Som designer og møbelfabrikant er Olav Hødnebø først og fremst kjent for sin evne til å kombinere tradisjonell møbeldesign med etterkrigstidens krav til funksjonalitet og soliditet. Dette resulterte i møbelkolleksjoner som fikk et varig marked basert på form, kvalitet og en kjøpesterk forbrukergruppe.
Hødnebø vokste opp i Risør, der hans far startet egen snekkerforretning 1904 og underviste som tegnelærer ved den tekniske aftenskolen. Farens snekkerverksted ble en betydelig leverandør av møbler til bedrestilte familier i inn- og utland. Bedriften hentet sin inspirasjon fra europeisk håndverkstradisjon med fokus på kvalitet og varige verdier. Olav Hødnebø gikk på middelskolen i Risør og deretter i snekkerlære hos sin far, hvor han tok mesterbrev 1941. Deretter gikk han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, hvor han tok eksamen 1945. Samme år ble han opptatt i farens forretning som medeier; bedriften skiftet da navn til Stian K. Hødnebø og Sønn's Møbelfabrikk.
Olav Hødnebø representerer den nye generasjon interiørarkitekter som etter krigen bidrog til å utvikle bruksmøbler for det nye og funksjonelle hjem. Med snekkerfaget som bakgrunn kombinerte han tradisjonell møbeldesign med tidens krav til rasjonalitet og funksjonalitet. Han ønsket å gjøre det norske hjem til et harmonisk og funksjonelt sted å bo, der interiøret ikke lenger skulle preges av de tunge og gedigne former. Moderne møbler skulle være bruksgjenstander, samtidig som de skulle skape trivsel og hygge i hjemmet, noe som stilte store krav til håndverksmessig kvalitet og soliditet. Det resulterte i mange nye produkter som bar tidens umiskjennelige trekk, men som også bar i seg tradisjonell møbeldesign fra landsdelen.
Hødnebø utviklet farens snekkerforretning til å bli en av landets første designbaserte møbelfabrikker. På utstillinger ble Hødnebøs produkter flere ganger premiert og høstet rosende omtale. Produkter fra bedriften ble eksportert til Amerika og Europa. I samarbeid med FORUM i Oslo ble møbler fra Hødnebø sendt ut til norske utenriksstasjoner for å representere det beste innen norsk design og møbelhåndverk.
Hødnebø ønsket imidlertid ikke at bedriften skulle vokse seg for stor. Dette forklarte han på sin egen måte: “Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten.” Under dette mottoet lå det nok et ønske om å leve det gode liv og følge sine egne veier. Hans store pasjon var seiling og seilbåter. Sammen med ingeniør Rolf Endre Pedersen tegnet og konstruerte han en seilbåt på 22 fot, som han gav navnet Viben. Prototypen stod ferdig 1968, og i alt ble det produsert 11 regattaseilbåter ved bedriften.
Hødnebøs valg gir også en forklaring på at fabrikken ikke gikk inn på markedet for industriell masseproduksjon. I stedet valgte han en nisje innen møbelmarkedet basert på tradisjonelt møbelhåndverk som kombinerte empirens enkle og klassisk stil med funksjonalismens letthet og eleganse, beregnet for den kjøpesterke forbruker. Hødnebø-navnet ble et begrep i dette markedet, der valget ofte stod mellom Hødnebø-møbler eller møbler tegnet av Alf Sture.
Hødnebø var ikke nyskapende i sin design. Produkter fra denne perioden er modeller som Bjerkholm og Nørholm, laget i flammebjerk, og som fortsatt hører til bedriftens mest populære produkter. Dette stilvalget var i tråd med tidens noe nostalgiske behov for å ta vare på gammel form, og en reaksjon mot 1950- og 1960-årenes enkle og funksjonalistiske interiør- og møbeldesign.
Olav Hødnebø overlot bedriften til sønnene Stig og Dag Hødnebø 1984. Bedriften fikk navnet Hødnebø & Sønn AS. Gjennom 1980- og 90-årene utvidet bedriften sin virksomhet med fokus på merkevarebygging og eget salgsapparat gjennom konseptet Atelier Hødnebø, nå Hødnebø home.