O Ditlev-Simonsen

Skipsreder, idrettsutøver og -administrator. Foreldre: Skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen (1865–1960) og Magdalena Pedersen (1873–1920). Gift 1920 med Else Heyerdahl (16.11.1899–28.1.1985), datter av høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl (1867–1959) og Anna Wilhelmine Weidemann (1869–1956). Farbror til Per Ditlev-Simonsen (1932–).

Olaf Ditlev-Simonsen jr. var medinnehaver av en av Norges største rederivirksomheter. Han var aktiv idrettsmann, særlig innen bandy og seiling, og var Norges representant i Den internasjonale olympiske komité 1948–66 og formann i organisasjonskomiteen for de olympiske vinterleker i Oslo 1952.

Ditlev-Simonsen vokste opp som den nest eldste av 9 barn (derav fem sønner). Familien flyttet til Kristiania 1902, og etter eksamen fra Kristiania Handelsgymnasium 1917 begynte unge Olaf i familierederiet John P. Pedersen & Søn (se artikkelen om faren), hvor han senere ble medinnehaver. 1936 startet han også rederi under eget navn.

Det kan trygt sies at hele familien Ditlev-Simonsen (som også innbefatter familien Staubo) på mange måter har satt sitt preg på norsk skipsfart. Det er også betegnende at de fleste av dem har hatt mange fremtredende tillitsverv innen skipsfartnæringens organisasjoner. Olaf Ditlev-Simonsen jr. danner ikke noe unntak i så måte. Han innehadde gjennom årene en rekke verv med tilknytning til næringen, bl.a. som styremedlem i Norges Rederforbund og en tid formann i dets tekniske utvalg. Under den annen verdenskrig var han skipsfartsråd i Sverige og sjef for Nortraship der 1943–46, og 1945–49 var han formann i representantskapet i Det Norske Veritas.

Tross skolegang og en betydelig arbeidsinnsats var Olaf Ditlev-Simonsen engasjert i en rekke ulike idrettsaktiviteter fra sin tidligste ungdom og gjennom hele livet. Han ble medlem av Sportsklubben Ready allerede som 11-åring, og viste først interesse både for hoppsport og tennis, inntil han og hans brødre for alvor kastet seg over bandysporten, hvor de etter hvert kom til å skrive betydelige kapitler i den gamle 7-mannsbandyens historie. Her ble Olaf Ditlev-Simonsen norgesmester allerede 1913, litt over 16 år gammel, og han var med på å vinne NM hele 11 ganger frem til 1927. Også hans fire brødre var med på en rekke av disse mesterlagene, og i NM-finalen 1925 bestod Readys seierslag av fem brødre Ditlev-Simonsen pluss to “andre”. Alt i alt ble det 36 bandymesterskap på familien; den eldste av brødrene, Halfdan Ditlev-Simonsen (1894–1962), toppet listen med 13 gull.

Men det var ikke bare bandy som fenget Ditlev-Simonsen-brødrenes interesse. Bare 18 1/2 år gammel ble Olaf, sammen med Halfdan, tatt ut til å spille på fotballandslaget i kampen mot Danmark i København høsten 1915 (Norge tapte kampen 8–1; Halfdan scoret Norges eneste mål). I alt fikk Olaf spille fem landskamper i fotball.

Med sin interesse for sjø og skipsfart var det naturlig at Olaf Ditlev-Simonsen også ble en aktiv seiler. Gjennom flere år kunne han feire store triumfer i de aller største regattaene. 1930 seilte han sin båt Silja inn til seier i kamp om Kongepokalen, og han vant den ettertraktede Kattegatpokalen ikke mindre enn fire ganger – 1930 og 1934–36. Aller best husker man likevel innsatsen i de olympiske sommerleker 1936, da han som rormann seilte Silja inn til sølvmedalje i 8-meterklassen. I mannskapet hadde han bl.a. sin gamle klubbkamerat fra Ready, Jakob Tullin Thams. Også innenfor seilermiljøet satte Ditlev-Simonsen spor etter seg i organisasjonslivet, bl.a. som formann i Kongelig Norsk Seilforening 1947–49.

Ditlev-Simonsen hadde tillitsverv også innen andre deler av idretten. Han var i sin tid formann i Ready 1923–27, styremedlem i Norges Tennisforbund 1918–19, og bare 27 år gammel ble han styremedlem i Norges Fotballforbund, hvor han satt i fire år. Men hans navn vil først og fremst være uløselig knyttet til to store og spesielle verv i forbindelse med internasjonal idrett. 1948–66 satt han som Norges medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC), og 1952 var han den dyktige formann i organisasjonskomiteen for de olympiske vinterlekene i Oslo.

Disse oppgavene bidrog i høy grad til at han fikk et navn som vil leve lenge i norsk idrettshistorie. Vinterlekene i Oslo ble berømmet av alle for den prikkfrie gjennomføringen, og det skyldtes ikke minst lekenes øverste leder at omdømmet ble så godt. I IOC overtok Ditlev-Simonsen etter en annen skipsreder, Thomas Fearnley (som hadde vært medlem siden 1927), og da han trakk seg tilbake, hadde to betydningsfulle norske idrettsledere vært med på å forme den olympiske bevegelsen i hele 39 år. Ditlev-Simonsen overlot IOC-vervet til sin fetters sønn, Jan Staubo (1920–), som også har hatt sete i denne mektige organisasjonen i godt over 30 år.

For sin innsats ble Olaf Ditlev-Simonsen hedret med en lang rekke utmerkelser fra inn- og utland. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1947, ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1952, var kommandør av Finlands Lejons orden, de svenske Nordstjärneorden og Vasaorden, den italienske Fortjenstorden og den nederlandske Oranje-Nassau-orden, samt ridder av Dannebrogordenen.

Kilder og litteratur

  • Nordisk Familjeboks Sportlexikon, bd. 2, Stockholm 1939
  • HEH 1973
  • R. Bjørnskau: Ready fra A til Å, 1997

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.