Olav Rytter

Filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Foreldre: Forfatter og oversetter Henrik Rytter (1877–1950) og Maren Ovidia Olsen (1877–1972). Gift 1) 1928 med stud.philol., senere lektor Dagny Jørgine Sausjord (15.9.1903–1981), datter av kjøpmann Samson Sausjord (1876–1931) og Anna Jacobsen (1875–1912), ekteskapet oppløst 1945; 2) 1948 med Hanne Bull f. Stang (29.10.1915–), datter av høyesterettsjustitiarius Emil Stang (1882–1964) og Fredrikke Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961?), ekteskapet oppløst 1970; 3) 1974 med hustru nr. 1.

Olav Rytter ble som radiomann landskjent for sin deltakelse i sendingene fra London under den annen verdenskrig. Etter mange år i FN-systemet etter krigen kom han 1963 hjem for å bli den første redaktør av nynorskavisen Dag og Tid.

Rytter vokste opp i Kristiania. Som sønn av den store språkkunstneren Henrik Rytter var han eslet til filolog, og etter examen artium på latinlinjen 1921 studerte han indisk og klassiske språk ved universitetet, men valgte slavisk som tema for magistergraden 1931 etter et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. 1933–35 var han lektor i norsk i Warszawa og kom hjem som ekspert på Mellom-Europa. I denne egenskap ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet til han 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Her gikk han sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche inn i radioens ekspanderende nyhetstjeneste i disse kritiske førkrigsår, da stoff om Tsjekkoslovakia var særlig etterspurt.

Rytter satt i studio ved krigsutbruddet søndag 3. september 1939 og gav denne meldingen kl 12.04: “Oslo. På grunn av en alvorlig begivenhet, som er alvorlig ikke minst for våre sjøfolk, er vi nødt til å bryte sendingen” – hvoretter han refererte Storbritannias krigserklæring, midt under høymessen. 9. april 1940 var han sammen med Øksnevad til stede under stortingsmøtet på Hamar. NRK fikk ikke lov til å referere. Møtet ble brutt av meldinger om tysk fremrykking, hvoretter representantene styrtet på dør i panikk. Rytter bet seg merke i Øksnevads replikk: “Aldri har jeg sett Stortinget så beslutningsdyktig!”, men han holdt utad på at statsmaktene var helt på høyden i disse krisedager. Etter forgjeves å ha forsøkt å få både dem og generalstaben til å gi radiomeldinger til offentligheten, drog Rytter etter avtale med sin sjef til Sverige og derfra videre på spesialoppdrag til London.

BBC hadde allerede 9. april begynt å sende nyheter på norsk, men så ensidig preget av britisk propaganda at de fra norsk side ble ansett som skadelige. Øksnevad satset på at Rytter ville kunne rette opp dette. Han fikk da også straks ved ankomsten til London innpass i BBC og sluttet seg til den lille norgesavdelingen, som mer enn gjerne tok imot “a voice from Norway”. Rytter holdt sin første tale i BBC 19. april, og i ukene som fulgte, gjorde han alt for å holde motet opp hjemme: “Kjære landsmenn i dei okkuperte områda. Hald ut, roleg og tappert. Enno held gamle Noreg stand. Om ikkje lenge vil den djerve norske heren og dei britiske og franske herstyrkane rykke inn og fri dykk ...” (20. april 1940). 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen naken” så lytterne gråt åpenlyst.

Rytters misjon ved BBC viste veien for det videre samarbeidet mellom norsk og britisk kringkasting, som fra høsten 1940, da også Øksnevad ankom London, fikk permanent form. Ordningen gikk ut på at NRKs medarbeidere i eksil ble gitt adgang til BBCs utenlandssendinger med delansvar for stoffet fra og om Norge, dog under full britisk militær og politisk sensur. Rytter ble en skattet medarbeider, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge. Hans beste “news talks” er samlet i boken Frå Nybergsund til Honnørbrygga (1946), en klassiker i okkupasjonslitteraturen.

Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han 1948 reiste tilbake til Praha, nå som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Etter å ha fått fast stilling i FN, ble han 1953 sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran, og fra 1959 med tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. I disse årene ute gjennomførte han flere oversettelser av klassiske tekster for Det norske Samlaget: Xenophons Anabasis, Pusjkins Jevgenij Onegin og Boris Gudonov, Rigveda m.fl., alle med utførlige innledninger.

Fra Kairo søkte Rytter kringkastingssjefstillingen etter Kaare Fostervoll 1961, men nådde ikke opp. Da han kom hjem som FN-pensjonist 1963, ble han i stedet redaktør, og etter ett år utenriksmedarbeider, for det nystartede nynorskbladet Dag og Tid. Han viste i disse årene en venstreorientert dreining og skrev den første norske debattboken om Vietnam 1965, og han lot seg også velge til formann i foreningen Norge ut av NATO. I forbindelse med den sovjetiske innmarsjen i Praha 1968 skrev han på rekordtid den høyaktuelle Det tsjekkoslovakiske drama.

Tross det politiske engasjement lå Rytters hjerte i filologien. På sin 80-årsdag donerte han sin store samling av slavisk litteratur til Slavisk-baltisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Verker

  • Alois Jirasek. Ein karakteristikk med hovudgrunnlag i Husitt-trilogien, mag.avh. UiO, 1931
  • Slavisk målreising. Upphavet til dei moderne slaviske litteraturmåla, 1934 (ny utg. 1971)
  • Frå Nybergsund til Honnørbrygga. Innlegg og inntrykk på vegen fram, 1946
  • Vietnam i går, i dag – og i morgon?, 1965
  • Det tsjekkoslovakiske drama, 1968

Kilder og litteratur

  • H. Rytter: Frå Nybergsund til Honnørbrygga, 1946
  • Stud. 1921, 1971
  • H. F. Dahl: Dette er London, bd. 2 i NRKs historie, 1978
  • HEH,1979 og 1984
  • M. H. Sandberg: Reform, intervensjon, normalisering. Norske reaksjoner på dramaet i Tsjekkoslovakia 1968, h.oppg. UiO, 2003
  • NRKs klipparkiv

Portretter m.m.

  • Tegning (halvfigur) av Gösta Hammarlund, 1964; gjengitt i Dagbl. 16.5.1964

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.