Faktaboks

Nikolai Ramm Østgaard
Født
30. oktober 1885, Kristiania
Død
20. juni 1958, Oslo
Virke
Offiser og idrettsleder
Familie
Foreldre: Kjøpmann Einar Østgaard (1857–1907) og Karen Betzy Bredesen (1858–1938). Gift 22.7.1916 med senere hoffdame Ragni Gullichsen (7.3.1894–16.6.1956), datter av direktør Alexander Gullichsen (1865–1917) og Ines Brunila (1871–1956). Sønnesønn av Nikolai Ramm Østgaard (1812–73); svigerfar til Erling Welle-Strand (1916–).

Nikolai Ramm Østgaard ble som daværende kronprins Olavs idrettsinstruktør og senere adjutant en av tronarvingens nærmeste medarbeidere gjennom mer enn 40 år. Han var også en av Norges viktigste idrettsledere i mellomkrigstiden og de første etterkrigsårene og satte betydelige spor etter seg i internasjonalt idrettssamarbeid.

Østgaard vokste opp i Kristiania med fotball på løkka og skisport i Nordmarka. Som voksen ble han en fremragende idrettsmann – tre ganger norgesmester i fotball for Lyn og premiert i Holmenkollen i 50 km, kombinert og spesielt hopprenn. Etter examen artium på Otto Anderssens skole 1904 gjennomgikk han Krigsskolens begge avdelinger og ble premierløytnant 1908. Senere gjennomførte han også Statens gymnastikkskole. Ved siden av offiserstjenesten var han 1908–13 lærer i gymnastikk og matematikk ved folke- og middelskoler i Kristiania, bl.a. Hallings skole.

Kong Haakon ønsket en som kunne ta seg av kronprins Olav i hans fritid og drive all slags sport med ham. Rektor Sigurd Halling, som hadde vært kronprinsens private hovedlærer, anbefalte Østgaard, som fikk stillingen 1914. Østgaard sørget også for at den fremtidige konge ved siden av idretten fikk en innføring i norske samfunnsforhold. Den fysiske fostringen gav resultater: Kronprins Olav ble en god skihopper, med en 4. premie i hovedlandsrennet i Songebakken 1923 som beste resultat.

Østgaard kombinerte sitt arbeid for kongefamilien med fortsatt offiserstjeneste, fra 1921 ved Infanteriregiment nr. 4. Han ble kaptein 1921, major 1935 og oberstløytnant 1940. 1924 ble han utnevnt til adjutant hos kronprinsen. Stillingen utviklet seg etter hvert til å omfatte ledelsen av kronprinsens forvaltning, fra 1930-årene også driften av kronprinsfamiliens eiendom Skaugum i Asker. Som adjutant fulgte Østgaard kronprinsen og senere kronprinsparet ved alle offisielle anledninger, på utenlandsreiser og i pulk over Finnmarksvidda, gjerne sammen med sin kone Ragni, som var kronprinsessens hoffdame og nære fortrolige. Østgaard ledsaget kongen og kronprinsen under felttoget i Norge våren 1940 og under eksiloppholdet i Storbritannia 1940–45, samt på kronprinsens reiser under krigen til USA og Canada. Etter hjemkomsten til Norge 1945 ble han utnevnt til overadjutant hos kronprinsen og året etter til oberst.

Østgaard kom tidlig med i lederarbeid i idretten. Han var formann i i Kristiania skikrets (1909–10), Ski- og fotballklubben Lyn (1911–12), Foreningen til Skiidrettens Fremme (1925–27) og Norges Skiforbund (1927–30), samt visepresident i Det internasjonale skiforbund (FIS) 1928–34 og president 1934–51. Etter nesten 25 års frivillig og ubetalt tjeneste i FIS ble han hedret som ærespresident.

Hans høye anseelse blant utenlandske kolleger var fortjent. Oberst Østgaard var skisportens diplomat. Det krevdes nemlig slike egenskaper for å forene de nordiske lands ofte konservative syn på skisporten med de nye impulser fra Mellom-Europa som de alpine grener representerte. Hans erfaring gav ham også et videre syn på skisporten. I årene 1908–12 hadde han tilbrakt flere vintrer som skitrener i Mellom-Europa. 1913 var han fører for den norske skipatruljen som vant det militære løpet i Vogesene i Frankrike, og 1923, 1926 og 1929 fulgte han patruljen som ikke-deltakende leder.

De mest konservative norske skiledere hevdet at skisporten i Mellom-Europa var dominert av hotellinteresser; motstanden var stor mot alpine grener og mot olympiske vinterleker – man hadde jo Holmenkollrennene. Norge deltok i det første vinter-OL i Chamonix 1924 uten Norges Skiforbunds medvirkning. Til tross for flotte norske resultater holdt det hardt å få skiforbundet med på å delta i de neste lekene i St. Moritz 1928. På forbundets ting 1927 ble norsk deltakelse vedtatt med bare to stemmers overvekt; uten Østgaards innsats hadde det neppe blitt flertall. Østgaard ble deretter valgt til formann i Norges Skiforbund med sin offiserskollega Olaf Helset som viseformann.

Året etter ble Østgaard valgt til visepresident i Det internasjonale skiforbund. På FIS-kongresssen i Oslo 1930 ble slalåm og utfor formelt godkjent som vintersportsgrener. På kongressen 1934 gikk Østgaard inn for at skilærere ikke skulle betraktes som profesjonelle; han hevdet at de ikke var mer profesjonelle enn skiløpere som ble trent i månedsvis på statens bekostning. Dette ble også FIS' standpunkt, men først etter krigen gikk Den internasjonale olympiske komité med på at skilærere fikk delta i vinterlekene som amatører.

Østgaard ville også at Sovjetunionen og de østeuropeiske land skulle bli med i FIS. Hans linje var at politikk ikke skulle blandes inn i skiidretten, og han mente at skisporten kunne få betydning for det mellomfolkelige samarbeid. Etter at øst–vest-forbindelsen ble knyttet i Oslo 1949, var de internasjonale samarbeidsforholdene i skiidretten – i motsetning til en del andre idretter – ikke påvirket av den kalde krigen.

Nikolai Ramm Østgaard var høyt dekorert, med bl.a. storkors av St. Olavs Orden (1957), og han var bl.a. kommandør av Dannebrogordenen, den svenske Vasaorden og Finlands Vita Ros orden og ridder av den franske Æreslegionen. Østgaard ble aldri pensjonist. Han tjenestegjorde også etter tronskiftet høsten 1957, som overadjutant og sjef for H. M. Kongens adjutantstab fra 1. januar 1958, men døde i juni samme år.

Verker

  • Red. Märtha, Norges kronprinsesse 1929–1954. En minnebok, 1955
  • red. Olav, Norges konge, 1957

Kilder og litteratur

  • Stud. 1904, 1929, 1954
  • HEH, flere utg. 1930–55
  • E. Bergsland: minneord i Snø og Ski 1958
  • A. Lunn: minneord i The British Ski Year Book 1959
  • S. Bergman i B. Jensen (red.): Norges Skiforbund 75 år, 1983
  • J. Benkow: Olav – menneske og monark, 1991