Ole Dehli var formann i Norges Kooperative Landsforening fra stiftelsen 1906 til 1919, og regnes som den mest fremtredende blant grunnleggerne av det moderne forbrukersamvirket i Norge.
Dehli vokste opp på slektsgården Dæli i Furnes. Etter examen artium 1871 begynte han på jusstudiet og ble cand.jur. 1875. Han ble advokatfullmektig samme år, overrettssakfører i Kristiania 1876 og høyesterettsadvokat 1879. Hans advokatforretning ble imidlertid etter hvert en bigeskjeft i forhold til det arbeid han nedla for samvirkebevegelsen.
I 1880- og 1890-årene deltok han aktivt i den offentlige debatt både i Studentersamfundet og Kristiania Arbeidersamfund. I begge forsamlinger innehadde han i en periode formannsvervet. Han representerte Venstre i bystyret i Kristiania 1896–1901; de to siste årene var han også viseordfører. I politikken markerte han seg særlig ved sitt engasjement for sosialpolitiske spørsmål.
Som formann i Arbeidersamfundet 1893 møtte han motbør fra den nye og klassebevisste arbeideropposisjonen. Dehli trakk seg skuffet ut av dette arbeidet og viet seg fra nå av til arbeidet for å fremme samvirkealternativet i det sosiale og økonomiske reformarbeidet. Med stipend fra Indredepartementet foretok han 1892 en lengre studiereise til Storbritannia og USA for å studere arbeider- og sosiallovgivning. Under oppholdet i Storbritannia fattet han særlig interesse for det engelske forbrukersamvirket. Samvirkelagene der bygde på de såkalte Rochdale-prinsippene, som var et sett av forretningsregler og idealer som syntes å være fornuftige og vellykkede.
Da Dehli kom hjem, kastet han seg inn i en aktiv agitasjon for et forbrukersamvirke som bygde på demokratisk organisering, kontanthandel, fordeling av overskudd etter kjøp, politisk nøytralitet, samarbeid mellom samvirkelag og kooperativt opplysningsarbeid. 1894 tok han initiativ til dannelsen av Kristiania Kooperative Selskab (senere Oslo Samvirkelag, nå Forbrukersamvirket Øst). Dehli ble lagets første formann og måtte forsvare virksomheten mot mange og forbitrede angrep fra de private kjøpmennene i byen. Han reiste også mye rundt, særlig på Østlandet, og agiterte for samvirkeorganisering på grunnlag av Rochdale-prinsippene.
Tidligere samvirketiltak i Norge hadde ofte opphørt på grunn av kreditthandel og dårlig organisering. Nå ville Dehli bygge opp et mer profesjonelt og forretningsmessig sunt forbrukersamvirke. Dette skulle utvikles gjennom et nært samarbeid mellom landets samvirkelag. Han gjorde flere forsøk på å danne en landsforening, men arbeidet førte ikke frem. Først 1906 lyktes det ham å realisere sin kongstanke, å stifte Norges Kooperative Landsforening, NKL.
Landsforeningen hadde to formål – å fungere som en fellesforening for landets samvirkelag og være et felles import- og grossistledd for medlemslagene. Grossistvirksomheten tok til 1907, men til å begynne med var det helst samvirkelag på Østlandet som kunne dra nytte av virksomheten. Men etter at NKL opprettet filiallagre flere andre steder i landet, økte det forretningsmessige samkvemmet.
Dehli var landsforeningens formann fra starten og frem til 1919. I løpet av disse årene arbeidet han utrettelig for landsforeningens videre utvikling. NKL startet egenproduksjon av husholdningsvarer og bygde opp juridisk og økonomisk ekspertise som skulle komme medlemslagene til gode. Dessuten samarbeidet landsforeningen med forbrukersamvirket i de andre nordiske landene og internasjonalt gjennom Den internasjonale kooperative allianse, ICA.
Dehlis juridiske kompetanse og store innsats for forbrukersamvirket gjorde at han ved flere anledninger ble brukt til offentlige oppdrag innen sosiallovgivning. Han var formann i komiteen som 1903 utarbeidet forslaget til Lov om arbeidsformidling (vedtatt 1906). Senere var han medlem av Arbeiderkommisjonen av 1918, som hadde til oppgave å utrede spørsmålet om arbeidernes andel av bedriftenes utbytte og deltakelse i bedriftenes ledelse. Han hadde også flere styreverv i tilknytning til arbeider- og samvirkebevegelsen, bl.a. som formann i direksjonen i Kristiania Arbeiderbank 1899–1910 og deretter direksjonsformann i NKLs nyopprettede sparekasse.
Dehli fremstår som en typisk representant for en radikal og sosialliberal holdning til tidens store sosiale og økonomiske utfordringer. Hans store livsprosjekt var et sterkt, partipolitisk uavhengig og frivillig økonomisk samvirke mellom forbrukere fra alle lag av folket.
Hans hustru Maria Dehli var i mange år aktiv i Norske Kvinners Sanitetsforening, og for sin innsats der fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull 1913.