Faktaboks

Odd Aukrust
Født
15. desember 1915, Tynset, Hedmark
Død
22. juni 2008, Oppegård, Akershus
Virke
Sosialøkonom
Familie
Foreldre: Landbruksskolebestyrer Lars Olsen Aukrust (1886–1965) og Louise Walmsnæss (1887–1973). Gift 1945 med Bjørg Marie Hessbak (30.12.1919–), datter av fabrikkeier Wilhelm Nicolai Hessbak (1890–1974) og Emma Størdahl (1898–1946). Bror av Kjell Aukrust (1920–2002); brorsønn av Olav Aukrust (1883–1929); fetter av Tor Aukrust (1921–2007).

Odd Aukrust var byråsjef, senere forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå i store deler av etterkrigstiden.

Som det fremgår av Kjell Aukrusts presentasjon av “Bror min” (der det riktignok er tatt visse dikteriske friheter), var Odd et typisk lyst hode som allerede fra barnsben av ble betraktet som et fremragende akademikeremne. Etter oppveksten i Alvdal og examen artium ved Orkdal landsgymnas valgte Odd Aukrust det nyopprettede sosialøkonomistudiet. 1941 forlot han Universitetet i Oslo med en av de aller sterkeste karakterer som noen gang er gitt til sosialøkonomisk embetseksamen.

Tidlig høsten 1945 gav Aukrust ut boken Hva krigen kostet Norge sammen med studiekameraten Petter Jakob Bjerve. Boken presenterte på en fortettet og svært aktuell måte synspunkter og tankemåter som preget gruppen av unge sosialøkonomer som på den tid var i ferd med å etablere seg som viktige premissleverandører for den økonomiske politikken. Denne boken gjorde Bjerves og Aukrusts navn kjent i de miljøene som sterkest interesserte seg for økonomisk-politiske spørsmål.

Etter krigen var Aukrust først byråsjef i Statistisk sentralbyrå (SSB). Her gjorde han et banebrytende arbeid i utviklingen av det norske nasjonalregnskapet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som han disputerte på 1956. I årene 1951–53 var han dosent ved Norges Landbrukshøyskole, før han 1953 ble forskningssjef i SSB. Denne stillingen (omdøpt til forskningsdirektør 1973) ble Aukrust sittende i til han gikk av med pensjon 1985.

I Aukrusts periode som leder av forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå foregikk det en omfattende utbygging av metoder og analyseredskaper. Mye av dette arbeidet gjorde bruk av avanserte matematiske og statistiske metoder. Aukrust kom selv ikke til å befatte seg med dette i særlig grad; han ble aldri noen tekniker i faget. Derimot gav han viktige bidrag og impulser innenfor forskning bl.a. på inflasjonsproblemene, økonomisk vekst og ressurs- og miljøøkonomi, i tillegg til det nevnte arbeidet med nasjonalregnskapet. På disse og flere andre områder var veien kort mellom forskning og anvendelse, og Aukrust var ofte tidlig ute på områder som senere kom til å bli viet betydelig interesse av andre økonomer. Det som kjennetegnet ham som forsker, var hans brede orientering, hans sikre intuisjon i valg av temaer som hadde eller burde ha stor aktualitet, og hans enestående evne til å formulere sin innsikt klart og enkelt. Det siste kom særlig klart til uttrykk i hans fyldige sluttord i byråets årlige publikasjon Økonomisk Utsyn.

Aukrusts arbeid med inflasjonsspørsmål kom til å få en stor og svært direkte innvirkning på opplegget for inntektsoppgjørene. I 1950- og begynnelsen av 1960-årene stod det ofte strid om visse sentrale premisser for inntektsoppgjørene: hvordan lønns- og inntektsutviklingen hadde vært for ulike grupper i samfunnet, og hvilke prognoser for pris- og inntektsutviklingen man skulle ta utgangspunkt i foran oppgjørene. Langt på vei ble denne kimen til uenighet løst opp gjennom arbeidet til Det tekniske beregningsutvalg, etablert 1966 med Aukrust som formann. Beregningsutvalget kom årlig til å publisere tall som gav uttrykk for de “fakta” inntektsoppgjørene skulle ta utgangspunkt i.

Metodene og prinsippene for Beregningsutvalgets prognoser over pris- og lønnsutviklingen var frukter av arbeidet til et ekspertutvalg som var nedsatt 1965, også dette med Aukrust som formann. Inflasjonsmekanismene ble der analysert med utgangspunkt i sammenhenger og teoretiske forutsetninger som Aukrust tidligere hadde utviklet. Den nye teorien for prisutvikling – hovedkursteorien – ble ikke bare akseptert i norsk sammenheng, men den ble etter hvert skoledannende internasjonalt for hvordan prisproblemene i små økonomier ble oppfattet.

Odd Aukrust deltok gjennom sin yrkeskarriere i en lang rekke komiteer og utvalg, og han markerte klare standpunkter i den offentlige debatten omkring viktige samfunnsspørsmål. Dette gjaldt bl.a. EF-striden, der han tilhørte Nei-siden, og debatter om norsk jordbrukspolitikk.

Verker

  • Arbeidstjeneste. Folk og framtid (sm.m. T. Strand), 1939
  • Hva krigen kostet Norge (sm.m. P. J. Bjerve), 1945
  • Forelesninger om norsk jordbrukpolitikk, 2 bd., 1947
  • Nasjonalregnskap (dr.avh.), 2 bd., 1952–55, bd. 2 også utg. som Samfunnsøkonomiske studier nr. 4, 1955
  • Norges økonomi etter krigen, Samfunnsøkonomiske studier nr. 12, 1965
  • I sosialøkonomiens tjeneste. Streiftog i politikk og forskning, 1993
  • en lang rekke av Aukrusts viktigste arbeider for øvrig er gjenopptrykt i Økonomisk forskning og debatt. Utvalgte artikler 1942–1989, Samfunnsøkonomiske studier nr. 75, 1990

Kilder og litteratur

  • T. Bergh og T. J. Hanisch: Vitenskap og politikk, 1984
  • P. J. Bjerve: Økonomisk planlegging og politikk, 1989
  • O. Aukrust: Økonomisk forskning og debatt. Utvalgte artikler 1942–1989, Samfunnsøkonomiske studier nr. 75, 1990