Faktaboks

Olav Magnusson

Óláfr Magnússon

tidligere kalt Olav 4.

Født
1098
Død
22. desember 1115, Nidaros (nå Trondheim)
Levetid - kommentar
nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent
Virke
Konge
Familie

Foreldre: Kong Magnus 3. Olavsson Berrføtt (1073–1103) og Sigrid, datter av Sakse i Vik.

Halvbror av kongene Øystein 1. Magnusson (ca. 1088–1123), Sigurd 1. Magnusson Jorsalfare (ca. 1090–1130) og Harald 4. Gille (ca. 1102–1136).

Mynt med Olav Magnussons navn
Mynt (brakteat) med Olav Magnussons navn så vidt synlig i kanten.
Mynt med Olav Magnussons navn
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Olav Magnusson konge i Norge i perioden 1103–1115. Han var sønn av Magnus Berrføtt og Sigrid Saksedatter fra Vik (Saksvik). Han ble ved farens død tatt til konge sammen med sine eldre brødre, Øystein og Sigurd Jorsalfare. Olavs tredjepart av riket ble imidlertid styrt av Øystein og Sigurd i fellesskap, for Olav var bare barnet da faren ble felt. Han var konge av Norge i 12 år, men satte ikke som sine brødre varige spor etter seg.

Norsk konge

Kildene forteller at de tre brødrene, ofte kalt Magnussønnene, tok bort mange tyngsler og pålegg som konger og jarler hadde lagt på folket. Brødrene snudde trelldom til frihet og ble derfor godt likt av både allmue og stormenn.

I Frostatingsloven finner vi gjengitt rettarbøter som Olav gav sammen med sine brødre: De avskaffer alle krav om årlige gaver og avgifter av gårdsbruket og alle krav om landøre til kongen. Om utleg mann arver, skal nærmeste arving ha arven, ikke kongen. Og om han kommer hjem og får sin fred igjen, skal han ha arven selv. Enhver har frihet til å fare av landet, hvor hen han vil. Jordgravd gods tilfaller finneren, men jordeieren skal ha landnåm. Bønder skal ikke ha plikt til å reise hus på kongens gårder.

Rettarbøtene må være utstedt tidlig i brødrekongenes regjeringstid, sannsynligvis forut for Sigurds jorsalferd. Dette innebærer samtidig at Olav ikke kan ha hatt personlig innflytelse på innholdet i rettarbøtene.

Kildene har få opplysninger om Olav Magnusson. De har derimot mye å fortelle om Sigurds jorsalferd, og det understrekes samtidig at kong Øystein gjorde mye nyttig for landet de tre årene hans bror var på reise. Han bygde kirker, en skansevoll, skip og havn. Munkeliv på Nordnes ble grunnlagt, og Øystein reiste også en stor hall i Bergen, det staseligste trehus som så langt var blitt bygd i Norge. I skarp kontrast til dette er «Olav var da tolv år gammel» alt som står om yngstebroren da Sigurd Jorsalfare ankom Norge. Olav kan således ikke ha vært sentral i utøvelsen av styret i den tredelen som var tilfalt ham ved kong Magnus’ død.

«Då Jorsal-Sigurd kom attende til landet, styrde dei tre brørne og skifte landet mellom kvarandre. Kvar av dei hadde si hird.» Disse opplysningene er blitt tolket dit hen at Olav nå selv overtok styringen i sin tredel av riket. Den unge kongen var høy og slank, vakker å se til, gladlynt, omgjengelig og vennesæl. Det var Øystein og Olav som var mest samrådde av brødrene, men noen konfrontasjoner med Sigurd, slik Øystein hadde, ser det likevel ikke ut til at Olav har hatt. På bakgrunn av de få opplysningene vi har, må vi kunne slå fast at Olavs forhold til sine samkonger var uten større konflikter og konfrontasjoner. «Sønene til kong Magnus var alle vakre og gløgge, rolege og fredsame med undermennene sine. Det er mykje godt og dyrverdig å seia om dei, men Olav fekk altfor lita tid, for han levde ikkje lenger enn tolv vintrar etter farens død.»

I 1115 fikk kong Olav en sykdom som endte med hans død. Han ble bare 17 år gammel, og sagaene forteller at det var stor sorg etter ham.

Nummer i kongerekken

Olav er ikke regnet med i den offisielle kongerekken. Han ble tidligere regnet som Olav 4., men mistet plassen ved tronskiftet i 1957, da Olav 5. ble konge. Olav Håkonsson (død 1387) ble tidligere regnet som Olav 5., men fra 1957 regnes han som Olav 4., mens Olav Magnusson altså er uten kongenummer.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • H. Koht: biografi i NBL1, bind 10, 1949
  • K. Arstad: biografi i NBL2
  • Heimskringla
  • Tjodrek munk. Soga um dei gamle norske kongane, fra latin ved Eiliv Skard, Norrøne bokverk 29, 1932
  • Ågrip or Noregs kongesoger, oversatt av Gustav Indrebø, Norrøne bokverk 32, 1973
  • Morkinskinna. Norske kongesoger 1030–1157, oversatt av Kåre Flokenes, Hafrsfjord 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg