Odd Erling Melsom

Offiser, NS-politiker og journalist. Foreldre: Reisende Jens Melsom (1857–1919) og Ragna Otilie Norborg (1861–1952). Gift 1925 med Idunna Louise Marcussen (f. 27.5.1907), datter av ingeniør Marcus Marcussen (1869–1931) og Idunna Helsing (f. 1873).

Odd Erling Melsom var under okkupasjonen redaktør av Nasjonal Samlings partiavis Fritt Folk og av det kommissariske LOs avis Norsk Arbeidsliv. I etterkrigstiden var han redaktør av Folk og Land, ukeavisen for gamle NS-medlemmer.

Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1918 tok Melsom Krigsskolens øverste avdeling 1922 og tjenestegjorde som løytnant i Bergen 1922–23. Deretter gikk han over i journalistyrket og ble redaksjonssekretær i Hedemarkens Amtstidende 1923–30 (redaktør 1931). 1931–35 var han journalist i Østlendingen og 1935–37 redaktør i Hedmarks Fylkesavis, Frihetskampen og Ny Dag. De tre sistnevnte kan karakteriseres som nazi-orienterte. 1937–40 tjenestegjorde han igjen som offiser, bl.a. som kaptein i generalstaben.

I midten av 1930-årene tilhørte Melsom den venstreradikale NS-gruppen i Elverum-distriktet, som også omfattet folk som Oliver Møystad, Christian Astrup, Ørnulf Lundesgaard og Odd Fossum, alle senere med ledende roller i Quisling-regimet under okkupasjonen. Melsom selv fikk en ledende stilling i det kommissariske LO, særlig som redaktør av ukeavisen Norsk Arbeidsliv. På sitt største gikk den i et opplag på hele 300 000. Avisen ble organ for venstrefløyen innenfor NS, med front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere.

Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant “sosialistene” innenfor NS. Hans syn ble formulert på denne måten i en trykksak om LOs fremtidsmål: “[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning”.

Fra januar 1942 var Melsom presse- og opplysningssjef for LO og en tid også stedfortredende LO-landsleder og vikar for Odd Fossum. Fra mars 1944 og under resten av okkupasjonen var han sjefredaktør for NS' hovedorgan Fritt Folk. Også denne avisen gav han et mer venstreradikalt preg. Melsom stod ellers for en nasjonal selvstendighetslinje i NS, med liten sans for krefter her som sympatiserte med pangermansk ideologi.

1948 fikk Melsom en dom på 12 års tvangsarbeid for sin virksomhet under okkupasjonen. Fra 1958 til sin død 1978 var han redaktør av avisen Folk og Land. Folk og Land er organet for tidligere NS-medlemmer og stiller seg kritisk til rettsoppgjøret og den akademiske historieskrivningen om krigen og okkupasjonsårene. Melsom skrev også bøkene På nasjonal Uriaspost, Nasjonal Samling og fagorganisasjonen og Fra kirke- og kulturkampen. På en kompetent måte gjør han her rede for de landssvikdømtes historiesyn.

Verker

  • Ein Buch über Vidkun Quisling, 1941 (medforf.)
  • På nasjonal Uriaspost. Nødvendig supplement til okkupasjonshistorien, 1975
  • Nasjonal Samling og fagorganisasjonen, 1977
  • Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen, 1980

Kilder og litteratur

  • Ø. Sørensen: Hitler eller Quisling,1989
  • T. Pryser: Klassen og nasjonen,bd. 4 av Arbeiderbevegelsen i Norge,1988
  • T. Pryser: Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling,1991
  • Melsoms egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker) og hans artikler i Folk og Land

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.