Faktaboks

Ole J. Malm
Ole Jacob Worm-Müller Malm
Født
21. desember 1910, Kristiania
Død
31. mai 2005, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Erling Malm (1882–1942) og Aurora Augusta Louise Worm-Müller (1887–1911). Gift 1) 1934 med fysioterapeut Agnete Helweg Falkenberg (29.6.1912–3.9.1988), datter av ingeniør Otto Falkenberg (1885–1969) og Ingeborg Winsnes (1888–1974), ekteskapet oppløst 1953; 2) 1953 med laboratorietekniker Audrey Svanhild Meredith-Owens (30.10.1927–), datter av major John George Meredith-Owens og Åsta Slagsvoll, ekteskapet oppløst 1964; 3) 1965 med fysioterapeut Märta Merete Ræstad (25.11.1918–), datter av dr.juris. Arnold Christopher Ræstad (1878–1945) og Märta Alexandra Marie Pauline Stjernstedt (1882–1969). Sønnesønn av Ole Olsen Malm (1854–1917); søstersønn av Jacob S. Worm-Müller (1884–1963).

Ole J. Malm var overlege i kirurgisk patofysiologi ved Ullevål sykehus. Han var også kjent for sitt motstandsarbeid under den annen verdenskrig, da han en tid var generalsekretær i Hjemmefrontens koordinasjonskomité.

Malm tok examen artium på latinlinjen ved Vestheim skole og var russeformann i Oslo 1929. Han ble cand.med. 1937 og hadde sine første yrkesaktive år i Fauske, som kirurg på Aker sykehus og som hospitant ved Norges veterinærhøgskole. Hans kirurgiske utdannelse ble imidlertid avbrutt under den annen verdenskrig. Han deltok som lege under kampene i 1940, og etter en forespørsel fra Hans Jacob Ustvedt ble han sterkt involvert i organiseringen av legenes motstandskamp i Yngre Legers Forening. Under dekke av å arbeide med en fiktiv doktoravhandling om bensykdommer besøkte han alle landets sykehus.

Malm ble en av initiativtakerne til Koordinasjonskomiteen (KK), et organ med representanter for de ulike yrkesgrupper for å samordne kampen mot nazifiseringen av yrkesorganisasjonene. Målet var å etablere et illegalt kontaktnett landet rundt. Han satset på et system der motstandsforbindelsene rundt om i landet hadde et godt yrkesmessig alibi. Fra høsten 1941 ble han leder av sekretariatet i KK. Mye takket være ham holdt dette nettet så godt som det gjorde.

Høsten 1942 deltok Malm i redningen av en rekke norske jøder over til Sverige. I den forbindelse ble et jødisk ektepar plassert hos hans far. Ekteparet ble senere arrestert og oppgav da vertens navn. Ole J. Malm kom seg i sikkerhet i Sverige, men det visste ikke faren. Da han så ble arrestert, tok han sitt eget liv for ikke å risikere å røpe noe om sønnens aktivitet.

Malm var 1943–44 sekretær ved Helsedirektørens kontor i London, og 1944 ble han leder for sambandskontoret ved legasjonen i Stockholm.

Etter krigen ble Malm ansatt som assistentlege ved Ullevål sykehus. 1946 reiste han til USA, hvor han arbeidet ved Rockefeller Institute Hospital og Donald D. Van Slykes laboratorium i New York. Året etter var han tilbake på Sentrallaboratoriet ved Ullevål som avdelingslege og ble 1949 godkjent som spesialist i klinisk biokjemi. 1953–58 var han igjen i USA som Associate Research Professor ved det kirurgiske forskningslaboratorium ved Medical College of Virginia i Richmond. 1959–61 var han sjef for Metabolism Division ved Walter Reed Army Hospital i Washington, D.C.

Malm tok den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo 1960, og året etter ble han avdelingslege ved Ullevål sykehus. To år senere ble han overlege samme sted, 1964–80 som professor. Han introduserte kirurgisk patofysiologi i norsk medisin, noe han lyktes svært bra med takket være sin allsidighet både faglig og menneskelig, kombinert med usedvanlige pedagogiske evner.

Malm introduserte laboratoriebasert intravenøs væske- og elektrolyttbehandling og parenteral ernæring (ernæring gitt rett i blodbanen) i kirurgiske og medisinske klinikker i Norge. Han etablerte videreutdanningskurs for leger i “Pre-, per- og postoperativ behandling”. November 1963 var han primus motor i den første nyretransplantasjon i Skandinavia. Fra 1981 var han konsulent i Forsvarets Sanitet. Her arbeidet han med å kartlegge påkjenninger i krig med sikte på trygderettigheter.

Ved siden av medisin “har musikken og mitt flygel vært livsnødvendigheter”, sa Malm selv. Denne interesse, som han delte med sine foreldre og sin farfar og farmor, oppstod tidlig. I tillegg til at han var en dyktig pianist, skaffet han seg også omfattende teoretiske kunnskaper innenfor musikken.

Ole J. Malm ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1976, og han var æresmedlem i Norsk kirurgisk forening.

Verker

  • Calcium requirement and adaptation in adult men, dr.avh., 1959
  • Gjenoppliving (sm.m. A. Skulberg), 1983
  • Klinisk ernæring. Grunnlaget for parenteral og enteral ernæring i klinisk medisin, symposium i Oslo 19.3.1982 (symposieleder O. J. Malm, red. S. Frøland), 1983
  • medarb. i Det glemte kompani. 2. Bergkompani og frigjøringen av Finnmark, 1983
  • Flyvåpenets bakkemannskaper på kontinentet 1944/45. I kamp for Norge (sm.m. A. Lønnum og W. Mohr), 1985
  • red. Forsvarets Sanitet. 50 år under felles ledelse, 1991

Kilder og litteratur

  • Stud. 1929, 1954
  • “Vi intervjuer Ole Jacob Malm”, særtrykk av TNLF nr. 9/1964
  • “Forslag om utnevnelse i Den Kgl. St. Olavs Orden av professor dr.med. Ole Jacob Worm-Müller Malm”, 26.11.1975
  • “Musikk, medisin og medisinere”, i TNLF nr. 30/1993
  • biografi i NL, bd. 4, 1996
  • M. N. Cohen: A Stand against Tyranny. Norway's Physicians and the Nazis, Detroit, Michigan, 1997
  • “Hjemmefrontleder og legepioner”, i Aftenp. 21.12.2000
  • HEH, flere utg