Ola Fritzner var offiser og leder for Ordenspolitiet under den annen verdenskrig. Som medlem av NS og med kontakter i hjemmefronten spilte han et dobbeltspill, som etter krigen førte til at han kom under etterforskning for landssvik.
Fritzner ble født i Vennesla, men familien flyttet like etter til Skjeberg, der faren var blitt bestyrer for Hafslund chemiske Træmassefabrik. Etter examen artium på reallinjen på Vestheim skole i Kristiania 1916 tok han Krigsskolen, med eksamen fra øverste avdeling 1919, og Den militære høyskole 1921. Deretter tjenestegjorde han ett år i den franske armé. I 1920- og 1930-årene hadde han flere sivile gjøremål ved siden av offisersgjerningen, bl.a. som sekretær i Fedrelandslaget og totalisatorinspektør ved Bjerke Travbane i Oslo. Han ble utnevnt til kaptein 1936 etter å ha vært midlertidig i graden fra 1933. Ved opprettelsen av Statspolitiet 1932 underviste Fritzner de innkalte mannskaper i eksersis og våpenbruk. Under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 var han som politikaptein internasjonal observatør i samarbeid med bl.a. Jonas Lie.
Da krigen kom til Norge, var Ola Fritzner sjef for 1. divisjons befalsskole i Halden, en stilling han hadde hatt siden 1938. Under kampene våren 1940 deltok han i Østfold og ledet sin avdeling på en forbilledlig måte. Styrken ble etter noen dager beordret over til Sverige, men kunne etter noen tid returnere til Norge. 15. juli var Fritzner tilbake i Halden etter å ha avlagt æresord til tyskerne, slik alle offiserer ble oppfordret til å gjøre.
Da det etter hvert ble utlyst stillinger i politiet for personer med offisersbakgrunn, søkte Fritzner en slik stilling. På forhånd hadde han rådført seg med bl.a. Otto Ruge. 17. september 1940 ble Fritzner midlertidig stilt til disposisjon for Utrykningspolitiet. Etter å ha rådført seg bl.a. med Ingolf E. Christensen og Ruge, meldte han seg inn i NS 29. oktober 1940.
I årene som fulgte hadde Ola Fritzner flere stillinger i politiet og fikk etter hvert grad som politioberst og leder for Ordenspolitiet. I sin tjeneste kom han gjentatte ganger i konflikt med hirden, og han søkte målbevisst å motarbeide denne. Fritzner fikk gradvis en vanskeligere stilling. På mange måter ble han identifisert med okkupasjonsregimet, mens han på flere vis søkte å motarbeide det samme regime. Gradvis fikk han også kontakt med hjemmefronten. Ved de store arrestasjonsbølgene i annet halvår 1943 fikk han anmodninger om å hjelpe til med løslatelser. Gjennom sine nære kontakter i Gestapo var Fritzner trolig sterkt medvirkende til at bl.a. flere hundre studenter ble løslatt.
Sterke krefter innen NS var kritiske til Fritzner, samtidig som hans forbindelser til hjemmefronten ble stadig viktigere. Ved en anledning fikk han anmodning om å være med på å kidnappe gestapomannen Siegfried Fehmer. Tyskeren skulle bedøves og bortføres. Da Fritzner anså planen å være meget farlig med tanke på represalier, nektet han å medvirke. Episoden skulle vise seg å være avgjørende for Fritzner etter krigen. 5. august 1944 ble han arrestert av Gestapo mistenkt for dobbeltspill. Etter lange forhør ble han plassert på Akershus, der han ble sittende til frigjøringen.
Etter krigen kom Fritzner på ny i søkelyset grunnet sitt dobbeltspill. Han kom under etterforskning for landssvik og ble arrestert i begynnelsen av august 1945. Retten fant ingen grunn til å reise tvil om Fritzners nasjonale holdning, og han ble løslatt 17. september. Deretter begynte en langvarig kamp for rehabilitering og fortsatt tjeneste i forsvaret. Særlig episoden med Fehmer kom til å spøke i bakgrunnen. Fritzner ble 1949 utnevnt til major, men uten gradens lønn eller tjenestestilling. Året etter tok han avskjed som offiser.
1947–49 var Fritzner hjelpekorpssjef i Norges Røde Kors. Deretter drog han til USA, og tilbrakte så to år i Korea under Koreakrigen som Field Service Officer. Fra 1953 var han tilbake i Norge og arbeidet 7 år for Generalintendanten.
Ola Fritzner hadde flere internasjonale utmerkelser. Fra 1930-årene var han ridder av Dannebrogordenen, Svärdsorden og Finlands Vita Ros' orden, dessuten fikk han flere hederstegn og medaljer fra Røde Kors.