Faktaboks

Olav Strøm
Olav Johannes Strøm
Født
25. september 1866, Grue, Hedmark
Død
25. august 1963, Kvinesdal, Vest-Agder
Virke
Sosialistagitator og fagforeningsleder
Familie
Foreldre: Furér og arbeidsformann Ole Olsen Strøm (f. 1830) og Johanna Bergersdatter Dahler (f. 1845). Gift 1) 31.10.1896 i Kristiania med Karen Pedersdatter Sagstuen (f. 12.4.1875), datter av dagarbeider Peder Knudsen Sagstuen (f. 1830) og Ingeborg Olsdatter (f. 1831), ekteskapet oppløst; 2) 2.4.1918 i Vardø med Eva Larsine Mathilde Johannessen (f. 27.1.1892), datter av gårdbruker Johannes Johannessen Moldvik (f. 1849) og Marie Johanne Johannesdatter (f. 1859). Svoger til Kristofer Hansteen (1865–1906).

Olav Strøm var en av 1880- og 1890-årenes mest aktive sosialistiske agitatorer i Norge, og hans innsats for å organisere ufaglærte arbeidere var enestående. Han tok initiativ til stiftelsen av Norsk Arbeidsmandsforbund og var forbundets første formann.

Strøm vokste opp i Elverum. 15 år gammel ble han anleggsarbeider, og senere var han blant annet bakerlærling og teglverksarbeider i Kristiania. Der ble han 1885 medlem av den nystiftede Socialdemokratiske Forening og dannet selv 1886 sin første fagforening, Teglverksarbeidernes Forening. Han ble også foreningens formann.

Olav Strøm var den første omreisende sosialistiske agitatoren blant anleggsarbeidere og løsarbeidere. Siden agitasjonsarbeidet var ulønnet, måtte han selv arbeide på vei- og jernbaneanleggene. Forholdene der har han levende beskrevet i sine mange reiserapporter til avisen Social-Demokraten. Både muntlig og skriftlig var han en dyktig agitator, som kunne forene håp og idealer med malende beskrivelser av elendige arbeids- og leveforhold. Han holdt også glimrende 1. mai-taler, hvor hans visjoner kunne komme til sin fulle rett: “Den 1ste maj er i første række en dag til kamp, en stor og skjøn kamp, fordi den rejser retsfølelsen og dermed menneskene moralsk. Rejser menneskenes og vore samfunds moralske forpligtelse til at beskytte den svagere mod overgrep,” proklamerte han 1894 med typisk sosialdemokratisk 90-tallsretorikk.

Strøm var også en dyktig organisator og stiftet en lang rekke parti- og fagforeninger. Riktignok forsvant de fleste igjen etter kort tid, enten det skyldtes lav interesse, at ufaglærte arbeidere ofte skiftet arbeidsplass eller at de ikke hadde samme maktmidler som de faglærte arbeiderne med sin spesielle kompetanse.

For de ufaglærte arbeiderne, enten som anleggsarbeidere på landet eller som løsarbeidere i byene, uten spesielle maktmidler på arbeidsplassene, var politisk vedtatte lover spesielt viktige. Dette var nok en av grunnene til at Strøm engasjerte seg minst like mye i politisk som i faglig virksomhet. Han var en tid ekspeditør i Social-Demokraten, og 1893–94 var han Arbeiderpartiets første lønnede sekretær.

1895 stod Strøm bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, det nåværende Norsk Arbeidsmandsforbund. Han ble forbundets første formann, et verv som 1899 ble omdannet til en stilling som fastlønnet forretningsfører. Typisk nok var hele forbundet en periode kollektivt tilsluttet Arbeiderpartiet.

Under Strøms ledelse vokste forbundet til en stor og samlende organisasjon for alle ufaglærte. Forbundet var hans fortjeneste og livsverk. Med sin tendens til egenrådighet var han ikke like populær hos alle, og da det ble påvist underskudd i forbundets kasse, mistet han 1903 formannsvervet og ble politianmeldt for underslag. Etter sonet dom virket han igjen i noen år som agitator, og 1911 ble han foreslått som sekretær i forbundet, men ble ikke valgt. Senere bosatte han seg i Nord-Norge, hvor han drev med ulik virksomhet innen handel og forsikring. Som omreisende selger kom han til slutt til Kvinesdal, der han som 70-åring slo seg ned for godt.

Selv om Olav Strøm sluttet å engasjere seg i fagbevegelsen, var han hele resten av livet politisk engasjert både i DNA og senere i NKP. Han satt i Lemvik herredsstyre 1918–21 og var også aktiv i Kirkenes og Bjørnevatn. Så sent som i 1950-årene engasjerte han seg aktivt i kampen mot atomvåpen. Strøm var gjennom hele livet en utpreget lokal aktivist.

Kilder og litteratur

  • K. Odlaug: Norsk Arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, bd. 1, 1955
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • diverse presseklipp i AAB