Olaf Hassel

Amatørastronom. Foreldre: Bonde Hans Holkind Hassel (1861–1945) og Gina Martine Syversen (1864–1937). Gift 5.7.1947 med sydame Marie Kaja Iversen (8.10.1900–17.8.1964).

Olaf Hassel var en av Norges fremste amatørastronomer og kjent for oppdagelsen av en komet 1939 og en nova 1960.

Hassel var født døv. Etter å ha gjennomgått Kristiania offentlige skole for døve utdannet han seg videre ved selvstudium. Den sterke interesse for astronomi ble vakt i årene på døveskolen, og det var særlig Sigurd Einbus månedlige avisartikler om astronomi som bidrog til dette.

1919 oppdaget Hassel en komet, men han fikk ikke knyttet sitt navn til denne da den var allerede blitt rapportert av andre (Comet Bronson-Metcalf). Slik var det også med en nova 1920 og en annen komet året etter. Mellom skyer kunne han 16. april 1939 observere halen til en ny komet i stjernebildet Andromeda. På grunn av sitt handikap kunne Hassel ikke selv ringe Astrofysisk institutt i Oslo og melde fra om sin oppdagelse. Via omveier fikk han dagen etter gitt beskjed til Einbu, som igjen kontaktet observatoriet i København om den nyoppdagede kometen. Det viste seg imidlertid at to russere også hadde observert kometen, som dermed fikk navnet Jurlov-Achmarof-Hassel.

Hassel arbeidet ved Meteorologisk institutt om dagen og var nordlysfotograf og stjerneobservatør om natten. For å komme seg opp til sine utallige nattlige observasjoner hadde den døve Hassel laget en innretning koblet til en vekkerklokke, som når den ringte, lot en pute falle over hodet hans. Like før morgengry 7. mars 1960 kunne Olaf Hassel se en ny nova. Fra København ble det bekreftet at Hassel var den første til å oppdage den, og den ble gitt navnet Nova Herculis 1960. For denne oppdagelsen fikk Hassel Fridtjof Nansens belønning og American Association of Variable Star Observers' plakett.

Hassels observasjoner av stjerner og kometer spenner over et tidsrom på over 50 år, bl.a. fotograferte han nordlys så lenge han levde. Hans viktigste arbeidsfelt var observasjoner av langperiodiske variable stjerner. I hele 26 år deltok Hassel med stor iver i Carl Størmers observasjoner av nordlys. Med stipend fra Nansenfondet utførte han også et omfattende arbeid med dybde- og temperaturmålinger i en rekke norske innsjøer. 1941–68 var Hassel ansatt ved Meteorologisk institutt i Oslo, fra 1954 som fullmektig.

Olaf Hassel var også sterkt engasjert i døvesaken og gjorde her en stor og uselvisk innsats. Han var formann i Drammen og Omegns døveforening 1941–42, og fra 1941 var han medlem av en rådgivende komité for den geistlige betjening av døve. Han var æresmedlem av Norsk Astronomisk Selskap fra 1969 og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1970.

Verker

  • “Dybdekarter over Eikeren og Fiskumvatnet”, i Norsk geografisk tidsskrift 1934, s. 27–29
  • “Luftspeiling i Øvre Eiker”, i Himmel og jord, 1939, s. 88f

Kilder og litteratur

  • “La Comète Jurlof-Achmarof-Hassel”, i Société Astronomique de France 19.5.1939, s. 193–201
  • “Nova Herculis 1960”, i Sky and Telescope nr. 414, 1960
  • E. Jensen: nekrolog i Astronomisk tidsskrift, nr. 3/1973
  • R. Guldal: artikkel om Olaf Hassel, i H. G. Lang og B. Meath-Lang: Deaf Persons in the Arts and Sciences. A Biographical Dictionary, Westport (Connecticut) 1995, s. 175–78

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.