Nini Haslund Gleditsch

Aktivist og fredsforkjemper. Foreldre: Skoleinspektør Johannes Emmanuel Haslund (1872–1956) og Aagot Mathilde Løken (1880–1949). Gift 1934 med sivilingeniør Kristian Gleditsch (1901–73).

Nini Haslund Gleditsch var aktiv i arbeiderbevegelsen og internasjonalt freds- og solidaritetsarbeid gjennom et langt liv. Hennes sterke og kompromissløse engasjement og hennes idealisme og lojalitet gjorde et sterkt inntrykk på de mange som møtte henne.

Nini Haslund var oppvokst i et småborgerlig miljø i Horten, men kom gjennom sin bror Fredrik Haslund (1899–1962) tidlig i kontakt med arbeiderbevegelsen og meldte seg inn i Arbeiderungdomslaget. Under et opphold i København 1927, hvor hun livnærte seg som snekkerlærling, kom hun med i Clarté-kretsen, et venstreradikalt politisk miljø som stimulerte hennes internasjonale orientering. 1930 flyttet hun til Oslo for å ta Norske Kvinners Nasjonalråds sosiale kurser, den første sosialskolen i Norge. Hun ble med i Arbeiderpartiets studentgruppe “Berget” og holdt bl.a. foredrag om så kontroversielle temaer som abortspørsmålet og retten til et “fritt kjærlighetsliv”. Nini Haslund Gleditsch var imidlertid aldri kvinnesakskvinne i snever forstand, men hun var overbevist om at veien til kvinnenes frigjøring gikk gjennom å omforme samfunnet i sosialistisk retning.

1931 meldte Nini Haslund seg ut av Arbeiderpartiet, og året etter ble hun medlem av den marxistiske gruppen Mot Dag, og hun arbeidet frem til 1936 – da medlemmene meldte seg inn i Arbeiderpartiet igjen – på heltid for gruppens forlag Fram. Der var hun bl.a. engasjert i utarbeidelsen av Arbeidernes Leksikon. I denne tiden tok hun også handelsskolen, fordi forlagsdriften krevde en med handelsbrev. Og det var det samme handelsbrevet Pax forlag ble stiftet på 1964; hun var med i det første styret for Pax sammen med Tor Bjerkmann og Arne Bjerring Hansen.

I Mot Dag traff hun sivilingeniør Kristian Gleditsch, som hun giftet seg med 1934. Sammen engasjerte de seg i Den norske Hjelpekomité for Spania, som ble opprettet for å støtte den spanske republikken etter at borgerkrigen brøt ut sommeren 1936. Juni 1937 drog Nini Haslund Gleditsch til Spania, og hun ble der til februar 1939. Det meste av tiden hadde hun ansvaret for å organisere den internasjonale hjelpen til barn i det midtre Spania. To–tre hundre barnehjem fikk mat og medisiner gjennom krigsårene, det ble levert tørrmelk til helsestasjonene og det ble bygd opp et eget barnesykehus. Haslund Gleditsch mottok sterke og avgjørende inntrykk under sitt opphold i det krigsherjede landet. For henne var frontlinjene klare: her stod frihet og demokrati mot fascisme og nazisme, og hun reagerte sterkt på det hun oppfattet som internasjonal unnfallenhet overfor Francos nasjonalister.

Etter sammenbruddet i Spania tidlig i 1939 kom rundt en halv million flyktninger over grensen til Frankrike, og Nini Haslund Gleditsch ble bedt om å gå inn i hjelpearbeidet for kvinner og barn i flyktningeleirene. I august 1939 drog hun tilbake til Oslo. Da tyskerne invaderte landet 9. april 1940, forlot Nini og Kristian Gleditsch straks hovedstaden for å følge regjeringen. Fra Åndalsnes til Tromsø var de med på transporten av gullet fra Norges Bank, rundt en tredel ble fraktet med skøyter til Tromsø. Fra Tromsø fulgte Nini Haslund Gleditsch regjeringen over til London, og hun arbeidet under hele krigen under Trygve Lie, først i Forsyningsdepartementet, så i Utenriksdepartementet, hvor hun hadde ansvaret for arkiv og kurerpost.

Den første etterkrigstiden opplevde Nini Haslund Gleditsch som litt av et antiklimaks, som litt tamt og stillestående og med politisk isolasjon. Hun var med i Spania-komiteen fra 1946, ivret sterkt for boikott av Franco-regimet, men ble presset ut da komiteen ble reorganisert 1950. Hun meldte seg igjen ut av Arbeiderpartiet da NATO-pakten ble undertegnet 1949, og var partipolitisk hjemløs til Sosialistisk Folkeparti ble stiftet 1961. I 1950-årene var hun også aktiv i organiasjonene Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund og Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet. Hun var med i redaksjonen av Kvinnen og Tiden fra 1953 til tidsskriftet gikk inn 1955.

Etter å ha vært hjemmeværende med barn i 1950-årene begynte Nini Haslund Gleditsch i Statistisk Sentralbyrå 1960; hun var førstekonsulent da hun gikk av for aldersgrensen 1978. Som pensjonist engasjerte hun seg sterkt i fredsarbeidet; hun var med på flere av fredsmarsjene etter NATOs såkalte dobbeltvedtak 1979 og var svært aktiv i Bestemødre mot atomvåpen.

Nini Haslund Gleditsch ble hedret med Humanistprisen 1991. Priskomiteen skrev i sin innstilling at prisen ble gitt i takknemlighet for et liv i kamp mot krig, klasseskiller og kvinneundertrykkelse og for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. 1995 takket hun nei til spansk æresstatsborgerskap, som ble tilbudt veteranene fra borgerkrigen for deres innsats mot Franco-regimet.

Verker

  • Norges hjelp til Spania: En orientering (sm.m. K. Gleditsch), 1938
  • Glimt fra kampårene (sm.m. K. Gleditsch), 1954
  • Vær utålmodig, menneske!, 1980

Kilder og litteratur

  • J. Stanghelle: Nini Haslund Gleditsch. Opprør. Ein biografi,1993

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.