915 og 1916 besøkte Sandvik felespilleren Ivar Bråtå i Vågå, og han skrev ned en mengde gamle slåtter etter ham. Dette repertoaret utgjorde hovedmaterialet i boken Folkemusikk i Gudbrandsdalen, som på flere måter var en viktig nyskapning innenfor norsk folkemusikkforskning, bl.a. gjennom introduksjonen av begrepet folkemusikkdialekt, inspirert fra språkforskningen.

De neste årene arbeidet Sandvik med sin doktoravhandling, og 1921 ble han den første her i landet som tok doktorgraden på et emne fra norsk folkemusikktradisjon med avhandlingen Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken. Senere fulgte en rekke bøker om norsk folkemusikk, og han skrev også en stor mengde artikler for bl.a. bygdebøker og årbøker.

Mye av materialet til bøkene og artiklene hentet han under sine mange innsamlingsreiser. Han skrev ned de fleste melodiene, men gjorde også en del opptak med fonograf. I tillegg fikk han tilsendt en rekke nedtegnelser av folkemelodier fra lokale samlere. Sandvik besøkte bl.a. Setesdal 1917–20, Østerdalen 1924–29, Møre 1929–30, Finnskogene 1932–34 og Nordland 1948. Han var også i Sverige 1924 og i Irland og på øyene utenfor Skottland 1927. Materialet han samlet, finnes i dag bevart i Norsk Musikksamling ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo.

Sandvik mente at folkemusikken måtte nedtegnes og publiseres så nært som mulig slik den ble fremført, for at den ikke skulle miste sin verdi som folkloristisk materiale. Den kunstneriske behandlingen av folkemusikken så han på som et helt annet spørsmål. Komponisten og folkemusikksamleren Catharinus Elling var sterkt uenig i dette, og ut fra sin kunstmusikalske bakgrunn så han det som særdeles viktig å pynte på og estetisere melodiene før de ble utgitt. I begynnelsen av 1920-årene foregikk det en sterk polemikk mellom Sandvik og Elling om disse spørsmålene. Sandvik hadde støtte for sitt syn blant europeiske folkemusikkforskere, og ettertiden har vist at det er Sandviks ideer og metoder som er blitt stående.

Sandvik hadde en lang rekke sentrale verv. Han var sekretær i koralbokkomiteen 1923–36, i komiteen for liturgisk musikk under Olavsjubileet 1930 og i Norsk samfunn for musikkgranskning, hvor han også redigerte årbøkene 1932–58. Han ledet arbeidet med opprettelsen av Norsk Musikksamling ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1927 og var formann i Kirkesangforbundet for Oslo bispedømme 1933–48. Videre var han visepresident i det første styret i International Folk Music Council fra 1947 og leder i Norsk Folkemusikklag 1948–65.

Sandvik ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1939, og 1949 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fridtjof Nansens belønning 1965 og ble hedersmedlem i Landslaget for Spelemenn 1966.

Verker

    Et utvalg

  • Norsk kirkemusikk og dens kilder, 1918
  • Folkemusikk i Gudbrandsdalen, 1919 (ny og utvidet utg. 1948)
  • Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken, dr.avh., 1921
  • red. Norges musikhistorie, 2 bd. (sm.m. G. Schjelderup), 1921–22
  • Graduale. Messebok for Den norske kirke, 1925
  • Norsk Koralhistorie, 1930
  • Østerdalsmusikken, 1943
  • Agathe og O. A. Grøndahl, 1847–1947. Et minneskrift, 1948
  • Ludv. M. Lindeman og folkemelodien. En kildestudie, 1950
  • Setesdalsmelodier, 1952
  • Norske religiøse folketoner, 2 bd., 1960–64
  • Springleiker i norske bygder, 1967
  • Se også Ø. Gaukstad: bibliografi i Festskrift, 1945 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 247–258
  • En stor samling håndskrevne notemanuskripter finnes i Norsk Musikksamling, NBO

Kilder og litteratur

  • Stud. 1893, 1918, 1933 og 1948
  • Festskrift til O. M. Sandvik. 70-årsdagen 1875 – 9. mai – 1945, 1945
  • O. Gurvin: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • HEH, 1973 og 1979
  • R. Myklebust: Femti år med folkemusikk, 1982
  • B. Aksdal og S. Nyhus (red.): Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk, 1993
  • A. Bjørkum, M. Myhren og B. Aasland: Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg, bd. 2, 1996

Portretter m.m.

  • Tegning av Erling Enger; gjengitt i Festskrift, 1945 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Tegning (halvfigur) av Øyvind Sørensen, 1955; gjengitt i Aftenp. 7.5.1955
  • Blyanttegning av Arne Stenseng; gjengitt i Springleiker, 1967